Bare i november i år har vi omtalt en rekke seksuelle overgrepssaker, og dette er langt fra alle som har vært offentlig. Nylig ble det kjent at to 17 år gamle gutter ble dømt for å ha «befalt» en 14-årig jente til å ha sex med dem. Overgrepet ble avverget, men guttene ble dømt til 60 dagers betinget fengsel og prøvetid på to år. Vi har hørt om den 14 år gamle jenta som ble voldtatt på skolen, men da overgriperen var under 18 år på gjerningstidspunktet, ble han idømt samfunnstraff på 420 timer. Vi har likeledes hørt om 21-åringen som seksuelt utnyttet seks jenter under 16 år, den yngste 13 år, og som fikk fire års fengsel, der et år og seks måneder ble gjort betinget med en prøvetid på fire år. Og om 13-åringen som ble voldtatt av en 19-årig somalier på biblioteket og som erkjenner forholdene, men som ikke ble varetektsfengslet.
Vi har også møtt en voldtatt jente og hennes familie. Hun var 12 år da overgrepet fant sted og angsten hennes for å møte overgriperne er til å ta og føle på. Hun er blitt den ufrie – sammen med mange andre.
En av de sakene som plager meg mye, omtalte vi i juni år. Den handler om de tre syriske brødrene (19 til 24 år) som ble frikjent av lagmannsretten for seksuell omgang med to 13-årige jenter, antakelig fordi retten trodde på at syrerne var i villfarelse om jentenes alder – og kulturforskjeller. Det er en forskjellsbehandling, eller kanskje særbehandling, som ikke er vårt samfunn verdig.
Nylig ble vi gjort kjent med en sak som på mange måter er sjokkerende. Den er ikke av ny dato, den skriver seg tilbake til 2011 og var i rettsapparatet i 2013, men, i min tolkning, forteller den meg at jurister har problemer med hva som er barn – men synes litt mer velvillig til å forstå «barn» hvis de samme har utenlandsk opprinnelse.
Fire menn og to jentebarn
Kort fortalt er historien at fire unge menn høsten 2011, stort sett sammen, forgriper seg seksuelt på ei 12 år gammel jente. Men ut fra fremstillingen er den 12-årige jenta minst – om ikke mer – «aktiv» enn mennene. En av mennene forgriper seg også på en 13-årig jente, en venninne av 12-åringen.
La oss ta persongalleriet:
A (født 1993) er opprinnelig fra Somalia. Hans far kom først til Norge, og familien (mor, A og hans ni søsken) kom på familiegjenforening i 2007. Han er uten skolegang ved ankomst til Norge, får fem måneders norskopplæring og starter på den lokale barneskolen. I 2012 starter han yrkesopplæring ved en videregående skole. I forhold til oppgitt fødselsdato er A 18 år i 2011.
B (født 1994) kommer fra Sudan. B kom til Norge med familien i 2010. Han har litt mer enn barneskole (til og med 7.klasse) fra Sudan og Eritrea. Høsten 2012 begynte han på samme skole og linje som A. Han er 17 år i 2011.
C (født 1995) er fra Rwanda. Han kom til Norge i 2009 via familiegjenforening. Bor med far, stemor og tre halvsøsken. Han har barneskole fra Rwanda, og tok 9. og 10.klasse i Norge. Høsten 2011 begynte han på samme skole og linje som A og C gjorde året etter. Han er 16 år i 2011.
D (født 1996) er født i Algerie. Familien, mor, far og fire søsken, flyttet til Mauritania da D var spedbarn. Kom til Norge i 2010. D har gått to år på ungdomsskole, og startet høsten 2012 på samme skole som A, B og C, men på en annen yrkesfaglig linje. Han er 15 år i 2011.
Jentene er «Elin» (født 1999) som er 12 år i 2011, mens den andre jenta, «Frida» (født 1998), er 13 år dette året. (Dette er fiktive navn).
Overgrepene
Ifølge dommen heter det at 18-årige A sommeren 2011 ble kjent med Frida, som fylte 13 år denne sommeren. De var «litt kjærester». Gjennom Frida møter A Elin, som på forsommeren var blitt 12 år. Han var så en liten stund «kjæreste» med henne. C (16 år) møtte også først Frida, deretter Elin. Også han var en stund «kjæreste» med Frida, så Elin. D på 15 år fikk kontakt med A, B og C, og ble så introdusert for Frida og Elin. B ble kjent med jentene gjennom D.
