Innlegg publisert hos Dagbladet.no 14. desember.
Etter over 20 år i debatten om innvandring, er jeg godt kjent med knepene som benyttes av aktører for å slippe å snakke om faktiske (betente) forhold. Like fullt er det rett og slett et sjokkerende lavmål Dagbladet setter på trykk signert Jarl Wåge (12. desember).
Human Rights Service (HRS) eller jeg personlig, ville eksempelvis aldri sagt dette, som Wåge «siterer» meg på: «For muslimer som kommer til oss har ingen intensjon om å integrere seg, men å ta over styre og stell.» Dette «sitatet» påstås å være fra en tale/foredrag jeg nylig holdt i Polen (talen er publisert på Rights.no, nettsiden til HRS 7. desember 2017). Her ser man at sitatet er helt og holdent Wåge sitt. Ord for ord. Det finnes faktisk ikke én setning i talen som kan minne om hva Wåge legger i min penn.
Hvorfor sjekket ikke Dagbladet?
Fra konferansen i polske Wroclaw.
Hvorfor tillater Dagbladet at Wåge henter inn uttalelser fra nettet fra anonyme profiler (som Khawa@QuintusPila) med holdninger helt hinsides, siterer dem delvis og knytter galskapen til meg personlig? Er dette etisk gangbart?
Ei heller har HRS eller jeg bedt folk om å «snikfotografere muslimer» (ja, så absurd og banalt formulerer Wåge seg). Dette vet nok Dagbladet, for artikkelen det siktes til fikk særdeles mye oppmerksomhet av de etablerte medier (heretter kalt MSM) og sosiale medier. I artikkelen vår nevnes ikke muslimer med ett ord. Selvsagt ikke.
Wåges utgangspunkt for sine havarerte skriverier er Kongehuset. I sin ferske bok Det internasjonale gjennombruddet. Fra «ettpartistat» til flerkulturell stat, har professor Terje Tvedt blant annet gått gjennom samtlige Stortingsmeldinger og NOU-er siden 70-tallet. Boken dokumenterer grundigere enn noen annen bok hvordan norske politikere på tvers av partiskalaen arbeidet ideologisk for å fremme at det ikke finnes en særegen norsk kultur eller noen verdier som er typisk for denne (eventuelle) kulturen. Bildet er entydig: Det norske skulle utviskes som noe eget, som noe som kan identifiseres.
Derfor er det «helt naturlig» at også Kongeparet er en medvirkende del av å tømme innholdet for hva som er norsk kultur. Vi har alle blitt utsatt for et kraftig ideologisk press gjennom årene. Skulle Kongehuset stått opp mot konsensuspresset, hva hadde reaksjonene i MSM vært?
Derfor ble talen Kongen holdt 1. september 2016 – av Tvedt identifisert som siste spikeren i den ideologiske likkisten til norsk kultur – applaudert av samme MSM.
Vi kjenner ikke utgangen på dette ideologiske prosjektet. Nemlig av den enkle grunn at et slikt innvandringsprosjekt av personer fra over 100 nasjonaliteter har vi historisk sett ingen referanse til.
Skal vi tro Stortingene gjennom årene og MSM finnes det således ikke en særegen tibetansk kultur, eller noe kulturelt som er typisk for Russland, USA eller Afghanistan? Disse landenes befolkninger er «Gud, Allah, Altet og Ingenting», for å låne ordene til Kongens taleskrivere.
Da er vi kommet til elefanten i rommet, islam, som typisk får folk som Wåge til å miste sans og samling. Islam vokser, og det raskt. Vi ser det blant annet i form av stadig nye moskeer som dukker opp. Tross at denne religionen, som i sine tekster er mer politikk og juss enn den er spiritualitet, avdekker Tvedt i sin bok at MSM siste 16 årene (etter 9/11) har møtt islam med et oftest helt ukritisk blikk. Kristendommen og islam er blitt behandlet som nærmest to like enheter. Det er også her Wåge avkler seg selv; Wåge sliter med at min bok om islam (2015) har benevnelsen den «ellevte landeplage» i tittelen. Altså sliter Wåge også med det historiske faktum av Arnulf Øverland i 1931 fremførte foredraget «Kristendommen – den tidende landeplage»? Øverland ble jo frikjent for blasfemi to år senere, men han burde egentlig blitt dømt, mener Wåge?
Wåge er opptatt av en god integrering. Da bør han fortelles dette faktum: Det er ingen organisasjon i Norge som har fremmet flere realpolitiske løsninger for å sikre at muslimske barn, unge og kvinner får lov til å bli en fullverdig del av Norge enn HRS. Dette er enkelt å bevise: Våre dokumenterte analyser og forslag til tiltak i rapporter presentert for politikerne siden 2001, bevitner påstanden til fulle. Temaene har blant annet vært kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, frihetsberøvelse og «hjemsending» av barn til foreldrenes opprinnelsesland for å hindre integrering (endog på koranskoler).
Det triste er at politisk ledelse gjennom ulike regjeringer har vegret seg for å ta problemene på alvor og fremme solide realpolitiske tiltakspakker. Vi vet hvorfor:
1. Man forstod ikke problemenes karakter og alvor.
2. Hadde solide tiltak vært satt i gang av politikerne, ville mange av de samme blitt gjort radioaktive av Dagbladet og aktører som den intellektuelt hjelpeløse Wåge.
Merk dette: Wåges kronikk ble lagt på Facebook på Dagbladet Meninger, ikke mitt tilsvar. Dette i skrivende stund.