Det kan synes som Senterpartiet har tatt til vettet, i alle fall for en stund. Ifølge VG sier partiet nei til akuttstans i Afghanistan-returene.
Dermed har ikke forslaget flertall i Stortinget, der både Ap og Sp måtte stemme for, hvis SV skulle få gjennomslag for sitt ønske om akuttstans. SV, MDG og Rødt har imidlertid foreslått en stans i returene da de ikke stoler på at sikkerheten rundt Afghanistan-returene er avklart. Dette forslaget står, men det skal gjennom en tidkrevende behandling i Stortinget.
Ifølge Nettavisen har også Ap fulgt samme linje som Sp, og sier nei til akuttstans.
EMA
Under folkevandringskrisen i 2015 kom det rundt 5.500 enslige mindreårige asylsøkere (EMA) til Norge, i fjor kom det 320.I 2015 utgjorde afghanere 65 prosent av EMA, per oktober i år utgjorde de 22 prosent (av totalt 174 EMA på årets første ti måneder). Flest så langt i år er fra Eritrea.
Gitt alle som kom høsten 2015 er det mange som denne høsten fyller 18 år, de er vurdert til ikke å ha et beskyttelsesbehov og skal dermed returneres. At mange fyller 18 år nå henger sammen med praksisen i asylregistreringen, da de fleste kommer uten identitetspapirer og dermed får ankomstdato som fødselsdato.
Som vanlig skaper retur av asylsøkere stor debatt – og særlig hvis vi snakker familier med barn eller unge mennesker. Et forslag på Stortinget ønsker stans i alle returer til Afghanistan. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) advarte i dag fra Stortingets talerstol mot å slutte seg til et slikt forslag:
«Et slikt vedtak vil kunne ha store uønskede konsekvenser. Det foreslåtte vedtaket innebærer for det første et markant skifte i hvilke type beslutninger som skal være gjenstand for politisk behandling. Men jeg frykter også at vedtaket åpner for økt asyltilstrømning til Norge, etter en periode med rekordlave ankomster, da Norge vil være det eneste landet i Europa – så langt vi vet – som vil stanse alle returer til Afghanistan.»
Listhaug viste til at Norge returnerer voksne (over 18 år), men ikke barn uten at de er i følge med foreldre eller har et omsorgstilbud. EMA mellom 16 og 18 år får en begrenset tillatelse som ikke gir grunnlag for varig opphold (som ble innført i 2009, av Stoltenberg II-regjeringen). Denne tidsbegrensede tillatelsen gis fordi det er vurdert at de mangler forsvarlig omsorg ved retur. Ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI) har 340 EMA fra Afghanistan fått en slik begrenset tillatelse hittil i 2017, mens 242 har fått beskyttelse eller opphold på humanitært grunnlag.
Les hele Listhaugs innlegg i Stortingets spørretime her
En kan jo bare tenke seg til hvilket signal det vil være om Norge skal stoppe all slik retur. Og da ikke bare til avgiverlandene som vil få et nytt håp om et bedre liv i Norge for sine barn og kanskje hele familien, men også til alle de unge afghanske menn som har gått under jorda i Europa nettopp for ikke å bli returnert. Det kan skape spinnville tilstander, og det vil koste dyrt. Bare av identifiserbare utgifter på statsbudsjettet skal det nå være i underkant av 7 milliarder (!) som er EMA-relatert. Over 3 milliarder går til særskilte tilskudd til bosetting. Hvilken annen utgiftspost ville vi tillatt dette når vi snakker om så mennesker?
Sikkerhet i Afghanistan
UDI-direktør Frode Forfang mener derimot at det ikke er sikkerheten i Afghanistan det er uenighet om, men terskelen for å få asyl i Norge. Han viser til at det skal en viss terskel til for å si at et sted er så utrygt at ingen kan sendes tilbake dit. Hvor denne skal ligge er det uenighet om.
– Tersklene for hva som skal til for at vi ikke kan returnere noen, er et politisk spørsmål. Det er i dag høy terskel for å få asyl, flyktningstatus eller opphold på humanitært grunnlag, sier Forfang til VG, og fortsetter:
– Norsk praksis har gjennom flere år gradvis gått i retning av at man legger seg på minstekravet mot de internasjonale konvensjonene. Vi er på riktig side, men med mindre marginer enn før.
I kronikk i Aftenposten 7. november utdyper Forfang samme problematikk, der han påpeker følgende:
«Når vi borrer dypere inn i hva ulike ekspertmiljøer sier, ser vi at det egentlig ikke er vesentlig uenighet. Beskrivelsen av de faktiske forholdene er ganske sammenfallende. Det er også enighet om at sikkerhetssituasjonen har utviklet seg i negativ retning de siste årene.
Det som kan fremstå som en uenighet mellom utlendingsmyndighetene og enkelte andre fagmiljøer om sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, handler i virkeligheten om asylpolitikken. Man kan rett og slett ha ulike vurderinger av hva som er trygt nok, altså hvor terskelen bør settes.»
Men om akuttstans i returene stanses i denne omgang, så kan det jo være at Stortingsflertallet klarer å rote det til i neste sving. Hvis ikke man setter seg ned og tenker litt lengre frem i tid.