I perioden fra 1990 til 2016 har 1 275 000 personer innvandret til Norge, melder SSB. Av disse er 62 prosent, eller i underkant av 800 000, personer fra ikke-nordiske land.
De største innvandringslandene etter 1990. Kilde: SSB
Hele 36 prosent kom som familieinnvandrere, 33 prosent som arbeidsinnvandrere, 20 prosent var flyktninger og 10 prosent studenter (inkludert au pairer).
Flest ikke-nordiske borger kom fra Polen, Litauen, Tyskland og Somalia.
Nordiske borgere er ikke med i statistikken over innvandringsgrunn, da de fritt kan bosette seg i et annet nordisk land uten tillatelse. Istedenfor å søke om opphold, melder de seg hos det lokale politikontoret og oppgir hvorfor de vil oppholde seg i Norge. Men selv om de ikke er en del av denne statistikken finner SSB verdt å nevne dem, da de står for 38 prosent av innvandringene til Norge etter 1990.
Her er svenske borgere i en særklasse med 102.000 innvandringer (litt over halvparten). SSB antar at mange er kommet for å jobbe (mangler registerdata). Sammen med polakkene skiller svenskene således seg ut som de klart største gruppene som har innvandret, uansett innvandringsgrunn. Danskene står for 45.000 innvandrere.
Familieinnvandring
I perioden 1990-2016 har kommet 283.000 familieinnvandrere, 36 prosent av all innvandring av ikke-nordiske borgere. Familieinnvandring har således vært den vanligste innvandringsgrunnen i perioden. SSB påpeker at det i 2016, for første gang siden 2005, kom flere familieinnvandrere enn arbeidsinnvandrere.
De ti største landgruppene for familiegjenforeninger og -etableringer 1990-2016. Kilde: SSB
Nær tre av fire referansepersoner i Norge som fikk familiegjenforening i perioden har innvandrerbakgrunn. Det er dermed mer vanlig med innvandrerbakgrunn for familiegjenforening enn –etablering (ekteskap). 97 prosent av referansepersonene ved familiegjenforeningene hadde innvandrerbakgrunn, mot 46 prosent av familieetableringer.
Flest på familiegjenforening kom fra Polen, Thailand og Somalia, mens flest på familieetablering kom fra Thailand, Filippinene og Pakistan. SSB viser til at av referansepersonene som fikk familieinnvandring fra Somalia, Pakistan og Irak hadde over 97 prosent innvandrerbakgrunn. Familieinnvandring fra Thailand hadde 33 prosent av referansepersonen innvandrerbakgrunn.
Målt i prosent har flere menn familieinnvandring ved etablering enn ved gjenforening. Tre av fire familieetablerte kom til menn, mens i underkant av seks av ti gjenforente gjør det samme. Noe over tre av fire norske referansepersoner var menn, mange har giftet seg med kvinner fra Thailand, Filippinene og Russland.
Tidligere studier (fra januar 2012) viser at flest familieinnvandrere bodde i Oslo og nabokommuner. Også i Stavanger-området bodde det mange. Ellers var det noen få spredte kommuner over hele landet med mange familieinnvandrere, men svært få i Trøndelag og nordover. Færrest var det i små utkantkommuner i Trøndelag og på indre Østlandet.
Arbeidsinnvandring
De største gruppene av arbeidsinnvandring av ikke-nordiske borgere etter 1990. Kilde: SSB
Arbeidsinnvandrere er stort sett fra Europa, nesten ni av ti, hvor mange har kommet etter 2006. Tre av fire er menn. Etter 1990 har det til sammen kommet 213.000 arbeidsinnvandrere, 70.000 færre enn på familieinnvandring. Klart flest arbeidsinnvandrere kommer fra Polen, deretter Litauen. 6 prosent av arbeidsinnvandrere har kommet fra Asia (med Tyrkia), mens det fra Nord-Amerika og Afrika har kommet henholdsvis 3 og 1 prosent.
Siden rekordåret 2011 har arbeidsinnvandringen falt, men den er fortsatt betydelig, påpeker SSB. I 2016 kom det 14.400 arbeidsinnvandrere, som utgjorde 28 prosent av innvandringen dette året. Til sammenligning: I 1990 utgjorde arbeidsinnvandringen 9 prosent.
Flest arbeidsinnvandrere var i mange små fiskerikommuner og sentralt i Rogaland. Også i Rogalands omegnskommuner og i Osloregionen var andelen høy, og langs hele Hallingdal og over til nabokommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane. Mange kystkommuner på Vestlandet hadde store andeler arbeidsinnvandrere, men få mellom Trondheimsfjorden og Nord-Troms. I de delene av Nord-Norge som er minst preget av fiske var det relativt få arbeidsinnvandrere, det samme gjelder mange kommuner i Hedmark og Oppland. I Agder og Telemark var det heller ikke store andeler arbeidsinnvandrere i befolkningen.
Flyktninger
De største flyktninggruppene etter 1990. Kilde: SSB
I alt 157.000 personer har fått opphold i Norge etter 1990 som flyktninger. Seks av ti flyktninger er menn. To av tre flyktninger var under 30 år da de innvandret.
Flest flyktninger har kommet fra Somalia, Eritrea, Syria og Irak. Antallet flyktninger ble nær doblet fra 2014 til 2016, mye på grunn av tilstrømmingen fra Syria.
Mange somaliere har kommet til Norge etter 1998, men fra 2013 har nedgangen vært stor, påpeker SSB. Fra Eritrea har de i hovedsak innvandret fra 2009, med minimum 1.500 årlig. Fra Irak kom hovedstrømmen i 1998–2009, mens Syria så langt toppet innvandringsstatistikken i 2016. Nå står antakelig syrisk familieinnvandring for døren.
Flyktninger er særlig bosatt i den sørlige delen av Østfold, i indre kommuner i Aust-Agder og i en del småkommuner. De utgjør en noe mindre del av folketallet i de store kommunene Drammen, Sarpsborg, Kristiansand, Fredrikstad, Oslo og Skien.
Studenter
Bare en liten del av den totale innvandringen utgjøres av studenter, som inkluderer au pairer. I perioden 1990-2016 har det kommet totalt 81.000 personer, 10 prosent, gjennomsnittlig 3.000 årlig. Seks av ti er kvinner. De fleste er fra Europa eller Asia. Det kommer flest fra Filippinene (typisk au pairer), Kina og Tyskland.
SSB: Grunner til innvandring. Mange innvandret til familie og arbeid