Under sommerens langvarige demonstrasjoner mot utvisning av avviste asylsøkere til Afghanistan på Medborgerplatsen i Stockholm, ble politibetjent Ted Eriksson uten forvarsel knivstukket i nakken. Bare flaks gjorde at det ikke gikk verre. Gjerningsmannen ble umiddelbart pågrepet og sitter nå fengslet, siktet for drapsforsøk.
Politiets etterforskningsrapport viser til fulle hvor galt det kan gå når asylpolitikken delvis styres av aktivisters faktavegring og ønsketenking.
Bare flaks at det gikk bra. Foto: Svensk politits etterforskningsrapport.
Gjerningsmannen Muhammed Husseini ankom Sverige i desember 2015, og påberopte seg asyl som enslig mindreårig (EMA) eller «flyktningebarn» som de kalles i Sverige. Det siste har jo også langt større appell til de selverklærte Öppna Hjärtan blant oss. I Norge har asylaktivistene funnet på et nytt navn som de håper har lignende appell: Oktoberbarna.
Barn og barn, fru Blom: EMA er i all hovedsak afghanske unge og unge fra Eritrea, Syria og Somalia. Hele 92 prosent er mannlige og de aller fleste oppgir å være mellom 15 og 17 år. Medisinske alderstester i Sverige, Norge og Danmark viser derimot omfanget av jukset:
Til og med august 2017 hadde det svenske Rättsmedicinalverket utført 4107 medisinske aldersbedømminger av 7898 saker. Av de 4107 er 3961 menn, og i hele 3415 av sakene – 83 prosent – taler undersøkelsen for at vedkommende er 18 år eller eldre.. I Norge viste UDIs tall i 2003 at 87 prosentav de som ble alderstestet i Norge var eldre enn 18 år, hvilket fikk UDI til å ville utvide alderstestingen. Ti år senere viste tallene at hver fjerde alderstestede EMA var voksen. I de ni første månedene av 2015 ble 877 enslige mindreårige asylsøkere alderstestet og en av tre viste seg å være over 18 år. I Danmark, hvor Rettsmedisinsk Institutt alderstestet rundt 800 EMA i 2016, var hele tre av fire – 74 prosent – i 600 avgjorte saker over 18 år.
Men det skal helst ikke snakkes om, altså.
Husseini fulgte på sin side oppskriften og oppga å være en 16 år gammel flyktning fra Afghanistan. Via Migrationsverket fikk han opphold i to familiehjem. I realiteten er han 23-25 år – hvilket også bildene av ham klart viser – og oppvokst i Iran der hele hans familie stadig oppholder seg. Fra dag én i Sverige har han vært trøblete, og foruten anmeldelser for vold og trusler på skolen, er han nå siktet for drapsforsøk på politibetjenten.
Nær sagt alle som var i nærmere kontakt med ham, det være seg sosialtjenesten, verge og personer i de forskjellige familiehjemmene han ble plassert i, varslet Migrationsverket – Sveriges svar på UDI – om at han fremsto som mye eldre. Det fremgår også at han ikke kommer fra Afghanistan, selv om han opprinnelig er derfra. Han har derimot vokst opp i Iran. Særlig enslig er han heller ikke: hele familien hans bor fortsatt i Iran.
I begge familiehjemmene er Husseinis humør labilt, han utviser symptomer på psykisk sykdom, slutter å spise og begynner å tisse på seg, i sengen og på gulvet, og ivaretar ikke øvrig personlig hygiene. Han må på et tidspunkt mates med sonde og gå med bleie. På grunn av hans angivelig unge alder havner han i svensk ungdomspsykiatri (BUP). Sistnevnte kommer etterhvert i kontakt med familien hans i Iran og snakker med lillesøsteren hans, som merkelig nok er 23 år gammel. Hun bekrefter at han er familiens eldste barn. Familien vil gjerne ha ham hjem og beskriver ham som aktiv, dyktig på skolen, vennesæl og flink på arbeid. Selv erkjenner han og uttaler til flere i Sverige at han ikke er 17, men 25 og gir uttrykk for at han vil tilbake til familien. I Iran. Kort sagt: svenske myndigheter vet egentlig ikke hvor gammel han er og hvor han egentlig kommer fra.
Migrationsverket gir ham ikke desto mindre et pass og i februar skaffer sosialtjenesten flybillett til Iran med åpen hjemreise. Han er åpenbart frisk nok til å dra og tilbringer noen måneder med familien i Iran før han returnerer til Sverige i mai 2017. Her gjentar han at han er 25 år, men blir likevel ikke flyttet fra HVB-hjemmet (hjem for enslige, mindreårige) hvor han har bodd siden juni 2017.
Nå er han også frisk nok til å begynne på Tyresö gymnas, men i løpet av den første uken havner han i slosskamp og blir i ettertid anmeldt for vold og trusler. Ifølge personalet på HVB-hjemmet er han uansett inne i en god utvikling og har ikke hatt noen av de sykdomstrekkene han tidligere har vist. Han er også svært opptatt av saksbehandlingen ifb med asylsøknaden. Samtidig gir han uttrykk for at han ikke stoler på systemet i Sverige og at han ikke har noen respekt for autoriteter.
