Stortingsflertallet, inkludert KrF og Venstre, vedtok fire forslag fra Ap som bidrar til en liberalisering av asylpolitikken. I tillegg vil forslagene bety en betydelig merkostnad for Norge, da både ved å gjenoppta saksbehandlingen, at flere kan få omgjort avslaget, kostnadene ved forlenget opphold, eventuell ny klagebehandling ut fra (enda) lengre tid i Norge og fremtidige kostnader. Det er kanskje også et regnestykke vi vil få lagt på bordet, nå som finansminister Siv Jensen har fått mer kontroll på SSB etter Meyers avskjedigelse.
De vedtatte forslagene begrunnes med barn (under 18 år), men skal benyttes på unge menn fra Afghanistan på 18 år. Det finnes ingen logikk i dette, utover at opposisjonen på Stortinget vil påføre Regjeringen et nederlag.
Returneres av FN og UNHCR
Ifølge NRKs faktaboks har 90 unge afghanerne av totalt 187, som skal returneres etter fylte 18 år, forsvunnet fra mottak siden 1. januar i år (til 19.oktober). Om disse er gått under jorda i Norge eller har tatt veien til et annet europeisk land, vites ikke. Tusenvis av unge menn som har fått avslag Europa over, og som skulle reist hjem, lever nå som ulovlige immigranter i Europa, de fleste antakelig i storbyer hvor de etter stor sannsynlighet livnærer seg av kriminalitet.
Fædrelandsvennen 15.november 2017 (lagt til kl 15:20)
Eller som Finn Holmer-Hoven, tidligere redaktør i Fædrelandsvennen, sier i en kronikk i samme avis i dag:
«Når 18-åringer forsvinner fra sine bosteder i Norge for å dukke opp som uteligger under broene i Paris, er det fordi de har sviktet sitt oppdrag på vegne av familien. Selv om de blir tilbudt 42.000 kroner i form av reintegreringsstøtte for å returnere til Afghanistan og 10.000 kroner til å lønne en omsorgsperson, er det et nederlag å bli returnert hjem uten å ha blitt det ankerfestet i et europeisk land familien forventet.»
Holmer-Hoven viser til at Landinfo (19.september 2017) rapporterer at i løpet av høsten 2016 ble 600.000 afghanere returnert fra Pakistan til Afghanistan og mer enn 440.000 fra Iran til Afghanistan med hjelp fra FN. En stor andel av disse var enslige mindreårige. Videre har høykommissæren for flyktninger (UNHCR) fra januar til juni i år administrert tilbakeføring av 33.733 afghanere i Pakistan til frivillig retur til hjemlandet.
«Så sent som 1.november i år registrerte UNCHR 1000 frivillige returer, som FN organisasjonen betraktet som en vellykket prosess, samtidig som norske asylforkjempere fremstiller det som om UNHCR advarer Norge mot å returnere over 900 unge, mannlige asylsøkere uten asylgrunn til deres hjemland. Det er fake news i norsk versjon.»
Holmer-Hoven fastslår at langt de fleste unge afghanere i Europa er et såkalt ankerfeste eller ankerbarn fra ressursterke storfamilier i Afghanistan. Ifølge Landinfo er afghanere kjent med asyllandenes praksis med at det er lettere å få opphold som barn enn som voksen.
Akkurat her står striden nå: Vil liberaliseringen føre til at afghanere under jorda i Europa nå finner veien (tilbake) til Norge? Vil stortingsflertallets vedtak føre til at flere barn, gjerne så ung som mulig, i Afghanistan og andre land, risikerer å bli sendt fra familien og ut på en farefull ferd?
Grisete fra Ap
Har Jonas Gahr Støre fullstendig mistet styringen på Ap?
Ap har fullstendig avvist at deres forslag vil kunne føre til noe slikt. Åpenbart har de sittet på bakrommet og kokt sammen en grisete politisk strategi.
Ap skjønte at FrP ville reagere på en slik liberalisering av asylpolitikken, og når partiet så gjorde, skulle Ap peke på FrP og hevde at nettopp å påpeke liberalisering og at mange flere kunne komme, var akkurat dét som ville føre til at flere kom! Å påpeke konsekvenser av politikk er altså blitt ensbetydende med å måtte stå ansvarlig for de samme konsekvensene. Og dette beit KrF og Venstre på?
Jeg ser levende for meg hvordan strategene i Ap klukkende lo av en slik strategi. Skulle det nå ikke komme flere, har Ap klart å få påført Regjeringen/FrP/Listhaug det de og mediene kallet et nederlag. Kommer det flere, er det FrPs skyld – og ansvar. Snakk om partipolitisk innertier – på bekostning av folket.
Det er knapt til å tro at vi har så mange udugelige politikere på Stortinget.