Eksemplene på at innvandringsliberales optimisme er fullstendig grunnløs begynner å bli mange. Så mange at ingen lenger ville trodd på dem, hvis det ikke var for at våre mediers korttidshukommelse – vi får i alle fall håpe at det skyldes dette, og ikke egne motiver – gir dem drahjelp med å utbasunere de glade budskap, og deretter tier bom stille når den gufne virkeligheten melder seg. Pressens tungt finansierte flaggskip Faktisk.no interesserer seg heller ikke, og det er jo flaks. For noen.
-Tjener på innvandringen
Et nylig og slående eksempel er fra Sverige, hvor Sandvikens kommunepolitikeres røde fjes ville lyst mot oss på hver forside hvis vi levde i et normalt, fakta- og fornuftsbasert samfunn med en normal, fakta- og fornuftsbasert presse. På innvandringsfeltet gjør vi imidlertid ikke det.
I 2014 var optimismen i Sandviken stor. Kommunens arbeidsmarked- og trafikknemd hadde nemlig bestilt rapporten «Sosioøkonomisk analyse – innvandring» fra byrået PWC og de leverte selvfølgelig varen. Lykkelig kunne den svenske avisen Dagens Nyheter deretter proklamere:
– Tjener over en halv milliard på innvandringen. Sandviken tjener over 500 millioner kroner på de utenlandsfødte personene som bor i kommunen.
Javisst, ja.
I juni 2017 kom fasit: Sandviken ligger på andreplass over svenske kommuner som går med solid underskudd, med minus 52 millioner svenske kroner. Nesten halvparten av kommunens innvandrere er per i dag arbeidsledige og situasjonen sammenlignes med de trøstesløse, sterkt uroplagede forstedene i Paris. Eller for å si det med avisen Arbetaren:
Sandvikens brutala 48,8 procent i arbetslöshet ligger i nivå med de siffror vi tidigare sett i Paris förorter. I Gävleborg är dock även männens låga utbildningsnivå en avgörande framtidsfråga. Här handlar delar av problematiken på arbetsmarknaden om att den kompetens som finns inte matchar de arbeten som finns. Hög arbetslöshet och låg utbildningsnivå gör både individen och regionen sårbara.
At Malmö – Sveriges multikulturelle utstillingsvindu – har forfalt til en av landets fattigste byer, preget av tilvandret høy arbeidsledighet, ditto kriminalitet, færre inntekter og høyere utgifter bør være kjent for de fleste nå. På tross av dette og Sandvikens nyere bommert, får vi stadig lese forbløffende ting som at svenske kommuner nå er bekymret for at de får færre nye asylinnvandrere. Til tross for all dokumentasjon på det motsatte, fortsetter de ufortrødent å innbille seg selv og alle andre at asylinnvandring er gunstig for økonomien.
Allt fler kommuner är bekymrade över att de kommer ta emot få nyanlända nästa år. Det uppger Sveriges kommuner och landsting, som är kritiska till att en del kommuner nekas ta emot så många som de vill. – För oss är det förödande. Vi ser alla nyanlända som en jättetillgång och vill ta emot fler, säger Martin Söderström från Åre kommun.
Fordi mottak av asylinnvandrere gir økt tilgang på statlige penger, kan det synes som om kommuneledelsen har rett. Men det som de første årene kan virke økonomisk gunstig for den enkelte kommune, er i realiteten ikke det. Det skal vi komme tilbake til.
Hvilke konsekvensanalyser, sa du?
Men burde ikke staten eller mediene korrigere dem på dette punktet? Neppe, de lider tydeligvis av samme livsløgn. Bare at noen kan si ting som dette i 2017 vitner om at man på innvandringsliberalt hold er ekstremt faktaresistent. I den grad skiftende politiske ledelser kan ha mistenkt at deres førte innvandringspolitikk ikke var så heldig, har de med omhu unngått enhver konsekvensanalyse. I november fikk vi syn for sagn i form av den svenske Riksrevisjonens gjennomgang av statens innvandringspolitiske beslutninger:
- I perioden 2004-2015 har samtlige statlige langtidsprognoser kraftig undervurdert de reelle kostnadene på innvandringsfeltet. Undervurderingen har tiltatt med tiden og har de siste årene oppgått i flere milliarder kroner i året.
- Regjeringen(e) har i samme periode lagt frem et trettitals proposisjoner mer forslag som påvirker forutsetningene for å søke, eller få, oppholdstillatelse på asylrelatert grunnlag. En gjennomgang viser at nesten alle forslagene mangler vesentlige konsekvensanalyser for statlig og kommunal virksomhet og økonomi. I den grad forslagene ble vurdert til å ha økonomiske konsekvenser, ble de beskrevet som små. Vurderingene er generelt kortfattet og mangler ofte en redegjøring for bakenforliggende analyser.
