Brottsforebyggande Rådet (BRÅ) opplyser nå at en tredjedel av landets befolkning bekymrer seg for innbrudd og å bli overfalt eller mishandlet. Frykten er størst blant kvinner. Så er det bare å lure på om den politiske klassen, medier og øvrige innvandringsliberale er fornøyde, nå som resultatene av den revolusjonerende demografiendringen de har vært pådrivere for begynner å gjøre seg gjeldende. For hva forventet de egentlig?
Nedslående tall
BRÅs nye nasjonale trygghetsundersøkelse (NTU) viser at andelen som bekymrer seg for kriminaliteten i samfunnet øker. Hele 29 prosent av befolkningen er sterkt bekymret for kriminalitetsutviklingen og frykter for sin personlige sikkerhet. I fjor var det samme tallet 25 prosent, i 2014 19 prosent. Det er særlig kvinner som uttrykker uro for innbrudd og å bli mishandlet eller overfalt.
Dermed fortsetter en negativ trend. Det er åpenbart nye tider for kvinnene i Den feministiske stormakten Sverige. Fjorårets undersøkelse fra BRÅ viser at hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, føler seg ganske eller veldig utrygg når hun beveger seg i sitt eget boligområde på kveldstid. Det er en økning på 6 prosentpoeng i løpet av tre år. 12 prosent av kvinnene opplyser at redselen har ført til at de ikke lenger går ut om kvelden.
Øvrige tall fra BRÅ viser at redselen ikke er ubegrunnet, da antallet seksualforbrytelser har økt kraftig. 1,7 prosent av befolkningen – 3 prosent av kvinnene – oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140.000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97.000 i 2014 (side 51). Økningen er faktisk så voldsom at generaldirektør i BRÅ, Erik Wennerström, kaller situasjonen illevarslende.
Men hva forventet egentlig våre respektive lands innvandringsliberale at skulle bli resultatet av den politikken de har vært pådrivere for?
Hva har endret seg?
I Sverige, som i Norge, insisterer myndigheter og NGO-er på at den økte kriminaliteten – og da spesielt sedelighetsforbrytelser – ikke har noen sammenheng med innvandringen. Men hva annet i våre samfunn har endret seg så drastisk som demografien og kjønnsbalansen de siste årene?
Hvis man ikke ser sammenhengen, så er det bare fordi man ikke vil. Det er nemlig et statistisk faktum – også i det statistikk-forskrekkede Sverige. Som i Norge og Danmark er innvandrere og asylsøkere fra MENA-land sterkt overrepresentert på kriminalstatistikkene, særlig når det gjelder personfarlig kriminalitet som volds- og sedelighetsforbrytelser.
I 2005 publiserte BRÅ en rapport som viste at innvandrere, særlig fra land med lav Human Development Index (HDI), er overrepresentert blant dem som mistenkes for lovbrudd og da spesielt seksual- og voldsforbrytelser. BRÅ påpekte at personer som er født i utlandet av utenlandske foreldre var 2,5 ganger oftere mistenkt for lovbrudd enn personer som er født i Sverige av svenskfødte foreldre. Også barn født i Sverige av utenlandske foreldre var overrepresentert.
Overrepresentasjon
Det er et altså et etablert og dokumentert faktum, selv om mange innvandringspådrivere tydeligvis har store problemer med å forholde seg rasjonelt til det. Det samme bildet gjør seg for øvrig gjeldende i både Norge og Danmark. Statistisk sentralbyrå rapporterer: «Her viser vi at innvandrere er generelt overrepresentert i forhold til øvrig befolkning, men også at det er vesentlig variasjon etter opprinnelsesland. Innvandrere fra enkelte land (for eksempel Kosovo, Somalia, Irak og Iran) har flere ganger høyere andel gjerningspersoner og/eller straffede, mens andre grupper (f.eks. India, Kina og Filippinene, samt de vestlige landene) er underrepresentert i kriminalstatistikkene.» Også her er etterkommerne betydelig overrepresentert: «Personer med to innvandrerforeldre er også vesentlig overrepresentert i kriminalstatistikkene. Dette er imidlertid en nokså liten befolkningsgruppe hvilket gir stor usikkerhet i tallene.» Mønsteret med overrepresentasjon hva gjelder seksualforbrytelser går også igjen: Oslopolitiets rapporter fra 2001 til 2011 har vist at innvandrermenn fra særlig Afrika, Asia og Midtøsten er kraftig overrepresentert som mistenkte i voldtektsanmeldelser. Andelen gjerningspersoner med «annen landbakgrunn enn norsk» økte fra 53 prosent i 2001 til hele 72,8 prosent på bare seks år i Oslo.
