Sveriges rikspolitisjef, Dan Eliasson, går endelig av.
Under Eliasson har antallet mord, skyteepisoder og seksuelle overgrep skutt i været. I 2017 ble 43 personer drept i skyteepisoder, hvilket er mer enn fem ganger så mange som i 2006 (12 skuddrepte). BRÅs nye nasjonale trygghetsundersøkelse (NTU) viser at andelen som bekymrer seg for kriminaliteten i det svenske samfunnet øker. Hele 29 prosent av befolkningen er sterkt bekymret for kriminalitetsutviklingen og frykter for sin personlige sikkerhet. I fjor var det samme tallet 25 prosent, i 2014 19 prosent.
Det er særlig kvinner som uttrykker uro for innbrudd og å bli mishandlet eller overfalt. Fjorårets undersøkelse fra BRÅ viser at hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, føler seg ganske eller veldig utrygg når hun beveger seg i sitt eget boligområde på kveldstid. Det er en økning på 6 prosentpoeng i løpet av tre år. 12 prosent av kvinnene opplyser at redselen har ført til at de ikke lenger går ut om kvelden.
Øvrige tall fra BRÅ viser at redselen ikke er ubegrunnet, da antallet seksualforbrytelser har økt kraftig. 1,7 prosent av befolkningen – 3 prosent av kvinnene – oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140.000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97.000 i 2014 (side 51). Økningen er faktisk så voldsom at generaldirektør i BRÅ, Erik Wennerström, kaller situasjonen illevarslende.
Fra ondt til verre
Rapportene fra Sveriges svar på Kripos, Nationella Operative Avdelningen, er direkte skremmende lesning. – Vi holder på å miste grepet, sa etterforskningsleder Jacob Ekström i 2015, mens forsker og enhetssjef ved avdelingen for øknomisk og organisert kriminalitet på Brottsförebyggande rådet (BRÅ), Lars Korsell, bekreftet eksistensen av enklaver hvor svensk lov ikke lenger gjelder. – Det er lovløshet i deler av Stockholm-regionen nå, sa politiinspektør Lars Alvarsjø i Stockholms politiregion til NRK i 2016.
Utviklingen i disse områdene var så ille allerede i 2014 at ordfører for Ambulanseforbundet, Henrik Johansson, krevde militærutrustning for de ansatte.
Under Eliasson har de blitt flere, ikke færre. De verste av dem er de som kalles «særskilt utsatte områder», og kjennetegnes av at det er vanskelig eller tilnærmet umulig for politiet å fullføre oppdrag. I mange tilfeller har det skjedd en normalisering av tilstandene, som har ført til at politiet eller beboerne ikke engang reflekterer over hvor avvikende de egentlig er. Området preges også av parallelle samfunnsstrukturer, religiøs ekstremisme og høy konsentrasjon av kriminelle.
Det var 15 områder i denne kategorien ved utgangen av 2015. Nå har de økt til 23.
Mister tillit
I 2017 kom herr rikspolitisjefen følgelig med dette nødropet: Andra samhällsaktörer, hjälp oss, hjälp oss!
Senere samme år beskrev påtroppende sjef for Riksenheten mot internasjonal og organisert kriminalitet, Lise Tamm, et av dem som en krigssone. – Mer politi holder ikke, man må begynne å tenke som man gjør når man jobber i krigssoner for å ordne opp med problemene i Rinkeby, sa hun.
– Det som de här unga männen ägnar sig åt, de skjuter och kastar granater och den typen av saker, sådant gör man i krig. Det hör inte hemma i en vanlig förort. ( … )
– Jag menar att Rinkeby är som en krigszon, säger Lise Tamm, som först pratade med Studio ett.
Hon menar att man kan ta efter goda exempel på hur man jobbat i andra länder efter krig och nämner som exempel hur man avväpnat farc-gerillan i Colombia.
Tilliten til politiet har da også gått raskt nedover under Eliassons styre: I 2016 hadde 56 prosent av folket stor/ganske stor tillit til politiet. I 2017 er andelen sunket til 31 prosent. Hele 44 prosent sier at de har veldig/ganske liten tillit til politiet. Politiets oppklaringsprosent ligger nå på rekordlave 14 prosent.
Etter en rekke seksuelle gruppeovergrep på unge jenter og kvinner i folkemassene i festival-Sverige lanserte for øvrig Eliasson armbåndet #tafsainte, som overraskende nok viste seg å ikke fungere. Blant andre ble arbeidskledde Lisen Andréasson Florman omringet av tre menn som befølte henne – alle tre iført tafsa inte-armbåndene politiet delte ut under Bråvallafestivalen. Rikspolitisjefen forklarte den geniale armbåndsstrategien slik: – Många inser nog inte att detta är ett brott, sa han til Aftonbladet.
Sosialdemokratenes mann vil ikke desto mindre gjerne fortsette som rikspolitisjef. Det får han ikke, men det er ingen grunn til å puste lettet ut, for mannen har, til tross for at samtlige alliansepartier og Sverigedemokratene har krevd ham sparket, fått nok et «samfunnsviktig oppdrag» han kan gjøre ugagn på.
I mars tiltrer han nemlig som generaldirektør for landets myndighet for samfunnsbeskyttelse og beredskap.
Så godt som han har skjøttet sitt embede som rikspolitisjef, er nok svenskene ordentlig glade for det.