Abid Raja (VG 2. september): «I mange muslimske hjem er dessverre det jødiske samfunnet en naturlig fiende.» (…) «Nei, denne kvinnen som hadde blitt en av mine beste venner, kunne fortelle meg at hun tilhørte den jødiske tro. Reaksjonen min var fysisk. Det var som om kroppen min låste seg i motvilje, alle musklene ble satt i spenn og adrenalinet steg opp i meg. For jeg hadde jo lært at jøder, de var fienden. De likte ikke oss muslimer, og vi likte ikke dem. (…)»
Hva var det egentlig Raja hadde lært? Hvorfor ble han lært opp til at jøder er fienden? Muslimers hat til jøder henger sammen med at da mektige jøder på den arabiske halvøya avviste Muhammed som en sann profet.
En ny rapport fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) ser på holdninger til jøder blant befolkningen og muslimer i Norge. Negative holdninger til jøder er betydelig større blant muslimer enn resten av befolkningen.
I samme rapporten fremkommer det at nordmenn er skeptisk til islam og muslimer. Det blir i min oppfatning overkommunisert, blant annet på NRK Dagsnytt 18 og NRK Dagsrevyen (begge 5. desember). Igjen er fokuset rettet mot nasjonalsjåvinisme, rasisme og fascisme blant nordmenn, mens islamsk fundamentalisme, jødehat innenfor den muslimske hemisfæren, blir underkomummunisert.
Fordommer er ikke greit. Jøde- eller muslimhat er heller ikke greit.
Fordommer er uten rot i virkeligheten, men hva så med atferd som i mer eller mindre grad er forankret i virkeligheten? At muslimer ikke aksepterer jøders avvisning av Muhammed som en sann profet, kan kanskje berettiget vekke harme, men å utvikle hat til en gruppe er uansett primitivt. Men hat kan videreutvikle seg innenfor rammen av fordommer. Det er kanskje i dette rommet at alle fordommene mot jødene har etablert seg? Om jøder som rike og grådige, som illojale, som dehumaniserte maktpersoner? Slike påstander er også vanskelig å forsvare seg mot, som igjen er god grobunn for fordommer.
Så til den rosa elefanten:
Det er ikke jøder som sprenger seg selv i luften, dreper uskyldige mennesker på gatene, setter fyr på biler og isolerer seg i enklaver i Europa. Det er ikke jøder som belaster sosialkontorene, tvert om er vel de relativt få jødene i Norge både godt utdannet og flesteparten bosatt i Oslos beste strøk. Det er heller ikke jødisk ungdom som trakasserer omgivelsene med gjengkriminalitet, eller som gruppevoldtar kvinner.
Når muslimer utmerker seg som en gruppe, på kryss av etnisk tilhørighet, med problemer med å tilpasse seg et sekulært samfunn, kan det tilskrives hat mot gruppen? Når de på bakgrunn av sin religiøse tilhørighet krever særrettigheter?
For noen år tilbake var det ikke lov å si høyt det flere og flere erfarte: Muslimer er den gruppen som det er mest integreringsproblemer med. Den økende terrorfaren og utførte terrorangrep i Europa tilskrives først og fremst islamister. Er det da så underlig at konsekvensen blir at mange europeere blir skeptisk til muslimer? Det begredelige er at det går hardest utover hardtarbeidende muslimer som er velintegrerte, som ser verdiene av frihet i et sekulært samfunn.
Men kollektiv moralisme er vi lei av. Som på Dagsnytt 18. Se presentasjon i TV-ruta. Fokuset er på nordmenns fordommer, som uten blygsel representeres som hat.
Fra Dagsnytt 18, NRK, 5. desember
Er det fordommer når vi oppfatter jihadisme som en mye større trussel mot vår sikkerhet enn hva vi finner i andre trosretninger?
Jeg er så lei politisk og moralsk relativisme som fratar mennesker i den tredje verden aktørrollen: De er ofre, ikke aktører. Nordmenns skepsis til muslimer er kun fordommer. Jeg er så lei av at kritikk av islam blir omtalt som fordommer, rasisme eller islamofobi. At det er en kolonialistisk oppfatning av den arabiske og muslimske verden som overskygger de virkelige motsetningene i samfunnet og verden for øvrig.
Det er ikke bare jødene som blir forfulgt og diskriminert. Det gjelder også kristne minoriteter i muslimske stater. Og behandlingen av kvinner i den muslimske verden er heller begredelig. Vi ser et mønster. Er det fordommer?
Det blir bare uredelig når mediene underkommuniserer muslimers fordommer og isteden prøver å balansere regnestykket ved å hele tiden trekke frem høyreekstreme som like farlig. Er det i redsel for å stigmatisere muslimer? Vi har knapt høyreekstreme i Norge og de som er det, latterliggjøres heldigvis på alle vis. Men det farlige er at det overdrevne fokuset, ikke minst å definere det som hat, på islamkritikere, og for den saks skyld, innvandringskritikere, kan skape grobunn for nettopp ekstremisme.
Jøder, kvinner, homoseksuelle, vantro og andre minoriteter blir trakassert og innimellom fysisk angrepet – ikke minst av muslimer. Over hele Europa. Personer som har kommet til Europa med opprinnelse fra land med et helt annet verdisett, der mange ikke forstår for eksempel likeverd og likestilling. Er det fordommer å påpeke det?
Hvorfor er det jødene som rømmer Malmø og ikke muslimene? Antallet anmeldelser av antisemittisk vold har økt i takt med bosettingen av muslimer i Malmø. Hvorfor må det Mosaiske Trossamfunn i perioder ha vakthold? Er det fordommer?
Det er dokumentert at den jødiske religiøse og kulturelle tilstedeværelse i Europa ikke blir tolerert i byer hvor det er mange muslimer. Det er jødiskheten i seg selv som forarger – noe som i liten grad problematiseres. Langt enklere er det å rette fokus mot fordomsfulle nordmenn, som om det vil viske ut virkeligheten.