Kjønnsfordeling enslige, mindreårige asylsøkere 2015. Kilde: SCB.
Danmarks statistiks (DS) årlige rapport «Indvandrere i Danmark» viser det samme. DS korrigerer samtlige tall korrigert for alderssammensetning og sosioøkonomiske faktorer, spesielt når det gjelder kriminalitetsindekset fordi det normalt er større kriminalitet i populasjoner med mange unge. Rapporten viser ikke desto mindre at samtlige etniske grupper fra islamske land (som løselig kan benevnes som R3- eller OIC-land) befinner seg i øverste halvdel av kriminalindekset. Disse gruppenes kriminalitet faller heller ikke: Andregenerasjon skårer høyere på kriminalindekset enn førstegenerasjon, hvilket særlig gjelder mannlige innvandrere fra eks-Jugoslavia, Marokko og Somalia. Sistnevnte har et høyt kriminalindeks (280) når det gjelder spesielt voldsforbrytelser. Mannlige etterkommere fra Somalia og Libanon har imidlertid markant høye indeks for voldsforbrytelser på hhv. 526 og 559, altså mer enn fem ganger så høyt som for gjennomsnittet av alle menn. Den typen forbrytelser som skaper mest utrygghet, sedelighetsforbrytelser og personfarlig kriminalitet, har økt.
Det er ingen grunn til å tro på bortforklaringer om at man har vært naive eller ikke kunne vite. Alle piler har pekt mot den utviklingen vi ser i flere land i dag og den tilstanden særlig Sverige befinner seg i. Det er bare å ta en rask titt på alt vi vet om kriminalitet og demografi fra før – og overføre den på asylinnvandringen den politiske ledelsen har tillatt og stadig tillater.
Unge menn – geografisk plassert
Vi står nemlig overfor et udiskutabelt faktum de fleste var, eller i alle fall burde vært, klar over fra før: Den mest kriminelle gruppen på planeten, helt uavhengig av historie og geografi, er unge menn mellom 18 og 30 år. Når det gjelder asylinnvandringen, kan vi legge til at de unge mennene attpåtil kommer fra noen av planetens mest voldelige og misogyne samfunn. Og de utgjør en stor majoritet av de som ankommer Europa.
I 2015 ankom over en million migranter fra Midtøsten og Afrika Europa og mannsdominansen er slående: 70 prosent er menn i arbeidsfør alder. I 2016 tok 362.753 seg over Middelhavet og andelen menn var 57 prosent. Foreløpige tall fra 2017 viser at 171.332 migranter kom til Europa over Middelhavet og av dem utgjør menn 69 prosent.
Ifølge Statistiska Centralbyrån (SCB) søkte 162 900 om asyl i Sverige i 2015. Av dem var 114 700 – 70 prosent – menn og bare 48 100 kvinner. Denne ubalansen har pågått over mange år (se tabellen fra SCB). I 2016 søkte 28 939 personer asyl i Sverige og seks av ti er menn. Mer enn 21 prosent av alle asylsøkerne er klassifisert som enslige mindreårige (EMA). De fleste er gutter/unge menn som hevder å være mellom 15-17 år, men hovedsakelig er eldre. Utførte medisinske alderstester viser så langt at 83 prosent er 18 år eller eldre. De er med andre ord innenfor aldersgruppen som begår mest kriminalitet.
