Med hele eliten i gammelmediene på slep, dro statsråd Sylvi Listhaug til Rinkeby i Stockholm i fjor. Listhaug ville sjekke hva politisk ledelse i Norge ikke bør gjøre for å unngå at vi også utvikler lovløse områder som styres av voldelige og kriminelle klaner og storfamilier. Journalistene var usedvanlig aggressive, som VG-journalisten som spurte: «Vil du nå slutte å snakke om svenske tilstander?»
-Nei, hvorfor i all verden skulle jeg det, svarte Listhaug kontant.
Men nå erkjenner politisk ledelse i samme avis at det er noe som heter «svenske tilstander», og som kan bli en realitet i eksempelvis Groruddalen også. Politisk redaktør Hanne Skartveit er nå altså på lag med oss som har advart om de svenske tilstandene i rundt 15 år. Ikke verst. Under tittelen «Svenske tilstander – og norske», skriver Skartveit:
I stor-Oslo har antall lovbrudd blant unge økt med 25 prosent fra 2016 til 2017. I flere bydeler i Oslo har det blitt mer og grovere vold, spesielt i områder der det bor mange med innvandrerbakgrunn.
Politiet forteller at det særlig på Mortensrud, sørøst i Oslo, er gjenger som har «sine» områder de beskytter. Eldre ungdommer rekrutterer barn under den kriminelle lavalder til å gjøre småjobber. Gjengene gjør opp seg imellom. De har sin egen justis.
Skartveit peker så på Sverige:
Skrekkbildet av hvordan det kan bli, finner vi i Sverige. Gjennom de sju siste årene har det i tre storbyer vært nesten 1500 skyteepisoder i forbindelse med gjengkriger. 131 mennesker har mistet livet, 520 er skadet, ifølge avisen Aftonbladet. Det er åpenbart at mye av dette har skjedd i utsatte bydeler med sosiale problemer.
Mange av dem som bor i disse svenske bydelene, har røtter i land der staten er korrupt. Der politiet ikke beskytter innbyggerne. Der du ikke kan stole på myndighetene, men tvert om må lene deg på dine egne. På familien, eller klanen.
Og hun peker på familievold, mødre som ikke kan norsk, vitner til kriminalitet som ikke vil vitne, gjengoppgjør og politi som hindres fra å gjøre jobben sin i utsatte områder. Politi i Oslo bekrefter tendenser til samme utviklingen her.
Men så svikter det
Dette er jo vel og bra, men Skartveit feiger helt ut når det kommer til løsninger. «Skal vi unngå svenske tilstander, må vi følge med», skriver hun. Hva hjelper det å følge med? Styrke barnevern, skole, og gi mer ressurser til fattige familier. Hva hjelper det? Er det ikke nettopp slike tiltak som har vært prøvd ut ikke bare i Norge, men i en rekke andre europeiske land også, og som overhodet ikke har klart å snu utviklingen?
Forstår ikke Skartveit at dette handler om demografi: bytter man ut opprinnelige befolkning med folk fra den islamske æreskulturen, ja, så er det betydelig vold, kriminalitet og utenforskap man får som resultat? Mønsteret ses i svenske storbyer, i danske, tyske, franske, belgiske, britiske. Det vi gjennom årene har sett er at såkalte myke tiltak taper i møte med hard kulturell virkelighet.
VG bør ta innover seg følgende: skal vi innen en generasjon, eller kanskje to, klare å snu trenden, så må avisen stoppe å heie på flere asylanter, «oktober-barn», kvoteflyktninger og familiegjenforente. Hvis vi ikke strammer skruen hardt, vil vi nødvendigvis ende som Sverige. Spørsmålet er bare hvor lang tid det vil ta.
Også tanta har sett lyset – nesten
En titt på Aftenposten viser nå dette: «Dyster utvikling i Sverige», er tittelen på en lederkommentar der. Jøss, velkommen i klubben dere også! Igjen er det vold, kriminalitet, gjenger, drap, eksplosjoner og håndgranater det pekes på, og at militæret kan bli satt inn for å prøve å rydde opp sammen med politi.
«Kriminalitetsproblemene i belastede områder vitner om svak sosial- og integreringspolitikk i et land som har hatt svært kraftig innvandring over mange år», skriver avisen.
Og dermed snublet man uten å forstå det selv? Sverige må bli bedre på integrering, må få en bedre sosialpolitikk, og da løses dette?
Nei, det gjør det ikke. Det er den raske utskiftingen av befolkningen grunnet en vanvittig høy (eller «kraftig», som Aftenposten sier det) innvandring siste om lag 20 årene, som er roten til ondet. Sverige er nå en rettsstat i nedgangstider. Politi og rettsvesen klarer ikke å holde unna problemene. Man klarer endog ikke å sette av ressurser til å etterforske voldtekter av treåringer, som i lille Stenungsund. Og i fjor ble det anmeldt 7 230 voldtekter. 20 per dag. For å gi et par eksempler på tilstandene.
Har Aftenposten noensinne gjennom årene tatt til ordet for at innvandringen må stanses generelt, i Sverige som i Norge, fra MENA, Afrika og Asia, parallelt med at man setter inn alt på å rydde opp? Nei, ikke såvidt jeg har registrert.
Konklusjonen er i Machiavellis ånd: Når problemene er forholdsvis små, er det ikke så mange som ser dem, men da er de forholdsvis enkle å løse. Når problemene er åpenbare for de aller fleste, inkludert Aftenposten og VG, da er det som regel for sent å rydde opp. I alle fall på en god måte i demokratisk ånd.
Det er der svenskene er nå, og Norge følger i samme mal. Det går bare litt tregere her grunnet lavere innvandring fra MENA, Afrika og Asia de siste årene enn hos våre naboer i øst. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at presset på politi og rettsstat også vil tilta hos oss. Derfor trenger vi i tillegg til en lang pause i familiegjenforening og asylinnvandrere fra disse områdene, tøffe og mange tiltak som beskytter samfunnet vårt og styrker rettsstaten. Vi må vokte oss vel for den svenske hengemyra.