SSB-rapporten til Erling Holmøy og Birger Strøm (med en like sexy tittel som forrige rapport) «Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100», ble publisert i dag. Det må kunne kalles en «hurtig-publisering» etter at det i går ble kjent at den har vært ferdig siden 9. mai, og siden (som det offentlig heter) har ligget til kvalitetssikring hos ledelsen. Som forskningsdirektør Kjetil Telle i SSB uttalte i går til VG:
«Jeg har ansvaret for å kvalitetssikre slike rapporter. Andre forskere på avdelingen har lest grundig og gitt innspill, og forfatterne har deretter vurdert og innarbeidet endringer. Til sist har jeg lest rapporten igjen, og gitt noen mindre kommentarer».
Rapporten (som jeg bare så langt raskt har skannet) fremstår som god, men etter et halvt års kvalitetssikring synes jeg også at SSB-ledelsen kunne fanget opp en skrivefeil allerede i sammendraget: «Kapittel 2 viser at petroleumsformuen må deles på svært mange flere når realistisk in- og utvandring ( … )», for så «in» synes ikke denne rapporten å være hos ledelsen. Vel, nok morsomheter til en rapport med et viktig budskap.
Holmøy/Strøm skal svare på spørsmålet om hvordan – og hvor sterkt – vil en realistisk nettoinnvandring (altså inn- og utvandring) over mange tiår fremover isolert sett påvirke:
- norsk demografi,
- økonomisk levestandard for gjennomsnittsinnbyggeren, og
- offentlige finanser.
Med realistisk nettoinnvandring har Holmøy/Strøm (heretter H/S) tatt utgangspunkt i SSBs befolkningsfremskrivninger (fra 2016), der det som kjent opereres med tre alternativer, høy, middels og lav innvandring. SSB mener at middels innvandring er det mest realistiske, og kaller det derfor «hovedalternativet». Dette legger H/S til grunn, og kaller det «innvandringsscenario». I tillegg operer de med et «0-scenario», det vil si ingen inn- og utvandring fra og med 2016 (hvilket selvsagt er helt hypotetisk, men det tallfester den isolerte effekten av innvandringsscenariet).
Her kommenterer vi dette i svært forenklet form. Alle anbefales å lese rapporten.
Norsk demografi
Innvandringsscenariet fører til (direkte og via flere fødsler) at folkemengden i 2100 vokser til nær det dobbelte av det den ville vært med 0-scenariet. Folkemengden vil vokse jevnt fra dagens 5,3 millioner og passerer 8,5 millioner rett etter 2100. Innvandrerbefolkningen fra hovedsakelig Asia og Afrika vil øke sin befolkningsandel fra 2016 på 10 prosent til 29 prosent i 2100.
Samtidig vil andelen norskfødte med minst én norskfødt forelder falle fra 83 til 64 prosent i løpet av denne perioden.
Når vi så vet, som også fremkommer i H/S-rapporten, at blant innvandrere fra Afrika og Asia er det lavere sysselsettingsandel og lønn enn gjennomsnittet for norskfødte, for gitt kjønn og alder, så sier det seg selv hvilken vei det går.
Andelen bidragsytere til felleskassen blir færre, mens forbrukerne av felleskassen blir flere. For i tillegg til virkningene gjennom befolkningsvekst, påvirker innvandring materiell levestandard og offentlige finanser gjennom endringer i befolkningens sammensetning.
Økonomisk levestandard
Det forventes at den økonomiske veksten fremover blir klart lavere enn den hittil har vært. Her er det viktig å være klar over at i forhold til de fleste andre land har Norge betydelige inntekter fra olje- og gassutvinning og avkastning av finansformuen i utlandet – og disse inntektene er helt uavhengige av befolkningen. Jo større befolkning, jo flere som skal dele «kaken». Petroleumsformuen skal altså fordeles på flere innbyggere.
Derfor vil fødselsoverskudd og nettoinnvandring isolert sett redusere per capita verdien av dem. Når de dessuten tilfaller fellesskapet via staten, fører en gitt økning i folkemengden isolert sett til at befolkningen ex ante denne økningen må gi fra seg noe av petroleumsformuen til de ekstra innbyggerne. Dette skjer gjennom økt skattebyrde når flere innbyggere skal ha en gitt standard på offentlig velferd innenfor handlingsregelens ramme.
