Man tror knapt hva man leser, men rettens kjennelse er fra Stockholm i år. Dette handler om ei jente som sammen med familien kom fra Irak til Sverige i 1998. Jenta, omtalt av Göteborgs-Posten som «Alicia», var da fire år gammel. I 2007 tok faren den da 13 år gamle jenta med seg tilbake til Irak og giftet henne bort til en mann på 23 år, jentas fetter. Tilbake i Sverige fødte «Alicia» tvillinggutter. «Alicia» er svensk statsborger på dette tidspunktet, og sønnene hennes ble således også tildelt svensk statsborgerskap ved fødselen.
Barnevernet foretok en utredning av den unge mammaen, og konkluderte med at omsorgsevnen var bra. Hun fikk beholde barna.
Det neste halvannet året er det ingen kontakt mellom «Alicia» og «ektemannen» (sharia-ekteskap). Den manglende kontakten dem imellom gjør faren misfornøyd. Faren får henne og barna sendt tilbake til Irak i 2009.
I Irak trygler «Alicia» faren og slekten om å få skille seg. Vilkåret de gir henne er at hun i henhold til irakisk rett gir fra seg guttene på om lag to år. «Alicia» skal ikke ha opplevd at hun hadde noe annet valg enn å etterkomme kravet. I 2011 er hun tilbake i Sverige. Uten barna.
Illustrasjonsbilde HRS/Rights.
Etter dette var det knapt kontakt mellom «Alicia» og guttene. På en feriereise til Irak i 2014 traff hun guttene for første gang siden hun forlot landet tre år tidligere.
Så skjer følgende: I fjor fikk Stockholm tingrett en henvendelse fra «ektemannen» i Irak. Han krevde å få foreldreansvaret alene for guttene. Slik håpte han at han lettere villekunne få opphold i Sverige ettersom sønnene er svenske statsborgere.
9. januar falt kjennelsen: Han som åpenbart voldtok «Alicia», svensk statsborger, i 2007, idømmes foreldreansvaret alene. «Alicia» bla altså fradømt foreldreansvar. Begrunnelsen er at guttene har bodd lengre tid sammen med faren i Irak enn med «Alicia». Derfor er det bedre at guttene bor sammen med faren i Irak, mente dommerne.
Sara Mohammad er talsperson for organisasjonen Glöm aldrig Pela og Fadime, som arbeider mot æresrelatert vold. Mohammad er bestyrtet over dommen.
-Jeg blir svært opprørt. Denne jenta har vært en handelsvare i flere ulike land, sier hun til Göteborgs-Posten. Hun fortsetter slik:
«Att strunta i dessa barn, det är verklig rasism.»
Nettopp. Mohammad legger til dette – også det helt i tråd med argumentasjonen til HRS gjennom 18 år: Ville «Alicia» blitt behandlet annerledes om hun var en etnisk svensk jente?
– Det stämmer till hundra procent. Hade en svensk flicka skickats utomlands för att giftas bort med en pedofil, då hade varenda socialarbetare och politiker kavlat upp ärmarna direkt. Varenda minister och statsminister hade kallat det en enorm skandal för Sverige, säger Sara Mohammad.
Og som oss i HRS, mener Mohammad at en mann som voldtar et barn, ikke bør ha ansvar for barn. Det burde være logisk for enhver. Mohammad mener videre at dommen er et resultat av den svenske identitetspolitikken, der man stadig vekk unnskylder og respekterer kulturer til og med når det handler om æreskultur som rammer barn.
Les også: «Fadime-saken: Den skakkjørte ære – en seiglivet myte, kronikk i Aftenposten i 2003.
Ifølge Samnytt er «Alicia», i dag 24 år, gift på nytt. Hvilken nasjonale bakgrunn den nye mannen har, sies det ikke noe om. Men man ville vel bli overrasket dersom «Alicia» hadde klart å bryte ut av det kollektivistiske edderkoppnettet som foreldrene åpenbart har spant rundt henne. Men la oss håpe at hun har klart akkurat det.
Ett stort spørsmål melder seg selvsagt: Hvorfor i all verden ble ikke dette en politisak da «Alicia» kom tilbake gravid og fødte barn bare 14 år gammel?
Svaret er vel igjen: rasisme og identitetspolitikk.
Oppdatering: Det heter nå at jenta var 12 år da hun ble giftet bort, og fødte barn 13 år gammel.