- En oversiktlig gjennomgang tyder på at regjeringens redegjørelser sjelden forutså økonomiske og andre konsekvenser for statlige og kommunale virksomheter, eller belyste usikkerhetsmoment eller risko ved forslagene.
Skal si det er betryggende at vi har lagt våre lands skjebner i hendene på folk som dette! Man har foretatt den største demografiske, sosiale og økonomiske endringen av hele land i moderne tid, og man gadd ikke en gang utrede konsekvensene.
Det innvandringsliberale ekkokammeret: Utrop i Norge 2013 og Dagens Nyheter i Sverige 2014.
Innvandringsliberalt ekkokammer?
Men dette er jo Sverige, så da himler du kanskje med øynene og tenker «svenske tilstander»? Vel, la oss ta en titt på de norske tilstandene.
Her tror også kommuner at det er gunstig for økonomien å ta imot mange asylsøkere. Og de har rett; de første årene. Hvis man vel og merke ikke ser det overordnede bildet, men bare fra den aktuelle kommunens perspektiv. Pengene som sprøytes inn i kommuneøkonomien kommer tross alt fra staten i utgangspunktet, altså fra fellesskapets – som vi får tro inkluderer kommuner – sparegris. Og etter noen år er det så langt fra økonomisk gunstig som det kan komme. Det skyldes at innvandrere jevnt over har lavere arbeidsdeltagelse, lavere inntekt og er større forbrukere av trygdeytelser. Kort sagt: med mottak av asylinnvandrere går utgiftene opp og inntektene ned. Det har særlig kommuner i Østfold fått merke.
Det er så økonomisk gunstig, atte!
I 2013 ble det kjent at 13 av 18 kommuner i Østfold slet tungt økonomisk med sosialhjelpsklienter og økte utgifter som følge av bosettingen av rekordmange asylsøkere.
– Nesten alle vi tar imot er analfabeter, forklarte ordfører René Rafshol (H) i Råde, en av de mange kommunene som måtte si nei til å ta i mot det antallet den daværende regjeringen ønsket. Samtidig sa Skien, som er en av kommunene som har gått i bresjen for å bosett fleste mulig, for første gang nei til å ta i mot hele kvoten.
– Det skremmende er at kostnadene øker så mye, og at situasjonen faktisk kan bli langt verre. I tillegg kommer merkostnadene til barnevern, spesialundervisning, morsmålsundervisning og boliger. Hittil har ikke Regjeringen tatt disse utgiftene på alvor. Vi i kommunene har på vår side ikke vært gode nok til å synliggjøre utgiftene våre, sa rådmann Knut Wille til Aftenposten.
Mange kommuner meldte også fra om elendige resultater i de såkalte «introduksjonsprogrammene», økte helse- og sosialutgifter, økte utgifter til barnevern, høy familieinnvandring og mange «krevende» flyktninger. Det later også til at regjeringens viktigste tiltak for for å få flyktninger ut i samfunnet, introduksjons- og kvalifiseringsprogrammet, ikke fungerer etter hensikten:
Historien om hva som skjedde med flyktningene i Skien som gjennomførte kvalifiseringsprogrammet i 2012, rimer dårlig med Regjeringens bilde av en vellykket integreringspolitikk:
Av 60 flyktninger som fullførte kvalifiseringsprogrammet i 2012, var bare 8 i arbeid og to i utdannelse. 40 levde av sosialhjelp, og resten gikk på andre statlige tiltak.
— Integrerings- og kvalifiseringsprogrammet er for dårlig. Vi har ikke klart å få nok innvandrere over i utdannelse og arbeid, sier rådmann i Skien Knut Wille.
Samtidig øker også barnvernskostnadene. Av 61 enslige mindreårige som kommunen har bosatt, er 23 på tunge og svært kostbare barnevernstiltak.
Men, men… Hva med rapportene fra Brochmann-utvalget, Statistisk sentralbyrå, statens Perspektivmelding, rapporten fra Agenda Kaupang (som viser at Oslo er i ferd med å drukne i gjeld nettopp fordi kommunens utgifter går opp og inntekter ned) og så videre og så videre, da? Og da nevner vi ikke engang at HRS siden 2008 i gjentatte rapporter og artikler viser at innvandringen til Norge ikke bare er ulønnsom, men direkte kostbar.
Vel, alle de godt dokumenterte rapportene som avslører de grimme realitetene i norsk asyl-, innvandrings- og integreringspolitikk og dermed visse segmenters foretrukne livsløgn, gjør ikke inntrykk på en eneste ideologisk styrt innvandringsliberal. Hvis de i det hele tatt leser dem.
