NRK-journalist og programleder i Dagsnytt 18, Sigrid Sollund, har begått en bok som er proppfull med kunnskap og anekdoter, og som inneholder et sting mot den debattvirkeligheten engasjerte samfunnsborgere våkner opp til og faller i søvn til hver eneste virkedag.
Et sveip innom Dagsrevyen, Dagsnytt 18, TV2-nyhetene eller lignende inneholder bevis på hvor mye hersketeknikker som brukes i det offentlige. I en profesjonell eller privat setting vil også mange lesere av denne boken møte på hendelser det ikke er vanskelig å kjenne seg igjen i.
Boken presenteres med at hersketeknikker flytter makt, og at de kan være nyttige, men også nådeløse. Derfor er det smart å kjenne til dem. Det beste med Sollunds bok er da også hennes mange og gode råd mot ulike typer av hersketeknikker, og måten angrep kan kontres på i et mangfold av måter. For selv om du mener du sitter med sannheten, er det ikke slik at alle andre oppfatter det på samme måte og spesielt ikke hvis du fremstår som en bøffel uten manerer. Da har du tapt kampen.
Kontrer en derimot meningsmotstanderen på en effektiv måte, er sjansene mange ganger større for å lykkes i kampen for egen sak, enten det er for oppussing av den lokale idrettshallen, kampen mot kjønnslemlesting eller en nabokrangel.
Kan du teknikkene og mottrekkene, er veien åpen. Hennes mange råd kan med fordel leses av flere og er bokens absolutt sterkeste side.
Et spørsmål denne anmelderen stilte seg i lesningen av denne boken var: Er det rart det er krig i verden? Hersketeknikker brukes av alle, svart eller hvit, høyre eller venstre, mann eller kvinne. Verktøykassen til alle mulige lurifakser er omfangsrik og du skjønner ikke hvor rundlurt du er blitt før det er gått en tid – og da er det for sent.
Sollunds bok er lettlest, tilgjengelig og morsom. Hun pakker sjelden inn ting i bobleplast, men hun er tidvis for lett på labben om hvor «lettlurt» mediene kan være når det gjelder folk som bruker alle mulige triks for å tåkelegge seg bort fra allehånde skandaler, fornedrelser og katastrofer de har påført enkeltmennesker eller allmennheten.
Men, til Sollund og hennes kollegers forsvar, å balansere mellom kommunikatører som vil ha en sak raskest mulig ut av nyhetsbildet og de som prøver å fremføre et ærlig resonnement, er det alt annet enn enkelt å se skogen for bare trær.
Denne anmelder vil gjerne at mediene snarere enn å kommunisere egen ridderlighet også er mer kritisk til egen rolle, og denne boken inneholder også eksempler på dette.
Hvis leseren ikke kjenner seg igjen i det Sollund skriver, blir jeg overrasket. For Sollunds måte å beskrive virkeligheten på er meget gjenkjennelig for mange. I disse #metoo-tider burde også andre hersketeknikker eksponeres for det de er og hvilken skade de kan forårsake. De som føler for å tvitre med #hersketeknikkersuger eller #hverdagshersking bes aktivt å sette i gang.
Denne anmelder Sollunds bok er en nødvendig og viktig bok for å forstå debattklimaet. Både på TV, på jobben og i privatlivet.