Svaret på spørsmålet er at vi fortsatt nesten kun hadde blitt servert politisk vridde nyheter og analyser som alle går i en og samme politisk korrekte retning.
Det er noe hjelpeløst over Stanghelles kommentar om Facebook, som innledes slik:
En trojansk hest har lurt seg innenfor murene som verner vår demokratiske landsby.
Det fortsetter med manipulasjon og fake news-fenomenet:
Chamath Palihapitiya viser til hvordan sosiale medier hjalp russiske interesser med å manipulere USA-valget, og hvordan falske rykter spredt via Whatsapp i mai førte til flere drap i India.
Og det stopper ikke der: Også britenes Brexit og det første catalanske valget skal være utsatt for manipulasjon. Vi har så langt ikke sett udiskutabel dokumentasjon på dette, men vi vet at sannsynligheten for det er større enn vi liker å tenke på. Vi vet også at sosiale medier er som skreddersydd for systematisk misbruk.
Nettstedet Buzzfeeds gjennomgang viser at de 20 største falske nyhetene fra fjorårets amerikanske presidentvalgkamp ble mer delt, likt og kommentert enn de 20 ekte som befant seg på den samme lesertoppen.
«Er sannheten død?» spurte magasinet Time over en hel førsteside – med knallrøde bokstaver på en svart bunn.
Svaret er ikke gitt. Dessverre.
Eksemplene står i kø på at fakta ikke er så viktige som før. Arven etter opplysningstiden er ikke lenger et udiskutabelt ideal. Det er ofte ikke så nøye med om noe er rett, galt eller kanskje midt i mellom.
Ja, vi kjenner godt til at det er sjeldent Aftenpostens artikler får mer oppmerksomhet enn Rights sine artikler. Senest i dag så det slik ut kl 16.43:
Vi er for tiden to ansatte, bare så det er sagt.
Aftenposten fremstår som en Ap-avis. Dens lederartikler og kommentarer er forstemmende likelydende VG og Dagbladet. Dette merker folk seg.
Terje Tvedt har eksempelvis avkledd avisens islamofili i boken Det internasjonale gjennombruddet. Siden 9/11 2001 har verken Aftenposten, Vårt Land, Klassekampen eller Morgenbladet utvist kritisk sans overfor islam. Det er den totale ensrettingen:
Norske aviser avdekker selv et totalt knefall for islam. Dette dokumenterer professor Terje Tvedt i sin nye bombe av en bok om innvandring og islam.
Aftenposten har siden 9/11 frem til 1. november 215 publisert 110 leder- og kommentarartikler om islam. Tvedts konklusjon er at «de samme trekkene» finner man hos Aftenposten som islamvennlige Vårt Land:
«I en stort oppslått kommentarartikkel av en av avisens faste kommentatorer ble det 16.4.2011 under overskriften «Udemokratiske pietister» slått fast at Islam Net er en «motkultur, en islamsk versjon av Blitz, et opprør mot forbruk og nytelsessyke». Og kommentatoren fortsatte å beskrive organisasjonen som åpent hadde uttrykt støtte til sharia i Norge, at «Med sitt sterke fokus på moral kan vi også forvente at de vil bli lovlydige borgere. Stort flere krav kan vi knapt sette til våre borgere» (mine uthevelser).
Allerede nå ser vi mønsteret: skal folk ha andre oppfatninger, andre og oftere riktigere fakta, må man gå til alternative medier som Document og Rights.
Hvis ikke, ville man fremdeles tro Aftenpostens store oppslag 22. desember 2008 som fortalte oss at innvandringens regnskap «går i pluss». Dette er fake news av verste slaget fordi det er med på å bygge opp under en fortsatt politisk retning som koster landet skjorta.
Og var det tilfeldig at Aftenposten ikke ville anmelde Islam. Den 11. landeplage? Det tror jeg nok ikke. Da fadesen ble et faktum for redaksjonen grunnet den enorme salgssuksessen, sendte de like godt islamisten Mohammad Usman Rana etter meg, og Espen Ottosen og Mohamed Abdi, alle tre ville jo slakte innholdet. Det visste i alle fall jeg før jeg leste «bidragene». Den fjerde dog, valgte ikke Aftenposten selv. Elin Ørjasæter skrev et innlegg på eget initiativ, som var positivt.
Fire debattanter har skrevet hvert sitt bidrag ut fra Hege Storhaugs bok Islam. Den 11. landeplage. Les de tre andre:
Det trengs nok mer selvkritikk for noen durabelige unnlatelsessynder gjennom tiårene som har kostet Norge særdeles dyrt, økonomisk og verdimessig før vi eventuelt kan tro på Aftenpostens skriverier generelt. Det er vi «små» som har gått etter fakta og sannheter om samfunnsutviklingen grunnet innvandring og islam, mens Aftenposten har sittet fastspent i de pene salongene og fabulert om en virkelighet som ikke eksisterte.
Et tips til Stanghelle er å prøve å gjøre seg relevant. Da kommer nok responsen på Facebook – hvor folket er – også etterhvert.
PS: Selvsagt finner man falske nyheter på et sosialt nettsted som Facebook også. Og det er ikke en god utvikling. Det er derimot opp til hver enkelt av oss å sjekke troverdigheten av det som presenteres i feeden, akkurat som vi sjekker Aftenpostens troverdighet.