Brakahaug skole i Haugesund har, som de fleste skoler i Norge har (eller i alle fall hadde), tradisjon med å gå rundt juletreet siste skoledag før jul, melder Haugesund Avis (ikke tilgjengelig på nett).
Tradisjonen ønsker rektor Terje Osmundsen å opprettholde, og viser til at tilbakemeldingene han har fått fra elever er at de setter stor pris på å gå rundt juletreet og synge. «Det er noe de gleder seg til», påpeker Osmundsen. Men åpenbart tror den samme rektoren at ikke alle gleder seg like mye? I alle fall vil han unngå «mulige reaksjoner» fra «noen» i etterkant – og innfører derfor reservasjonsrett.
– Vi ser at det andre steder er en del styr. For eksempel med julesanger. Noen av sangene vi synger i gangen rundt treet, kan ha et innhold noen vil reservere seg mot, sier rektor Osmundsen.
Påmelding
Faksimile forsiden HA
I informasjon fra skolen forklares det:
«Vi har ellers hatt for vane å gjennomføre gang rundt juletreet med alle elevene den siste skoledagen. I år vil vi også gå ut med en påmelding til dette. Dette skyldes at vi ikke vil risikere å utfordre noen når det gjelder livssyn, men heller ikke parkere tradisjonene våre. De som ikke leverer lapp med påmelding, kan da dessverre ikke få være med.»
Slik ble saken publisert i Haugesund Avis. Men da reagerte rektor Osmundsen. For det var visst ikke slik at det skulle være noen «påmelding». Avisen fulgte opp med en oppdatering om at det skal være mulighet for avmelding.
«Dette skal komme fram på skjemaet elevene/foresatte skal krysse av på, selv om ordet påmelding ellers er brukt fra skolen i informasjonen som ble sendt ut dagen etter avkryssingsskjemaet. Osmundsen understreker at det aldri var skolens intensjon å ha en påmelding til juletregangen, men at dette ble uheldig formulert i det andre informasjonsskrivet.»
Hvorvidt det er påmelding eller ikke er for så vidt et poeng, men enda mer sentralt er ideen om at tradisjonsrik juletregange i et land som Norge skal virke «utfordrende» for noens livssyn.
Føre var … for hva da?
Rektor Osmundsen og skolens ledelse har nok tenkt og tenkt, eller kanskje de har latt seg forføre av Nylund skole i Stavanger som i år igjen skapte overskrifter i mediene med sine «reservasjonsideer», i år ved at foreldrene skal melde hvilke julesanger elevene skal få lov til å synge. Heller ikke Osmundsen vil ta «noen sjanser»:
– For ikke å tråkke på noen såre tær, ønsker vi å være føre var. Vi hadde nok ikke trengt å gjøre dette, men ønsker ikke å ta noen sjanser. Nå er deltakelse opp til hver og en, sier Osmundsen.
Du snakker om å rygge for egen kultur og tradisjoner. Hva er det skolens ledelse frykter? At barn fra andre livssyn eller uten livssyn skal få traumer av å synge Hellige jul? Eller at foreldre skal komme på skolen med kjeft fordi deres barn tar del i de samme aktiviteter som de andre barn?
Hvis det er noen foreldre som ønsker å motsette seg juletregange på skolens juleavslutning for barna sine, burde de aktivt fremsette et slikt ønske selv. Dette har ingenting med «føre var-prinsippet» å gjøre. Skolens beslutning er ikke å ta hensyn til noe som helst, det er forutinntatthet og feigt – og etter all sannsynlighet integreringshemmende for barna det gjelder. Og det kan lett bidra til stigmatisering av grupper som ikke har noen reservasjonsønsker.
Det påpekes også at Brakahaug skole skal gjennomføre julegudstjeneste som de pleier, hvor det er påmelding, hvilket er greit nok. Samtidig påpeker Osmundsen at av skolens 156 elever pleier de fleste å være med på julegudstjenesten.
Solvang skole snur
Samtidig snur en annen skole i Haugesund. Solvang skole bestemte seg i fjor for å droppe den frivillige julegudstjenesten, og heller tilby en gudstjeneste på våren. Det het da fra daværende leder Brynjar Selsvold i FAU at de ønsket å sette praksisen i et kritisk søkelys, fordi det var framsatt argumenter om at julegudstjenester «er en kulturell del som splitter elevene». Men det var i fjor.
– I år skal vi ha julegudstjeneste. I fjor var det et opphold. Det er nyttig å ta en del ting opp til diskusjon, tørre å ta verdidebatter. Jeg vil si at ingen vant og ingen tapte i denne saken, og at vi har gjort oss erfaringer, sier Tvedt Færaas.
Hva verdidebatten egentlig gikk ut på, og hvem som eventuelt kunne vunnet eller tapt på saken, sies det ingenting om.
Vi har åpenbart innført en ny juletradisjon i Det Nye Norge, og det av typen som «nissen rundt grøten».
(Forsidebilde, utsnitt fra Gamle postkort)