Familiegjenforening

Desperat Ap-leder med nytt bedrag

Meningsmålingene siste tiden har vært en katastrofe for det statsbærende partiet Ap. En desperat Jonas Gahr Støre prøver seg nå på innvandringsfeltet for å øke velgermassen. Det han og Ap gjør er et regelrett forsøk på å bedra folket. For hvor har Ap vært i vår tids viktigste kvinnespørsmål?

Det er selvsagt ikke lov til å tvinge noen til å inngå ekteskap, verken psykisk eller fysisk. Nå vil Ap fremme forslag i Stortinget om en lovendring, der det skal presiseres at «arrangerte ekteskap under psykisk press er forbudt», meldte NRK Søndagsrevyen. Støre prøver å lene seg på unge kvinner med innvandrerbakgrunn som kjemper mot det som nå kalles «sosial tvang». Det er allerede her feigheten og lureriet starter.

At unge får føringer for hvem de skal gifte seg med og hvor, har vært kjent i over 25 år, Støre. Første sak ble grundig omtalt (6 sider) i Dagbladet 2. november 1992, og førte til at vi fikk en lov mot tvangsekteskap. Boken Hellig tvang. Unge norske muslimer om kjærlighet og ekteskap, så dagens lys i 1998, og er et testament over tvang og ufrihet som allerede den gang preget disse unges liv. Boken avkler en totalt feilslått politikk og derav et formidabelt svik overfor unge i Norge.

 

 

Ja, slike jenter har stått frem år ut og år inn med budskapet om æreskulturens klamme hender, vold, tvang og ekstremt psykisk press. Spør eksempelvis norskpakistanske Jeanette, som stor frem åpent i 1999 (TV2), og norskmarokkanske Nadia, som kjempet en desperat kamp for å slippe fri fra foreldrenes fengsel i Nador i 1997. Som Nadia fortalte det også i 2002: Hun hadde en «barndom og oppvekst (som) var preget av tradisjonsbundne foreldre som skulle kue henne til å bli ei underdanig og lydig jente som uten motstand kunne giftes bort i Marokko. – Dette opplever de fleste muslimske innvandrerjenter. Selv følte jeg et enormt svik fra mine foreldre ved at de nektet meg å leve som andre barn her, sier hun».

Begge disse to engasjerte seg i HRS tidlig 2000-tallet, møtte politikere i lukkede møter (inkludert Ap-politikere på Stortinget), de var med i den offentlige debatten, og fremmet politiske tiltak for særlig å sette muslimske jenter og kvinner fri fra den importerte tvangskulturen. Som forbud mot søskenbarnekteskap, som 24-årsgrense for å hente ektefeller til Norge fra land utenfor EØS-området, med mye mer.

Men ble de tatt på alvor realpolitisk av andre enn FrP? Svaret er et rungende Nei.

 

 

Hva er forskjellen i dag fra 2017, Støre? Hvor var dere i 2007, i 1997, 1987 og 1977? Husk at det var Ap som satt med makten ved Odvar Nordli, da arrangerte, kollektivistiske ekteskap ble tillatt som hovedinnvandringsvei til Norge. Arrangert ekteskap ble likestilt med kjærlighetsekteskap. Vi måtte ikke komme her og komme her og tro at vår kultur og tradisjoner var noe bedre enn den nye importerte kulturen.

Alle Størene og Nordliene siden den gang «bestemte» seg altså for å glemme vår egen norske historie, med vår første store kvinnesakskvinne Camilla Collett som allerede i 1854 tok et flammende oppgjør med «sosial kontroll» og tvangsekteskap (Amtmannens døtre). Det fortsatt i samme århundre med forfatterne Amalie Skram, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, med flere.

Eller hvordan forklarer Støre dette fatale politiske grepet som har ruinert tusener på tusener av unges liv? Går det an å innrømme at man tok grundig feil? Beklage det, dypt og inderlig? Sannsynligvis ikke, for da hadde det vel vært gjort i samme åndedrag som utspillet kom i går.

Arrangert ekteskap tilhører kulturer der menneskerettigheter og ideen om individets ukrenkelighet er fraværende. Likestilling mellom kjønn? Glem det. Likeverd mellom alle uansett sosial, etnisk, religiøs, stamme-, klan-, og kastebakgrunn? Glem det. Frihet til å si til mamma og pappa: «Nå skal dere høre. Jeg har altså bestemt meg for at jeg velger bort arrangert ekteskap og heller gifter meg med hun/han jeg elsker? Glem det. For da kommer tvangen. Dette har vært sagt og forklart side opp og side ned i så mange år at man kunne kanskje forventet at det hadde gått hjem hos maktpolitikere som Støre?

Det er ingen»fri vilje» i kollektivistiske kulturer. Hvem trodde det? Støre, inntil «i dag»?

 

Ja, ikke noe som helst nytt å hente. Er det mulig å være så frekk?

Ja, det vitner jo også æresdrapene vi har hatt gjennom årene. Dette vet vi, og vi trenger ikke å bli forklart dette av verken Støre eller andre.

Dette er ikke annet enn et gedigent og pinlig mageplask fra Aps side. Støre og co vet at i dag koster det ikke noe som helst av stigma eller usaklig kritikk ved å peke på det åpenbare: æreskulturen har slått dype røtter i Norge – takk være politisk ledelse gjennom årene som snudde ryggen til problemene.

Så tror man at å legge inn et par setninger i gammelt lovverk nå vil utgjøre en forskjell?  Dessuten er det allerede nedfelt at psykisk press er straffbart («utilbørlig press»).

Nå som problemene er så omfattende at ingen lenger kan benekte dem, ja, da er det også som regel for sent å løse dem. En læresetning fra realpolitikkens far, Machiavelli, nedfelt i boken Fyrsten fra 1532.

FrP bør umiddelbart gå i eget arkiv og sjekke ut alle forslag innen dette feltet som de har fremmet i Stortinget, og som Ap har stemt ned. Det kan bli både en avslørende, tragisk og morsom seanse for oss velgere.

Hva gjelder Venstres håndtering av forslaget som skal fremmes, er jo Abid Raja, med tre søsken giftet bort i Pakistan til søskenbarn, og egen historie med kamp for å unnslippe det samme, sin kommentar på Facebook talende. Trine Skei Grande er svært stolt av Venstres kvinnefrigjørings-historie, fortalte hun allerede til oss i 2001… Arrangert ekteskap og frihet er antagonister. Det er ikke noe å diskutere, heller ikke i Ap lenger, tydeligvis. Det tok bare litt tid. Og Raja er gårsdagens mann, definitivt.

 

PS: La det bare være sagt: Hadde HRS sine hundrevis av forslag innen dette feltet vært fulgt opp av Stortinget gjennom årene, så hadde Norge vært et mye bedre sted med tanke på «integrering». Jeg skal ikke si noe mer enn akkurat det i denne omgangen.