Kriminalstatistikken som nylig ble offentliggjort viser en kraftig økning fra i fjor av antall lovbrudd blant unge under 18 år for Oslo og Asker og Bærum (som utgjør Oslo politidistrikt). I 2016 ble det registrert over 3.100 straffbare forhold for unge under 18 år, mens det i 2017 ble registrert rundt 4.000 slike forhold for samme gruppe. Økningen fra året før er på i overkant av 25 prosent.
Denne registrerte kriminaliteten omfatter i underkant av 1.700 personer, som tilsier at 180 nye kriminelle under 18 år ble fanget opp av statistikken i 2017. Det er en økning på 12 prosent fra 2016.
Størst var økningen i aldersgruppen 15-17 år med i overkant av 29 prosent, men kanskje mest skremmende er økningen på 22 prosent for gruppen 10-14 år.
«Plutselig» økning?
Til Aftenposten sier Tore Soldal, leder av enhet Sentrum som har ansvaret for Sentrum politistasjon og Grønland politistasjon, at det er særlig på Grønland og Tøyen i Oslo at politiet opplever en tøffere hverdag. Han viser spesielt til narkotikakriminalitet, hvor yngre personer blir utnyttet av eldre kriminelle.
Soldal hevder at han ikke vet hvorfor kriminaliteten øker, men legger til at økningen har kommet i hele distriktet. Samtidig er noen områder rammet langt hardere enn andre, for eksempel Groruddalen og Holmlia.
Soldal tror at kriminalitetsøkningen kan henge sammen med «sosiale problemer», der politiet er avhengig av samarbeid med skole, barnevern og foreldre. Med en slik uttalelse holder Soldal seg godt på matta, da det neppe kan være særlig overraskende at kriminelle under 18 år, endog helt ned i 10-årsalderen, har sosiale problemer av en eller annen art.
Integrering
Politimester i Oslo politidistrikt, Hans Sverre Sjøvold, finner økningen på over 25 prosent på ett år som stor. Likevel mener han at politiet har gode sjanser for å løse problemene.
«Vi må jobbe godt sammen med kommunen, sikre god forebygging inn i skolene og sikre god språkopplæring og integrering, sier han til Aftenposten under fremleggelsen av de nasjonale staraffesakstallene i Politidirektoratet onsdag.»
Sjøvold tror økningen kan tilskrives ungdom som sliter.
«Mye av det som skjer nå skyldes rotløs ungdom som ikke finner seg til rette på skolen og sliter med språk. Det er et ganske komplisert bilde. Skal vi lykkes over tid, må det begynne med god integrering, sier politimesteren.»
Så selv om politiet ikke vil si det i klare ordlag, så er økningen i ungdomskriminalitet tilskrevet ungdom med innvandrerbakgrunn, og igjen er hokus-pokus «integrering». Endog god integrering. Men bidrar det til god integrering at politiet langt på vei bortforklarer eller utelater å handle fordi det er snakk om unge som «ikke forstår bedre», «trangboddhet» eller andre sosioøkonomiske faktorer? Da NRK i september i fjor var med politiet på patrulje ble vi vitne til politiets reaksjon til det som etter all sannsynlighet var en 18-årig hasjselger med ikke-vestlig bakgrunn: De kjører han hjem med en «hyggelig» formaning om ikke å selge til noen som er yngre enn han selv. Også da pekte politiet på «mangelfull integrering».
Ærlighet
I årevis har politiet snakket ned kriminaliteten i Oslo, og mediene har i liten grad vært interessert i å følge opp hva som egentlig foregår. Det har vært viktige å avvise «svenske tilstander», selv om nå også tallene forteller oss at det er nettopp den veien det synes å gå. Men så optimist er politimester Sjøvold at han twitret om Aftenpostens sak, der han blant annet påpekte: «Vi må være ærlige med fakta om målrette tiltak».
Ærlig med fakta har ikke akkurat kjennetegnet politiet det siste tiåret. Selv bilbranner som det blir stadig flere av, og som også var en av de første varslene i Sverige, omtales ofte som om bilene er selvantennelige. Det som det er langt mer taust om, er alle gjengdannelsene.
Heller ikke økningen i seksuallovbrudd, som også bare øker, har det vært så mye fokus på, utover at Strategisk stab ved Oslo politidistrikt har bedt mediene om å dempe oppslagene ut fra «forenklet fokusering på gjerningsmennenes etniske bakgrunn som årsak til overgrepsatferd. De oppfordrer alle til å slutte å legge slike ensidige forklaringer inn i voldtektene.»
Og ellers har politiledelsen bemerket seg ved å avvise erfaringer fra operativt politi.
HRS har fulgt kriminaliteten i Oslo tett over en tid, men da viste politiledelsen hvordan de tolket slik «åpenhet»: De satte Spesialenheten i sving for å finne ut hvem som «lekket» til HRS. For øvrig hørte vi aldri noe fra Spesialenheten, for det hadde vel vært naturlig å spørre oss om hvor vi har informasjonen fra? Eller kanskje de leter enda? Eller kanskje det hele var et spill for galleriet? Og nå gjelder det jo uansett å være ærlig med fakta.