Vi må altså kompensere for at vi blir flere og skal ha samme standard på de offentlige tjenestene innenfor handlingsregelen (staten kan ikke kompensere med høyere forbruk, for da bryter de handlingsregelen). Da gjenstår økte skatter (og økte avgifter, vil jeg tro, som uansett betales av befolkningen).
Det heter at innvandring isolert sett vil dempe veksten i forholdet mellom alderspensjonister og personer i yrkesaktiv alder. Den økende levealder blant alderspensjonistene øker folkemengden, men ikke sysselsetting, produksjon og inntekter (da ses det bort fra etterspørselseffekter som påvirker kapasitetsutnyttingen). Beregningene til H/S viser at innvandringsscenariet isolert sett senker den årlige gjennomsnittsveksten i Norges disponible realinntekt (det vil si verdien av inntekten, hva vi får igjen for pengene) per innbygger fra 0,5 til 0,3 prosent i årene 2016-2060 og fra 0,6 til 0,5 prosent i årene 2061-2100.
Problemet er lav produktivitetsvekst. Eller som vi kommenterte i en artikkel fra 2013: Det handler om Produktivitet, produktivitet, produktivitet! For det er produktiviteten til arbeidskraften som er det avgjørende – og produktiviteten øker ikke med innvandringen. Tvert om.
H/S viser til at i 2060 har nettoinnvandringen redusert den årlige realinntekten per innbygger med 47.000 2013-kroner (7,8 prosent). Tilsvarende inntektsnedgang i 2100 er 72.000 2013-kroner (9,6 prosent). Deretter kommer at «andelen av årlig realinntektsreduksjon per innbygger som skyldes fall i per capita verdien av befolkningsuavhengige inntekter (fordi vi blir flere, min anm.), øker fra 17 prosent i 2016 til 45 prosent i 2060 og videre til 59 prosent i 2100.»
Når det gjelder statens inntekter utover oljeinntektene og tilhørende avkastning av investeringer, kommer de i all hovedsak av befolkningen via sysselsetting (altså personskatt). «Målt i 2013-kroner per innbygger bidrar realistisk fremfor 0 migrasjon til at disse faller med 27.000 i 2060 og med 33.000 i 2100.» Mindre sysselsetting påvirket av innvandringen betyr altså mindre inntekter til felleskassen. Selvfølge?
Offentlige finanser
Innvandringen bidrar også til å svekke offentlige finanser. Hovedårsaken til svekkelsen av offentlige finanser er delingen av de befolkningsuavhengige statlige inntektene på flere innbyggere. Uten innvandring (0-scenariet) ligger skattebeløpet som mangler på at handlingsregelen oppfylles omtrent på 10.500 2013-kroner per innbygger eller 2,5 prosent av Fastlands-Norges BNP fra 2025 til 2100.
Forklaringen er altså igjen at oljepengene skal fordeles på flere innbyggere. I perioden 2016 til 2060 øker det udekkede finansieringsbehovets andel av Fastlands-Norges BNP med 4 prosent når innvandringsscenariet legges til grunn. «Av denne økningen bidrar innvandringseffekten alene med mer enn halvparten, 2,4 prosentenheter.»
Effekten av innvandringen vil være relativt konstant, men på toppen kommer at vi blir eldre og lever lengre. H/S peker på at «aldringen av befolkningen fører til at det samlede udekkede finansieringsbehovet øker hvert år og passerer nær 11 prosent av BNP-FN i 2100.»
Sum: Som nasjon blir vi ikke rikere med dagens dominerende innvandring, hvilket tilsier at den ikke er økonomiske bærekraftig. Så kan vi snakke «ansvar», «plikt» og «moral», men det er ikke SSB-forskernes oppgave.
Siden denne rapporten ikke er et opprop for de innvandringsliberale (eller noen andre for den saks skyld, vi snakker tall, hvilket noen har vanskelig å ta inn over seg), er det kanskje ikke underlig at SSB-ledelsen, med SSB-sjef Meyer i forsetet, har holdt den tilbake – og i alle fall til etter Stortingsvalget (som «sikkert» er en konspiratorisk tanke) – sammen med at samme byrå har holdt kriminalitetsstatistikk borte fra det offentlige bilde, jamfør dagens Aftenpostens-«avsløring» om at Sylvi Listhaug bestilte via Justisdepartementet det SSB ikke ville levere til FrPs stortingsgruppe (vår kommentar fra juni 2016).