Personalet opplyser om at den «gode utviklingen» snur da Husseini får beskjed om at han innvilges midlertidig opphold i Sverige, ikke på grunn av beskyttelsesbehov, men på grunn av sykdom. De sykdomtrekkene han tidligere har utvist, melder seg da også kort etter.
Bildet: Politiets etterforskningsrapport.
Interessant nok fikk talspersonen for den afghanske demontrasjonen, Fatemeh Khavari, benekte all kjennskap til Husseini i alle mediekanaler etter drapsforsøket p betjent Eriksson. Personalet forteller imidlertid at han tilbrakte mye tid i demonstrasjonene i ukene før angrepet – selv hevder han å ha deltatt i 8-10 dager – og i følge en venn av Husseini skal Khavari personlig ha kontaktet ham for å si at hun hadde skaffet Husseini advokat.
Husseini forklarer for øvrig at han kjøpte kniven (se bildet) i butikken der beboerne på HVB-hjemmet pleier å handle.
I varetekt begynner Husseini igjen å utvise sykdomstegn; han ivaretar ikke sin personlige hygiene og nekter å svare på spørsmål. Spesiallege i barne- og ungdomsspsykatri blir tilkalt, men hun finner ingen psykiatrisk tilstand. Hun bemerker at han klarer å følge de «relativt kompliserte utfordringer» hun gir ham, hvilket man vanligvis ikke er i stand til dersom man er psykisk syk. Vakthavende politi beskriver ham som apatisk og «følelsesløs» og opplyser at han «gjør seg flid» med å tisse på seg selv og gulvet. Han sluttet med det straks han fikk grei beskjed om å selv gjøre rent etter seg.
Det var den historien. Og den føyer seg inn i en deprimerende rekke saker.
Myndighetenes forvaltning av asylinstituttet er så skjødeløs at det nærmer seg kriminelt, og det er ikke tvil om at asylaktivistenes faktaresistens og virkelighetsvegring koster dyrt i form av liv og helse.
Bilder av angivelige barn med skjeggvekst og høyt hårfeste har sirkulert på nett i årevis, men det innvandringsliberale etablissementet har ikke akseptert noen motforestillinger. – At en stor andel asylsøkere utgir seg for å være barn er bare en myte, glefset generalsekretær i Redd Barna Elisabeth Dahlini november 2015. Lederskribent i Aftonbladet Anders Lindberg fulgte opp: – At ensomkommende barn ikke er barn er en påstand som er funnet på, opplyste han.
Det er antagelig blant de aller største bedragene i europeisk asylpolitikk, og verre enda: fordi asylaktivister nekter å se hva som foregår og gjør sitt beste for å legge lokk på debatten, tvinger de i praksis hele befolkningen til å delta egen livsløgn; det ansees som rasistisk og høyreekstremt å tro sine egne øyne og gi uttrykk for det.
Dette er svært farlig i land som faktisk har stor tillit til egne myndigheter. Det bør være nok å nevne den påstått 17 år gamle afghanske asylsøkeren Hussein Khavari, som kom til Tyskland da Angela Merkel til stor jubel fra den europeiske eliten åpnet grensene på vidt gap i 2015, som voldtok og myrdet den 19 år gamle medisinstudenten Maria Ladenburger i 2016. I virkeligheten var han 32. Khavari kom for øvrig fra Hellas, hvor han i 2014 ble dømt til ti års fengsel for ran og drapsforsøk på en 20 år gammel kvinne på Korfu. Khavari ranet kvinnen før han kastet henne over et gjerde med ti meter fritt fall nedenfor. Bare tilfeldigheter gjorde at 20-åringen overlevde, men Khavari slapp likevel ut etter 18 måneders soning og dro videre til Tyskland hvor han søkte om asyl som enslig mindreårig.
Men fordi godtfolk tror på myndighetenes og asylaktivistenes påstander om «barn», ble den voldelige, godt voksne mannen innlosjert hos intetanende fosterfamilier. Asylaktivistenes komfortable livsløgn bringer med andre ord sakesløse mennesker i konkret livsfare.
Les om flere tilfeller her og her.
En annen som har måttet bøte med livet for en fullstendig ansvarsløs asylpolitikk er 22 år gamle Alexandra Mezher, som i 2015 ble knivdrept av en angivelig 15 år gammel beboer ved et svensk mottak for EMA hvor hun jobbet. 22-åringen var attpåtil latt alene på vakt med gjerningsmannen, som retten har fastslått at var minst 20 år da han myrdet Mezher.
Man har altså i årevis gjort sitt beste for å tilsløre eller tabugjøre realitetene, og så lurer man i ettertid på hvorfor oppslutningen om asylinstituttet synker og empatien med enslige, mindreårige menn uteblir? Ja, skal tro hva det kan komme av, du!