Aftonbladet har tatt seg bryet med å dukke ned i noen av de tallene som kan bekrefte at svenske Mainstream media (MSM) har vært fullstendig i tåkeheimen i sin dekning av kriminalitetsutviklingen i Sverige.
Kriminaliteten tilskrives «gjengkriger» og en kartlegging fra 2011 avdekker altså at i perioden er 131 mennesker skutt, over 520 er registrert med skuddskader og det er registrert nesten 1.500 skuddløsninger i Sveriges tre største byer, Malmö, Göteborg og Stockholm.
Det betyr at steder som for eksempel Uppsala, Södertälje og Helsingborg, hvor det de siste årene har vært en rekke «hendelser», ikke er inkludert i kartleggingen.
«Utrolig» utvikling
Ansvarlig politifullmektig for gjengkriminalitet i Stockholm, Gunnar Appelgren, med over 30 års erfaring i politiet, synes å ha vanskeligheter med å tro hva som har skjedd med Sverige. På spørsmål om hva han hadde sagt om noen for ti år siden hadde sagt at det ville være så mange skuttdrepte, svarer han:
– Jeg hadde nok ikke trodd på den ekstreme utviklingen som har vært. Samtidig finnes det jo forskere som sier at hvis vi hadde løftet blikket og sett på de erfaringer som høstes i Europa og USA, så hadde vi kunne se at den her tendensen nok også kom til oss: At det etableres gategjenger og nettverk i våre forsteder, og at man begynner å skyte hverandre på den her måten, sier Appelgren.
«På den her måten» refererer seg antakelig til forsøk på eller direkte henrettelser på offentlig sted. Men hva er det så som tilsier at Sverige, det øvrige Europa og USA har en slik ekstrem utvikling? Er generasjon 1990-pluss/minus født med et eget kriminelt gen? Man skulle nesten tro det, om vi fortsetter å lytte til Appelgren. For han mener at en av grunnene til skytingen er at vi har «en ny generasjon av unge kriminelle menn som er ekstremt lettkrenket og som bruker ekstrem vold.»
Krenkelser, frykt og vold
Hvis denne generasjon svensker, øvrige europeere og amerikanere ikke har blitt opplært til lettkrenkethet og ekstrem voldsbruk, så må det jo komme fra et sted? Det er vel akkurat det Aftonbladet ikke vil sette søkelyset på, da de i sin reportasje viser til kriminelle Oliver (20) som i februar i fjor ble skutt selv om hans mamma Eva gjorde alt som var i hennes makt for å få han til å «bytte liv».
Men kanskje, og nå hvisker jeg, kanskje det har mer å gjøre med at befolkningen får flere og flere unge menn fra land og kulturer der krenkethet og vold er selve opprettsholdsmekanismen? Kulturer der vold er legitimt hvis du opplever deg krenket. Og vold skal skape frykt – og fryktes du, har du makt. Den innebygd trusseldimensjonen er enkel: Du skal frykte å krenke meg, for det kan få farlige konsekvenser.
Det skaper jo lett en sterk voldsspiral i et land som Sverige (og Norge er på god vei i samme fella), der «alt og intet» kan gjøres til en krenkelse – ikke minst med den tillagte dimensjonen at det er den som opplever seg krenket, som sitter på «sannheten». For mens krenkelser tidligere ble forbundet med noe latterlig og pompøst, er krenkelser i det multikulturelles navn blitt tilnærmet synonymt med toleranse (eller mangel på sådan). At det hele er irrasjonelt og et bevis på enveistoleranse klarer vi ikke ta innover oss – da er vi jo tilnærmet rasist og i alle fall islamfiendtlig.
Men denne delen av problematikken forblir fortsatt i MSM-tåkeheimen, samtidig med at politiledelsen i Sverige gjør som norsk politiledelse: Holder tall og fakta mest mulig unna offentligheten, og må noe publiseres skal det pyntes mest mulig på med sosioøkonomiske faktorer og «justerte tall». Imens vokser kriminaliteten. Om ti år vil en ny sjokkert «Appelgren» bekrefte det – og han kan godt være norsk.