Det skal være første gang i sin presidentperiode at Emmanuel Macron besøker Calais.
Problematiske «Jungelen»
Siden 2013 har tusenvis av migranter oppholdt seg i havneområdet i Calais mens de ventet på en mulighet til å ta seg over Den Engelske Kanal, da ved å storme ferger eller snike seg ombord på lastebiler eller tog. De fleste unge menn fra Afghanistan, Somalia og Eritrea og Sudan, som har reist fra Nord-Afrika til Europa, vanligvis gjennom Italia. Allerede i 2014 varslet Calais myndigheter at situasjonen var svært så utfordrende, ikke minst knyttet til de mange konfliktene i leiren som har gått under navnet «Jungelen». Året etter meldte politiet i Calais at bare ved Eurotunnelen ble det avverget om lag 2.000 forsøk på ulovlige grensepasseringer. Selskapet som driver Eurotunnelen omtalte migranttrafikken som «systematiske invasjonsforsøk» og viste til at de hadde brukt mer enn 1,44 milliarder NOK på sikkerhet siden migrantene dukket opp i området. Det britiske transportforbundet anslo at problemene i Calais kostet landets fraktindustri 9,5 millioner NOK – hver dag.
Høsten 2016 ble det besluttet å rive leiren, da i håp om å spre migrantene, og der Storbritannia sa seg villig til å ta imot en del av de enslige, mindreårige asylsøkerne (EMA). «Utfordringen» var bare at EMA-ene i Jungelen ble ansett som å være godt voksne. Og til tross for at Jungelen ble revet, så har migrantene bare fortsatt å komme til Calais. Drømmen om Storbritannia er ikke så lett å knekke.
En av grunnene til at Jungelen består er at en rekke organisasjoner i området fortsetter sitt «hjelpearbeid». Ifølge Jyllands-Posten bor det i dag mellom 500 til 700 migranter i byen, og i fjor ble det registrert omkring 115.000 ulovlige grensepasseringer (i 2016 ble det registrert 167.000). Da samme avis besøkte Jungelen ett år etter den var revet, i fjor høst, hevdet lederen Christian Salomé for hjelpeorganisasjonen Auberge des Migrants at den franske regjeringen lot migrantene gå for lut og kaldt vann:
«Regjeringen lar dem bare sove ute. Det er et stort problem. Det er både familier og mindreårige. Staten vil kun gi dem tak over hodet på én betingelse, og det er at de dropper ideen om å komme til Storbritannia. Men det vil de ikke,» fastslo Salomé som den naturligste ting av verden. For «selvsagt» skal enhver få bestemme selv hvilket land de vil ta seg til? Og hva er da bedre enn å dytte barnefamilier og mindreårige foran seg – beskyttelsesbehov eller ikke?
Snur ryggen til Macron
Macron satt ikke lenge i presidentstolen før innstramninger på asylfeltet var et faktum. (Foto: Twitter)
Frankrike har tidligere varslet at en ny og strengere asyl- og migrasjonspolitikk er på trappene. Den er ventet å bli presentert i februar. En slik innstramning liker ikke venstrefløyens politiske partier, ei heller menneskerettighets- og hjelpeorganisasjoner. At organisasjonene ikke ønsker en strengere politikk på feltet er forståelig, det kan jo ta deler av livsgrunnlaget fra dem.
Innstramningene i politikken skal, ifølge en regjeringskilde, både sørge for «en verdig mottakelse» av flyktninger og migranter, men samtidig være «effektiv» når det kommer til retur av asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Forut for Macrons Calais-besøk sies det at presidenten vil støtte opp om og sikre seg at statens instrukser blir ført ut i livet. Og nettopp fordi mediene viser slik interesse for Calais skal byen være «mer eksemplarisk enn andre».
Macron har sagt at han ønsker å snakke med lokale politikere og representanter for hjelpeorganisasjonene i Calais. De samme mener imidlertid at situasjonen i byen fortsatt er svært vanskelig, og at den ikke blir bedre av det som hevdes å være Macrons «harde linje». Hva som er en hard linje med ikke å gi opphold til dem uten beskyttelsesbehov, kan en jo bare undres over. Uansett så har nettopp Auberge des Migrants takket nei til å møte Macron.
Det bryr antakelig ikke den franske presidenten seg så veldig mye om. Han er nok mer opptatt av hvordan han skal får Storbritannia til å dele på utgiftene med å holde kontroll i Calais. Ifølge jp.dk har Macron presset på for at problemene i Calais skal være en del av samtalene han skal ha med Storbritannias statsminister May. Macron vil at Storbritannia både skal betale mer penger for sikre sikre grensekontrollen på den franske siden av grensen og ta imot flere EMA. Det heter at en ny avtale mellom de to landene forventes å bli presentert 18. januar.