Personlig reagerer jeg på språkbruken i rettens omtale av saken – og verre blir det når retten grunngir sine dommer for de tiltalte. I det hele tatt å fremstille relasjonen til en 12-åring som «kjæreste», selv om partene kanskje ønsket det selv, er ikke gangbart – ei heller juridisk relatert til straffeloven. Men fremstillingen av jenta – som altså bare er 12 år på dette tidspunktet – er som en tilnærmet voksen, og dertil rasjonell, kvinne. Det er også bemerkelsesverdig hvordan retten tolker utøvelse av makt og jevnbyrdighet i alder utvikling, noe som fremkommer i deres gjengivelse av hendelsene:
I. Høsten 2011 var A, C og Elin ute sammen. A spurte da Elin flere ganger om de skulle ha sex. Hun samtykket og ga penger til A for å kjøpe kondom. Frida var alene hjemme og de gikk alle dit. Elin skal ha fortalt A og C at hun fikk lov av sin mor til å ha sex. Mens A, C og Elin gikk inn på Fridas soverom, var Frida i stua og så på TV. A hadde først samleie med Elin ved å føre penis inn skjeden hennes, og deretter gjorde C det samme. Det heter videre at på dette tidspunktet var ikke A klar over Fridas alder, men det var C.
Tingretten finner de overnevnte forhold bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil.
II. Noe senere på høsten er samtlige av guttene sammen med Frida og Elin ved et lite lekehus mellom asylmottaket og barneskolen. Elin har kondom i lommeboken og spør A og C om de vil ha sex med henne. A har først samleie med Elin ved å føre penis inn i hennes vagina, deretter gjør C det samme. Men C klarer ikke å få utløsning i hennes skjede da de andre er tilstede og ser på. C får imidlertid sædavgang i Elins ansikt.
Da det var mørkt i lekehuset lyste B med mobiltelefonen slik at de kunne få bedre lysforhold. Også B og D ville ha samleie med Elin, noe hun nektet. B maste og til slutt lot Elin både B og D etter tur føre «en finger» inn i skjeden hennes. D var først, men ble dyttet bort av B. Det heter imidlertid at begge «fikk holde på en stund».
Også dette finner tingretten bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil. Retten finner ikke at «det er utøvd noe form for makt» over Elin, selv om det ble hevdet av A at B utøvde makt. Retten mener også at både B, C og D kjente Elins alder.
III. Samme høst da A, C og D var i sentrum en kveld, ringte Elin dem. Hun var da ved barneskolen. Da de kom frem viste hun dem to kondomer og la seg på jakken på inngangstrappa. A og C gjennomførte etter tur samleie med henne ved å føre penis inn i skjeden, og da det var tomt for kondomer gav hun dem penger til å kjøpe flere. D hadde så samleie med jenta, før A og C hadde en ny runde. Under hele hendelsesforløpet observerte de andre.
Tingretten finner de overnevnte forhold bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil.
IV. I november ringer Elin til C. Hun møter samtlige av guttene i et lite hus i et lekeapparat på området til barneskolen. Her kler Elin av seg, hun har også ordnet med kondomer, og etter tur, og i hverandres påsyn, har de samleie med henne ved å føre penis inn i skjeden. Det heter at D ikke fikk utløsning, mens B fikk penis «litt inn» i hennes skjede. Etter dette har A og C på nytt etter tur samleie med jenta, og C bruker da ikke kondom. Dette skal jenta ha vært «fullt ut klar over», heter det. Videre heter det at «På slutten ble <Elin> lei og gadd ikke mer.»
Også dette finner tingretten bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil. Men det påpekes følgende: «For tingretten er det noe uklart hvorvidt <B> fikk ført penis helt eller delvis inn i vagina, og ikke bare skjedeåpningen. Tingretten legger til grunn at han ikke fikk ført penis lenger enn til skjedeåpningen. Enhver rimelig og fornuftig tvil har da kommet <B> til gode.»
