Det foregår et uverdig spille på Stortinget, med det selverklærte «ansvarlige opposisjonspartiet» Arbeiderpartiet i sentrum. Alt handler om at Fremskrittspartiet lanserte Carl I. Hagen som partiets representant til Nobelkomiteen. Hagen skal «selvsagt» stoppes. Nå har mediene trukket frem Hege Storhaug som en mulig representant for FrP til komiteen.
Storhaug for Hagen
Carl I. Hagen avviser ikke Storhaugs kandidatur.
– Jeg er imponert over hvordan hun har stått i stormen. Hun kunne være en god kandidat.
– Hvis man sjekker en del av det som hun har sagt opp gjennom årene, så har hun på samme måte som meg advart mot den store fremmedkulturelle innvandringens utfordringer for det norske samfunn, sier Hagen til VG.
Vi skjønner at spillet er gått over i akt 2. For med å lansere Storhaug som mulig kandidat, hvordan vil Ap reagere da?
Valgbar
Da det ble kjent at FrPs valgkomité hadde innstilt Hagen som nytt medlem av Nobelkomiteen, reagerte Ap-leder Jonas Gahr Støre lynraskt. Han skrev et brev til de parlamentariske lederne på Stortinget hvor han fastslo at det i over 40 år har vært bred politisk enighet om at stortingsrepresentanter ikke kan velges til Nobelkomiteen. Dette for å markere et tydelig skille mellom myndigheter og Nobelkomiteen. Støre så sitt snitt til å nevne at alle partiene skulle stå ved denne praksisen – og at den også skulle gjelde vararepresentanter på Stortinget. To fluer i et smekk, og vekk med Hagen!
Så kom begrepet «valgbar» inn i dansen. Stortingets konstitusjonelle avdeling ble bedt om å avgjøre om Hagen var valgbar siden han er vararepresentant til Stortinget, men derfra kom det ingen entydig konklusjon. Da måtte Støre smøre seg rundt på Stortinget for å få et flertall med seg til å fremme nye hasteregler. Det ble fremlagt et representantforslag fra Støre med støtte fra Venstre, KrF, SV, Sp og Ap. Der ble det slått fast at Stortingets representanter og vararepresentanter ikke kan velges til Nobelkomiteen. Stortinget vedtok hastebehandling med 59 mot 45 stemmer.
Men husk så følgende: Alt dette hastverket har ingenting, absolutt ingenting, med Carl I. Hagen som person å gjøre. At Ap selv har nåværende generalsekretær i Europarådet, Torbjørn Jagland, tidligere statsminister i Norge og eks-leder av Ap, i Nobelkomiteen er kanskje ikke helt bra. Det innrømmer Ap, men haster det å gjøre noe med dét, liksom? Det er måte på hvor tydelig skille vi skal ha mellom myndigheter og Nobelkomiteen.
Så er det ikke premissene for det ønsket Ap lanserer som er problemet – det er prosessen.
Tydelig skille
I dag tapte Hagen slaget om en plass i den prestisjefylte Nobelkomiteen. Og for virkelig å vise hvor langt Stortinget er ute å kjører i denne saken, så ble det altså votert i Stortinget over en ikke-valgbar kandidat (Hagen fikk 16 stemmer). Det i seg selv viser hvor gal denne prosessen er blitt.
Og vel så interessant er det jo at nå rykker vararepresentant Kristin Clemet (H) inn i Nobelkomiteen i påvente at en ny «akseptabel» kandidat fra FrP. Som alle vet har jo Clemet ingenting med norsk politikk eller myndigheter å gjøre, så her er vel skillet tydelig nok for Ap: Clemet har vært stortingsrepresentant for Høyre, arbeids- og administrasjonsminister i Syse-regjeringen, viseadministrerende direktør i NHO med ansvar for næringspolitiske spørsmål, utdannings- og forskningsminister i Bondevik II-regjeringen, har hatt offentlige verv samt styreverv i næringsliv og organisasjonsliv, og er i dag leder i tankesmien Civita – som selvsagt aldri driver med noe som ligner på politikk. Hun har heller ingen politiske relasjoner, selv om hun er gift med en stortingsrepresentant og har en datter som også er aktiv Høyre-politiker i Oslo. Selv en blind kineser ser dette tydelige skillet.
Nei, det er nok som Aps Trond Giske sier til Carl I. Hagen, ifølge VG: «Du klarer å lage bråk etter at du har gått av». Gått av? Og det etter at Ap har gjort alt de kan for å bevise at Hagen ikke har gått av.
Vil FrP lage bråk, er det bare å foreslå Hege Storhaug. Det hadde kanskje vært en nyttig øvelse for Stortinget å gå gjennom. Det hadde i alle fall vært spennende å bivåne Aps krumspring for å bestemme hva som ikke gjør henne valgbar.