Det konkrete tallet er 6,7 milliardar kroner som staten i år bruker på i underkant av 6.000 såkalte enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Det er 1,13 millioner per person. Til sammenlikning brukte Norge i 2015 om lag 1,25 milliardar kroner til flyktninghjelp i Syria og nabolandene. Til FNs flyktninghjelp (UNHCR), som prøver å hjelpe 22,5 millionar flyktninger hvert år, bidro Norge i 2016 med 980 millioner kroner. Ifølge FN kan de hjelpe over 120 personer i nærområdene i året for den summen Norge bruker på en afghaner i Norge som hevder å være under 18 år.
Tallene har Dag & Tid innhentet hos Justisdepartmentet.
Noen kostbare få på bekostning av de mange
Dag & Tid (D&T) påpeker også at etter Stortingets flertallsvedtak om å stanse returene til Afganistan («oktoberbarna») og dommen i Oslo tingrett der staten tapte om alderstesting etter å ha blitt saksøkt av fem afghanere ved hjelp av NOAS, er det ingen som vet hva det rådende asylsystemet er. Et annet interessant faktum er om alderstesting videre kan benyttes i straffesaker, for der har de visst en tendens til å slå positivt ut for tiltalte?
EMA under 16 år sorterer under barnevernet og får dermed samme tilbud som andre barnevernsbarn. Er de mellom 16 og 18 år har Stortinget gitt dem et forsterket omsorgsregime, påpeker D&T. Og dette skjer fordi de – per definisjon som angivelig EMA – ikke kan sendes ut av landet. Regjeringen prøvde seg på praksisen med midlertidig opphold til fylte 18 år, nettopp fordi de samme har fått vurdert saken sin og ikke blitt vurdert som hjelpetrengende nok, de såkalte oktoberbarna, men det ble altså stoppet av Stortingsflertallet – god hjulpet av aktivistiske medier. Og nå skal altså ikke utlendingsmyndighetene få bruke alderstester, om vi skal tro Oslo tingrett, blant annet fordi man setter spørsmålstegn ved om metodene er gode nok – og det uten å ha noen alternativer.
Så trodde vel alle at alderstesting, midlertidig opphold og returer er Satans verk, i betydning FrP og Sylvi Listhaug, men se så hva Jon Hustad i D&T peker på: Arbeiderpartiet – i posisjon, vel og merke.
Mot slutten av 2010-talet byrja det å koma mange frå Afghanistan som sa dei var under 18 år. Trudde styresmaktene at dei var under 18, fekk alle permanent opphald sjølv om mange vaksne afghanarar ikkje fekk asyl og vart sende heim. I 2009 fekk difor justisminister Knut Storberget (Ap) innførd ein heimel som sa at dei under 18 kunne sendast heim når dei vart 18, men fyrst etter omfemnande vurdering av nettverk heime og kor sårbare dei kunne verta om dei kom heim. Regelen hadde ein viss effekt ei tid, men då det var klårt for omverda at det reelt berre var 4 prosent som vart sende heim, byrja straumen av unge afghanarar på ny å auka.
Så startet folkevandringskrisen i 2015 og det kom 5.480 EMA til Norge, i tillegg til rundt 25.000 asylsøkere. Da ble flertallet på Stortinget mer bekymret, og var mer (enn) villig til å iverksette innstramninger. Og innstramningene virket de (ikke bare de norske, men over hele Europa). Da begynte opposisjonen og KrF og Venstre på Stortinget igjen med det dyre politiske spillet.
Dette minner stygt om det vitnesbyrdet som svenske Jonas Andersson kom med, der han som verge til EMA gjennom mange år opplevde mye løgn og juks, ikke minst knyttet til alder. Andersson roser alderstestingen som igjen er tatt opp i Sverige. Og det var nettopp de høye ankomst-tallene som fikk Sverige til å våkne – for det koster.
Barnevernskostnader
Hustad viser til at Justisdepartementet har regne på hva tilbudet til EMA som antas å være under 18 år i 2017 koster, sammenlignet med hva barnevernsregimet kostet de to forutgående år. Det vises til at tallene ikke inkluderer grunntilskuddet som kommunene mottar for å huse de unge og finansiering av undervisning er heller ikke med. Ei heller er f.eks. helse- og tannbehandling med.
2015 vart ikkje så dyrt sidan dei fleste afghanarane kom om hausten. Då var den samla kostnaden 2,8 milliardar kroner. I 2016 steig kostnaden til 5,1 milliardar, og i år vert kostnaden 6,75 milliardar. Dette gjeld alle einslege asylsøkjarar under 18. Men dei som var under 18 før 2015, er stort sett ikkje med i desse tala, sidan asylsøkjarar vert rekna som vaksne når dei vert 18 og dimed dreg frå institusjonen. I 2017 sit 5984 unge asylsøkjarar under 18 år i norske barnevernsinstitusjonar; 3698 av desse er afghanarar, og dei fleste av dei skulle staten byrja å senda ut no før jol.
Det påpekes at det kan være at noen flere enn de knappe 6.000 EMA skal inkluderes, gitt at noen svært unge kom før høsten 2015, men samtidig har ikke Justisdepartementet total oversikt så kostnadene kan være høyere. Tidligere har vi anslått kostnadene for de EMA som kom i 2015 til 29 milliarder kroner over seks år.
Så vet vi jo at antallet EMA har gått kraftig ned siden 2015, men vi vet også at mange EMA befinner seg ulovlig i Europa og vi vet heller ikke hvor mange som fremover vil prøve å ta veien til Europa. Med de signalene Norge nå har sendt ut med foreløpig stopp av retur til Afghanistan, der det i januar skal avgjøres hva som egentlig ligger i dette vedtaket, og med foreløpig slutt på alderstesting, er asylpolitikken satt på vent, eller «fri flyt» som Hustad mer presist kaller det. Det er så uansvarlig at man knapt tror det er sant.
Hvis noen mener at det er god politikk og god økonomistyring å benytte 1,13 millioner kroner per enslige mindreårig asylsøker på ett år i Norge og slutte med alderstesting, så kan en rett og slett ikke være annet enn beruset av et brennende ønske om egen godhet – mens en egentlig er faktaresistent egoist inntil det hinsidige på skattebetalernes regning.