V. Samme høst «skulle <A>, <C> og <D> ha sex med <Elin> ute», kan vi lese i neste tilfelle. Men det var for kaldt og de gikk da til toalettene ved et senter i sentrum. Det var imidlertid stengetid og de gikk videre til en storkiosk med treningssenter i kjelleren som to av guttene var medlem av. De fikk låne nøkkelen til lokalet. For at ikke de i kiosken skulle høre hva som foregikk, satte de på musikk og guttene hoppet etter tur med et hoppetau. Det heter igjen at Elin hadde kondomer som de brukte. Først hadde C samleie ved å føre inn penis i hennes skjede, deretter A. Så prøvde D seg, men fikk ikke penis stiv og tok da håndtaket på hoppetauet og førte det inn og ut av jentas skjede. Også dette hendelsesforløpet observerte alle.
Tingretten finner de overnevnte forhold bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil. Dog stilles det spørsmål ved bruken av håndtaket. D forklarte at han førte håndtaket to-tre ganger ut og inn av skjeden. A og D hevdet minst femten ganger og at jenta begynte å blø. Jenta selv har fortalt at hun blødde, fordi håndtaket var skarpt. C fortalte i retten at D brukte håndtaket på Elin «til hun ikke syntes det var godt lengre» og D skal også ha fortalt til C at hun blødde. Retten bemerker: «Etter en samlet vurdering av de ovennevnte forhold, finner tingretten det hevet ut over enhver rimelig og fornuftig tvil at D brukte håndtaket på hoppetauet i skjeden på fornærmede til <Elin> ikke lenger ville mer; ca 10 ganger. Tingretten finner det ikke bevist at <Elin> begynte å blø fra skjeden. Slik tingretten ser det, har enhver rimelig og fornuftig tvil kommet <D> til gode.
VI. Samme høst kontakter jenta C og spør om bare de skal ha sex. B blir med C, og de møter jenta ved sykkelskuret på ungdomsskolen. Elin har med kondomer, og C gjennomfører samleie ved å føre penis inn i skjeden. Jenta vil så hjem, men B maser om sex han også og hun gir seg. Han treffer ikke skjeden til jenta, men utfører samleiebevegelser med penis rett på utsiden av skjeden. Jenta sier hun ikke vil, og B skal «ha gitt seg».
Tingretten finner hendelsesforløpet bevist, og legger til grunn at B «ikke utøvde tvang, men var masete om sex i forhold til <Elin>.»
Under samme punkt vises det til at jenta noen dager etter ringte C og ville møte C og B. De møttes ved samme sykkelskur, Elin hadde kondomer, og C og B hadde samleie etter tur ved å føre inn penis i hennes skjede.
VII. Denne episoden omhandler Frida og B. Senhøsten 2011 var B, C, Elin og Frida ved ungdomsskolen. B var forelsket i Frida og «følte de var ‘litt småkjærester'». B ønsket å ha samleie med Frida og fikk kondom av C. Ved sykkelskuret på ungdomsskolen prøvde B å gjennomføre samleie med 13-åringen ved at Frida sto bøyd forover og B bak henne. Men han traff ikke skjeden, så penis ble trukket «noe frem og tilbake helt øverst mellom <Fridas> lår. Tiltalte brukte ikke noen form for tvang under episoden. Det ble avsluttet med at <Frida> gikk for å møte sin mor.»
Tingretten finner de ovennevnte forhold bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil, også at B kjente til Fridas alder.
Rettens vurderinger
Noe av det første tingretten påpeker er alderen til de involverte. Her går det på år og måneder i aldersforskjell på guttene i forhold til jentene, og diskusjon om jevnbyrdighet i alder og utvikling mellom dem. Det rettes først oppmerksomhet på As alder. Han er folkeregistrert født i 1993, og altså 18 år i 2011, men faren oppgir til retten at han har forvekslet As alder med døde sønner og mor husker ikke når A er født.
Det blir utført en rekke alderstester på A, og det fremkommer ikke med ett ord i dommen om at retten tviler på metodene som benyttes ved alderstesting, slik som tingretten i Oslo nylig gjorde da de fem afghanerne saksøkte staten for bruk av alderstesting. Tvert om ble de medisinske aldersundersøkelsene tillagt avgjørende vekt (som Oslo tingrett også kritiserer ved bruk av alderstesting) og A sin alder i 2013 ble fastsatt til «i overkant av 15 år», hvorpå det påpekes; «og at han på gjerningstidspunktet høsten 2011 var godt under 15 år». Undersøkelsen avdekker også at A er lett psykisk utviklingshemmet. Han er dermed under straffbar minstealder, og frikjennes.
