I august satte Sylvi Listhaugs harrytur fokus på Sveriges katastrofale innvandrings- og integreringspolitikk, og det likte svenske sosialdemokrater og andre innvandringsliberale så dårlig at flere av dem benyttet anledningen til å i beste fall skjønnmale realitetene og i verste fall lyve for åpen scene. Det fungerte selvfølgelig godt i norsk presse, ettersom få eller ingen gadd å ta seg bryet med å spolere en aldeles utmerket Listhaug-dissing med å sjekke kjipe ting som for eksempel fakta. Faktisk.no glimret også med sitt fravær.
Holdningen til det svenske etablissementet syntes å være at andre land bør ligge unna deres innenriksproblemer, men da Norges grense til problemene er hele 163 mil lang, er det snarere bekymringsfullt at ikke flere i vår politiske ledelse legger seg bort i hva naboen driver med.
Men nok om det.
Særlig populær i Listhaug-utskammingen var Stockholms sosialdemokratiske byrådsleder Karin Wanngård, som i et innlegg i Aftenposten skjønnmalte Rinkeby, beskyldte Listhaug for løgn og krevde en unnskyldning. På SVT falt denne friske bemerkningen om Rinkeby:
– Såhär beter man sig inte som en minister. Man åker inte till en av våra fina stadsdelar i Stockholm, i Rinkeby där det sprudlar av livskraft och energi och säger att: ”Här går det inte bra”.
Hun la like godt til:
Når innvandring- og integreringsministeren sprer løgner som er skapt av høyrepopulister om såkalte «No-go soner» i Stockholm og Sverige, bidrar hun til å øke polariseringen i samfunnet.
Listhaug hindrer integrering som baserer seg på fakta og respekt for menneskelig verdighet.
Sylvi Listhaugs måte å bruke sin offisielle tittel og posisjon, med den hensikt å spre usaklig propaganda i en vennligsinnet by, er usmakelig og en utnyttelse av vår gjestfrihet som jeg aldri hadde trodd jeg kom til å få oppleve i Norden.
Desken i Aftenposten vartet for egen maskin opp med denne saftige overskriften på Wanngårds partsinnlegg:
Usmakelig utnyttelse av Stockholms gjestfrihet
Utover dagen gikk Wanngårds merkverdige utfall sin seiersrunde i øvrige norske medier, som ikke klarte å mønstre en eneste motforestilling. Samtlige må visst ha gått glipp av, selv om mye tyder på at i alle fall Aftenposten hadde lest den, rapporten(e) fra Nationella operative avdelningen – Sveriges svar på Kripos, ikke Vigrid – og var antagelig ikke klar over det faktum.no at Listhaug slett ikke løy om tilstandene i minst 55 svenske forsteder. Noen av dem er i praksis for lovløse å regne, til ulykke for alle som bor der, og blant de verste finner vi nettopp Rinkeby.
Etter en lignende voldsbølge – 17 mord på halvannet år – i Järva, som sliter med nøyaktig de samme problemene som Rinkeby, lød det forresten slik fra Wanngård i desember 2016:
– Det finns inte ord för hur oroväckande situationen är. Jag lider med dem som drabbas men blir också övertygad om att den politik vi nu driver kommer att leda till rätt saker, säger Karin Wanngård till DN.
Nuvel, ord finnes det nok, det er bare det at alt for mange politikere og medier stadig foretrekker søte ønskedrømmer fremfor harde realiteter. Så så sent som i august 2017 valgte man altså å beskrive Rinkeby som «sprudlende av livskraft og energi». Det skal være sikkert og visst at det gjør. 2018 rakk knapt å opprinne før en mann ble myrdet i en garasje i Rinkeby og en 24 år gammel mann ble regelrett henrettet på en pizzarestaurant samme sted. Dagen før ble forresten en mann i 60-årene drept da han plukket opp en gjenstand, som sannsynligvis var en håndgranat, på en T-banestasjon i samme Wanngårds Stockholm.
I desember 2017 år beskrev forresten påtroppende sjef for Riksenheten mot internasjonal og organisert kriminalitet, Lise Tamm, det sprudlende Rinkeby som en krigssone. – Mer politi holder ikke, man må begynne å tenke som man gjør når man jobber i krigssoner for å ordne opp med problemene i Rinkeby, sa hun.
– Det som de här unga männen ägnar sig åt, de skjuter och kastar granater och den typen av saker, sådant gör man i krig. Det hör inte hemma i en vanlig förort.
…
– Jag menar att Rinkeby är som en krigszon, säger Lise Tamm, som först pratade med Studio ett.
Hon menar att man kan ta efter goda exempel på hur man jobbat i andra länder efter krig och nämner som exempel hur man avväpnat farc-gerillan i Colombia.
Nå kan man kanskje innvende at stakkars Wanngård ikke kunne vite i august hvordan situasjonen skulle se ut i desember og januar, men jo – det kunne hun som alle andre. I i hvert fall 20 år har innvandringsrelaterte problemer av denne sorten gått i èn, entydig retning: fra vondt til verre. Synd å si, men sånn er det; det viser alle statistikker og fakta på bakken.
Så i helgen var politikere, politi og innbyggere samlet til et krisemøte. Overdriver eller lyver de også, mon tro? Ikke veldig. Selv fra politisk hold heter det nå om Rinkeby at man befinner seg i intet mindre enn en nasjonal krise. Og blant dem finner vi sannelig en gammel kjenning:
– Det är en nationell kris, säger finansborgarråd Karin Wanngård (S).
Ja ja, sånn som Sylvi Listhaug lyver og forhindrer integreringen i Rinkeby og dens tvillingforsteder, er det nok hennes skyld. Wanngård og norske medier bør følgelig tvinge henne til å be om unnskyldning, for så løser det seg sikkert alt sammen skal vi se.