Hurramegrundt-rapporten
Det er kanskje fort gjort å mistenke at de ikke kan lese, men det kan de. Den lalleglade rapporten fra Sandviken kommune i Sverige har nemlig sin tvilling i Norge – og jøye meg som den ble lest!
For i 2013 bestilte den flerkulturelle avisen Utrop et innvandringsregnskap av byrået NyAnalyse, ved sjeføkonom og tidligere finanspolitisk rådgiver for Høyre Terje Strøm, fordi daværende redaktør Majoran Vivekananthan (sitat:) «følte at det var store svakheter ved Brochmannsutvalgets rapport». Rapporten var imidlertid det rene makkverk og selv en strykkandidat i matte kunne se det med et halvt øye, for NyAnalyse så suverent bort fra alderssammensetningen og sammenlignet ikke-sammenlignbare grupper. Man så med andre ord bort fra nåværende og fremtidige utgifter, og fokuserte istedet bare på nåværende inntekter. Ikke desto mindre vrælte norske medier ut det søte budskap i store bokstaver:
- «Norge tjener milliarder på innvandrere», jublet Utrop selv.
- «Innvandrere lønner seg», erklærte Klassekampen.
- «Innvandring betyr netto inntekter», hevdet Dagens Næringsliv.
- «Alle, unntatt Frp, mener at innvandrere er ressurs for Norge», proklamerte Aftenposten.
Mye tyder på at Aftenpostens «alle» leste Utrops utlegning og ikke selve rapporten, for så hadde de forhåpentligvis hatt skamvett nok til å tie stille, alternativt komme med en kritisk bemerkning eller tre.
…og stemningen var høy
Men på Tinget var gleden stor. Politikere fra Venstre, Ap og Høyre sto frem på rad og det eneste som manglet for å gjøre bildet av hurramegrundt-stemningen komplett, var en fet seierssigar. De var ikke alene. Dette hadde man selvfølgelig visst hele tiden, så man var ikke overrasket over resultatet, må vite!
Håkon Haugli (Ap): Senere i dag legger Utrop fram et innvandrerregnskap. Jeg er overbevist om at det vil vise at innvandring er viktig for Norge. Vi vet av 8 pst. av norske bedrifter oppgir mangel på arbeidskraft som et hinder for vekst.
Thor Erik Forsberg (Ap): -Norge trenger arbeidskraft. Derfor er det bra for oss at så mange velger å komme til Norge for å jobbe. Noen prøver å si at dette er en trussel for den norske velferdsstaten. Realiteten er at den norske velferdsstaten er helt avhengig av den.
Trond Helleland (H): -Det har vært nevnt flere rapporter her i dag, men det kommer en spennende rapport som skal offentliggjøres nå i dag i avisen Utrop, som et seriøst analysebyrå har gjort. Den viser at i fjor hadde vi 28 mrd. kr i skatteinntekter fra folk med en annen bakgrunn enn den rent norske. Velferdsbudsjettet til den samme gruppen er på 18 mrd. kr. Det er 4 pst. av det totale velferdsbudsjettet. Så kanskje er det god butikk å ha arbeidsinnvandrere i Norge. Høyre mener i hvert fall at det er god butikk å ha arbeidsinnvandrere med høy kompetanse, og derfor har vår hovedvinkling i denne debatten vært at vi ønsker flere med høy kompetanse, også fra land utenfor EØS-området.
Bjørnar Moxnes (Rødt):-Rapporten viser at innvandrere skaper store verdier for Norge. Likevel er det ikke ofte man hører stortingspolitikere skryte av innsatsen innvandrere gjør. For det første vil jeg utfordre Arbeiderpartiet og Frp til å for en gangs skyld si noe positivt om norske innvandreres innsats i Norge. I tillegg gir dette motivasjon til å jobbe videre for en human asyl- og innvandringspolitikk. Med god integrering er innvandrere en stor ressurs for Norge.
Jenny Klinge (SP): –Jeg er overrasket over rapportens tydelige resultater. Det er veldig positive tall som sier at det ikke står så dårlig til i Norge. Det har vært mye snakk om hvorvidt innvandrere er en økonomisk belastning for det norske samfunn eller ikke. Jeg er overasket over at resultatet gir et så tydelig bilde. For min del vil jeg vise til disse tallene når det er snakk om det økonomiske perspektivet i innvandringsdebatten.
Knut Arild Hareide (KrF): –Jeg synes det er veldig positivt og viktig å få et mer nyansert bilde. Denne type faglige rapporter står ofte i kontrast til den fremstillingen som vi ser i media og den offentlige debatt.
Ja, det skal være sikkert og visst at den «faglige rapporten» gjorde! Noen i den politiske ledelsen og mediene må etterhvert ha tatt en nærmere kikk på den faglige rapporten, for siden ble det taust. Helt taust.