Manndominansen i innvandringen er faktisk så stor at den dramatisk forskyver kjønnsblansen i mottagerlandene. Den avdøde svenske statistikeren Hans Rosling, som grunnla GapMinder Foundation, gjorde et anslag som viste at kjønnsubalansen i aldersgruppen 16-17 år i Sverige nå verre enn Kina, som hittil har hatt verdens verste kjønnsubalanse med en fordeling på rundt 117 gutter for hver 100 jente. Også i Norge endrer innvandringen kjønnsbalansen: Iht. SSB var det per 1. januar 2015 31.800 flere menn enn kvinner i Norge, og antallet menn vokser nå raskest.
Det er særdeles dårlige nyheter for den europeiske befolkningen, og da særlig jenter og kvinner, for nær sagt all forskning viser at mannsdominerte samfunn er mindre stabile fordi de er tilbøyelige til å ha høyere nivåer av vold, kriminalitet, sosial uro og dårlig behandling av kvinner, som får sin bevegelsesfrihet begrenset.
Drømmen om overskudd
I tillegg kommer alle de sosioøkonomiske forklaringsmodellene særlig venstresiden er så begeistret for. Sosioøkonomiske faktorer har naturligvis noe å si for kriminalitetsutviklingen, og kombinert med asylsinnvandringens demografiske profil må konklusjonen uvegerlig bli at innvandringsliberale med viten og vilje importerer økt kriminalitet. For alle statistikker viser at en svært stor andel av de som ankommer, har så dårlige kvalifikasjoner at de i realiteten ikke er ansettelsesbare og således ender i arbeidsløshet og dermed får dårligere levekår enn det omgivende samfunn. Arbeidsledigheten blant innvandrergrupper fra Afrika, Asia og Midtøsten er og blir skyhøy. Igjen og igjen viser det seg at det overhodet ikke finnes noe grunnlag for innvandringspådrivernes lalleglade optimisme: «- Tjener over en halv milliard på innvandringen. Sandviken tjener over 500 millioner kroner på de utenlandsfødte personene som bor i kommunen», proklamerte for eksempel den svenske avisen Dagens Nyheter i 2014.
I juni 2017 kom fasit: Sandviken ligger på andreplass over svenske kommuner som går med solid underskudd, med minus 52 millioner svenske kroner. Nesten halvparten av kommunens innvandrere er per i dag arbeidsledige. Ståa er den samme i Norge: under halvparten – 47,4 prosent – av asylinnvandrere i alderen 15 til 66 år er sysselsatt.
Du skal være villet blind og døv hvis du ikke begriper at veien til kriminalitet for mange i disse gruppene er kort.
Totalt bortreist
For å gjøre bildet komplett, har ikke myndighetene fullt så god oversikt over hvem som kommer og hvor de blir av som en kunne forvente i en rettsstat hvis fremste plikt er å sørge for lov, orden og innbyggernes sikkerhet.
Avviste asylsøkere som ikke er mulig å uttransportere, asylsøkere som ikke regner med å få asyl eller «asylsøkere» som utelukkende har kommet hit i den hensikt å bedrive kriminalitet, forsvinner regelmessig fra mottak. Sannsynligheten er stor for at de går under jorden og i beste fall ender opp i den svarte økonomien. Som for øvrig også er kriminalitet. De har få eller ingen rettigheter til offentlige velferdsytelser og igjen skal man være totalt bortreist om man tror at mange av disse ikke livnærer seg av personligfarlig kriminalitet som innbrudd og ran.
Denne gruppen er for øvrig stor, veldig stor, og den vokser. Bare i Norge anslår en rapport utarbeidet for Utlendingsdirektoratet i 2015 at mellom 18.000 og 56.000 personer oppholder seg ulovlig i landet og at de fleste trolig er avviste asylsøkere. Anslag i Sverige tyder på at 50.000 personer oppholder seg ulovlig i landet. Det blir en del kriminalitet av slike antall.
I virkeligheten er de europeiske landenes nåværende innvandrings- og asylpolitikk den ultimate oppskrift på økt kriminalitet, økt vold, økt utrygghet og økt sosial uro. Vi ser allerede konturene av dette i horisonten.
Og alle som kan lese og ikke går med permanente skylapper kunne forutsi at de siste tiårenes innvandrings- og asylpolitikk ville resultere i den utviklingen vi nå ser. Så hva kommer det av at våre ansvarlige myndigheter tilsynelatende ikke kunne det?