Sverige har erkjent at de har tatt seg vann over hodet med en for liberal innvandringspolitikk, men forventer åpenbart at andre land skal løse floken for dem. Derfor kjemper de med nebb og klør for å få avlastning på flere fronter. De støtter for eksempel helhjertet opp om EUs relokaliseringsprogram for omfordeling av asylsøkere og derav EUs asylreform, og nå går også finansminister Magdalena Andersson (S) ut med en indirekte oppfordring til asylsøkerne i Sverige.
Mislykket integrering
Finansminister i Sverige, Magdalena Andersson (S)
«Jeg tenker at disse mennesker har større muligheter hvis de søker seg til et annet land,» sier hun til Dagens Nyheter.
Andersson bekrefter at oppfordringen handler om manglende integrering.
«Integreringen virker ikke som den skal. Det gjorde den heller ikke før høsten 2015 (da folkevandringeskrisen ble utløst, min anm.) Men for meg er det klart at vi ikke kan ta imot et større antall asylsøkere enn vi makter å integrere. Det blir ikke bara for de menneskene som kommer hit til landet, og det blir heller ikke bra for samfunnet generelt», sier Andersson.
Dermed tok det nesten 20 år før svenske myndighetspersoner offentlig innrømmer at det er en sammenheng mellom innvandring og integrering.
At det nettopp er finansministeren som uttaler dette er heller ikke overraskende, det kan umulig være særlig tilfredsstillende å ha det økonomiske ansvaret. Den samme finansministeren uttalte for øvrig i januar 2015, altså før folkevandringskrisen satte inn for fullt, at den svenske statskassen er tom.
Da den danske VK-regjeringen på begynnelsen av 2000-tallet hevdet sammenhengen mellom antallet innvandrere og integrering ble det i Sverige, og for så vidt også i Norge, stemplet som rasistisk politikk. For mange er det enda slik, for det er jo bare «å få dem i jobb fra dag én». Men nå er det åpenbare til og med en kjensgjerning i Sverige, men fortsatt vil ikke svenske politikere ta det politiske ansvaret for den politikken som er blitt ført i landet i årtier.
Dublin-avtalen
Finansministeren Andersson oppfordring om at asylsøker skal søke om opphold i andre land er også i strid med Dublin-avtalen (at asylsøkere plikter å søke om opphold i det første europeiske landet de kommer til).
Nå skjønner jo «alle» at Dublin-avtalen ikke fungerer, da de fleste asylsøkerne krysser en rekke land i Europa før de ankommer Nord-Europa. I realiteten fungerer derfor avtalen slik at asylsøkerne kan søke om opphold i det første landet de tilkjennegir sin eksistens i. Derfor satte da også Sverige og Tyskland Dublin-avtalen til side i 2015, da disse landene opplevde en enorm økning av asylanter på grunn av sin liberale politikk og «invitasjoner», men en slik praksis ble avvist av EU-domstolen som stadfestet europeiske lands rett til å deportere asylsøkerne tilbake til det første landet de kom til.
Den pågående asylreformen i EU vil også kunne utløse endringer av Dublin-avtalen, men så er spørsmålet om hvordan andre medlemsland vil forholde seg. Omfordelingen av asylsøkere i Europa på grunn av den enorme tilstrømningen fra 2015 er prøvd begrunnet med «solidaritet» medlemslandene mellom, men en asylpolitikk i EU som stadfester en slik omfordeling er å anse som en invitasjon til Europa. EU-kommisjonen burde ta seg en prat med flyktningeekspert Paul Collier som oppfordrer Europa til å stenge grensene. En politikk som fortsatt ikke har kontroll med Europas yttergrenser kan utløse en rekke flere konflikter i unionen.