Tidenes nedtur
Måneden etter kom nemlig Finansavisens rapport, og den viste at kostnadene ved norsk innvandringspolitikk er ufattelig store. Rapporten sa hovedsakelig det Frischsenterets rapport, Brochmann-utvalget, analysebyrået Agenda Kaupang og SSB hadde sagt før, bare at tallene er enda verre enn noen kunne forestille seg. På bare syv år brukte Stoltenberg-regjeringen over 70 milliarder kroner på den da historisk høye innvandringen – og til tross for hva mediene gir inntrykk av har den ikke gått ned når man regner inn familiegjenforening – til Norge, og de fremtidige forpliktelsene vokser med ekspressfart. I tillegg har de 246.000 innvandrerne som har kommet etter 2005 fått rett til offentlige velferdsgoder som vil koste hele 376 milliarder kroner mer enn de vil bidra med i skatter og avgifter. Hvis man regner totalt, vil hver innvandrer bare i gruppen R3 (ikke-vestlige innvandrere) koste staten 4,1 millioner i sitt livsløp. Ganger man dette beløpet med 15.400, som er antallet ikke-vestlige som ankom bare i 2012, betyr det 63 milliarder i netto utgifter. Forutsetningen for dette beløpet er at innvandrernes barn blir 100 prosent integrert i økonomisk forstand, hvilket er en forutsetning selv SSB mener er høyst diskutabel. Fortsetter derimot 2. generasjon som foreldrene, vil kostnaden øke til nærmere 6.000 milliarder kroner.
De politikerne som var så taletrengte i mars, ble påfallende tagale i april. NyAnalyses rapport er faktisk så flau at selv ikke opphavsmannen vil snakke om den idag.
Pressen, som ellers utmerker seg med sin begeistring for å gripe maktpersoner i feil, stilte ingen spørsmål. Det kan kanskje skyldes at de selv gikk fem på og helst ikke ville snakke så høyt om det?
De skal i så fall være klar over at slikt går på tilliten løs, for når de bidrar til å spre feilaktige budskap og godsnakker med politikere i seiersrus, bør de også være aktive når det gjelder å rette opp feilene og kritisere de samme politikerne. Hvis noen skulle ha behov for et kroneksempel på reelle Fake News, er NyAnalyses rapport, politikernes reaksjoner og pressens spredning og behandling av begge deler svært nær seierspallen.
Og her kommer vi til et visst misforhold. Mediene ønsker å gjenopprette befolkningens tillit og har således etablert faktasjekkingstjenesten Faktisk.no. Finnes det noen klarere innrømmelse av at de ikke gjør jobben sin?
Ikke regn med maktkritikk fra pressen
En av verstingene i det politiske miljøet når det gjelder å spre feilaktige påstander i forbindelse med innvandring, er nemlig Venstres innvandringsliberale leder Trine Skei Grande. Det er derfor grunn til å minne om at mens Norge lå øverst på Europatoppen i liberal asylpolitikk og følgelig tok imot flest asylsøkere per innbygger, turnerte hun i alle landets medier med påstanden om at vi hadde den «strengeste asyl- og flyktningepolitikken i Europa». Det var blank løgn; det forholdt seg beviselig motsatt. Det sier noe at hun, til tross for at alle tall og statistikker var offentlig tilgjengelige, aldri ble konfrontert med tøyset.
Hun var da også sterkt animert av NyAnalyses «rapport»:
I dag la Utrop fram en evaluering av innvandring og hva innvandring tilfører Norge, som viser at vi i denne sal bl.a. har mellom 27 og 28 mrd. mer å rutte med årlig i skattepenger på grunn av innvandringa, noe som viser at den befolkninga vi får inn, har høyere utdanning enn det den norske befolkninga har.
Her klarte Skei Grande attpåtil å komme med to fullstendig grunnløse påstander i en smekk, for dette med utdanning er det jo som kjent også så som så med.
Dette har Skei Grande, i likhet med resten av heiagjengen, aldri blitt konfrontert med. Og det er en av grunnene til det totalt feilaktige lønnsomhetsargumentet fremføres igjen og igjen og igjen og igjen. Befolkningen blir regelrett ført bak lyset av maktpersoner, mens pressen sjelden eller aldri tar opp akkurat det når det gjelder innvandringsspørsmål. Med mindre det er en fra Frp eller en, kanskje fra (huttetu!) HRS, som har sagt noe kritisk da, selvsagt. Da kommer til og med Faktisk.no på banen.
Og nå blir Skei Grande minister i den nye regjeringen. For landets beste får vi satse på at hun blir tildelt et departement hvor i alle fall noen av de ansatte både kan lese statistikker og har basiskunnskaper i matematikk.