For B (17 år) og C (16 år) er det ikke jevnbyrdighet i alder og utvikling, men så kommer vi til D, som er 15 år høsten 2011. Han er altså nesten tre år eldre enn 12-årige Elin denne høsten, men sjekk hva retten retter oppmerksomheten på:
«<Elin> var meget tidlig fysisk utviklet. Tingretten legger til grunn at hun høsten 2011 hadde fått menstruasjon og var normalt psykisk utviklet.»
Den 12-årige jenta finner altså retten «omtrent jevnbyrdig i alder og utvikling» med D.
Vi minner om at D er tiltalt for to vaginale samleier, et tilfelle av fingring og samleie ved bruk av håndtak på et hoppetau, og dette skjedde i fellesskap med andre.
Videre heter det at tingretten finner «det nødvendig å knytte noen kommentarer til det emosjonelle forholdet mellom <Elin> og de tiltalte.» Her viser retten til at Elin sommer og høst 2011 vekselvis var forelsket i A og C, og at hun har ønsket å være sammen med dem, her skal hun blant annet ha spurt A om han vil være sammen med henne hvis de har sex. Men ifølge retten ønsket verken A eller C å være hennes kjæreste. Elin var derimot ikke «spesielt interessert», som det heter, i B og D, «selv om hun ved enkelte anledninger mot slutten av hendelsesforløpet også spurte <B> om de skulle ha sex, ( … )». Retten viser også til at det foreligger chattlogger med et «særdeles seksualisert språk».
Husk at vi fortsatt snakker om en 12-åring. Retten på sin side viser til at Elin «gjennom sin higen» for å få oppmerksomhet fra A og C gjentatte ganger hadde sex med dem, «ikke la i nevneverdig grad la opp til sex» med D og B, hvorpå retten «legger til grunn at verken <D> eller noen av de andre tiltalte, ønsket høsten 2011 å innlede et kjærlighetsforhold til <Elin>.» Det vises også til hun «kjøpte/hadde med kondom og sto for administreringen av dette.»
Men retten mener også at Ds atferd vitner om at han utnyttet jenta for å tilfredsstille egne behov, noe som også gjelder de øvrige. Mot slutten av dommen, til spørsmålet om oppreisning, kommer det også frem at Elin forut for høsten 2011 slet med angst, kvalme og pustebesvær. 12-åringen var altså sårbar på flere måter. Men her heter det fra retten: «Når det gjelder årsaksbildet for hennes psykiske vansker, fremstår det som sammensatt. Det vil komplisere utmålingen av oppreisningskravet dersom det legges betydelig vekt på de enkelte personers individuelle sårbarhet for seksuelle overgrep.»
Derimot tillegger retten de involvertes alder «betydelig vekt», herunder manglende modenhet, og de legger betydelig vekt på å få fastsatt A sin alder, samt mener det er formidlende at Elin fremsto «som seksualisert og inviterte til handlinger». Det påpekes videre at ingen av guttene var klar over seksuell lavalder og at de trodde det var lov da Elin hadde sagt at hun fikk lov å ha sex av foreldrene.
Dermed ender det med at A frifinnes, men må betale oppreisning. B og C idømmes 210 timer samfunnsstraff og D 130 timer samfunnsstraff, samt oppreisning.
Noen timers samfunnsstraff, altså. Man blir ordløs. Kanskje dommen ville vært annerledes i dag, dog har jeg mine tvil, og det selv om loven ble endret i 2015, der det nå heter at all seksuell omgang med et barn under 14 år er definert som voldtekt. Før lovendringen het det at «den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år. Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst 3 år.» Videre kunne fengsel inntil 21 år idømmes ved skjerpende omstendigheter, f.eks. at handlingen var begått av flere i fellesskap. Det het også at «Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld.» (§ 195)
I mine øyne la denne aktuelle retten langt på vei langt mye av skylden, og derav ansvaret, på den 12-årige jenta. Det er så skammelig at jeg knapt orket skrive saken, men den fortjener å bli belyst.
Vi har åpenbart en vei å gå når det kommer til reaksjoner og straffeutmåling ved seksuelle overgrep – og slike overgrep kommer det etter all sannsynlighet bare å bli mer av.