Innvandring

Pensjonsredderne dobler pensjonsutgiftene

En yndet påstand fra innvandringsliberalere er at asyl- og familieinnvandringen vil redde både velferdsstat og pensjon. Det lyder jo riktig flott i land som står foran en såkalt eldrebølge, men en ny undersøkelse fra den svenske Pensjonsmyndigheten viser derimot at samme innvandring vil doble statens pensjonskostnader.

Myten om at asylinnvandringen og påfølgende familiegjenforening/etablering er velferdsstatens og særlig pensjonenes redning, ble nylig forsøkt solgt til norske velgere av henholdvis Inge Tvedten, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt, i VG og Jonas Hjort, assistant Professor of Economics, Columbia University, i Aftenposten.

Utover dette har de aller fleste innvandrere viktig kompetanse og kvaliteter, fra medisin og programmering, via omsorg og respekt for eldre, til idrettstalenter.

Idrettstalenter er sjeldne, så dem lar vi ligge, men at «de aller fleste innvandrere har viktige kompetanse og kvaliteter» – her i betydningen kvalifikasjoner – er dokumenterbart feil. De fleste har minimalt med skolegang og få har kvalifikasjoner som trenges på det europeiske arbeidsmarkedet. Hjort kom på sin side trekkende med en av de mest seiglivede, og grundig motbeviste, mytene av dem alle (min oversettelse):

I land med akutte demografiske utfordringer, er innvandring en løsning på utfordringene med eldrebølgen: innvandreres skatteinnbetalinger bidrar til å finansiere de innfødtes pensjoner;(…)

Javel, ja. La oss et øyeblikk se bort fra at under halvparten av asylinnvandrere er sysselsatt og gjennomgående har lavere inntekt samt høyere forbruk av trygdeytelser, og ta en tur til Sverige.

Der har nemlig Pensjonsmyndigheten nylig utgitt en rapport, som viser at den store innvandringen fra land med lavt utdannelsesnivå vil doble statens kostnader for grunnpensjon. Rapporten ser på hvilke effekter innvandringen får for statens pensjonsutgifter og er laget på oppdrag fra den svenske regjeringen.

I dag ligger utgiftene på 43 milliarder i året, men Pensjonsmyndighetens prognose viser at kostnadene vil fordobles til 86 milliarder innen 2060.

-Hovedårsaken til de store utgiftene er den store økningen av antallet personer i Sverige som kommer fra land med lavt utdanningsnivå og den lave inntekten disse personene får, fastslår analysesjef hos Pensjonsmyndigheten, Ole Settergren.

Den inntektsbaserte pensjonen berøres ikke av innvandringen, men det gjør grunnpensjonen, boligstøtten og forsørgningsstønad for eldre, som alle finansieres av staten – det vil si skattebetalerne.

Sveriges radio minner om at det finnes visse usikkerhetsfaktorer i prognosen, som bygger på Statistiska Centralbyråns prognoser om at den fremtidige innvandringen til Sverige vil være på rundt 110 000 personer i året. I tillegg går den utfra at integrasjonen av nyankomne ikke forbedres. Det er det god grunn til, for i Sverige som i Norge går integrasjonen feil vei.

Ifølge OECDs (Industrilandenes organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling) rapport fra 2011, er Sverige er dårligst blant industrilandene på integrering, særlig når det gjelder å skaffe innvandrerne jobb. I 2016 ble det kjent at svenske myndigheter bare de siste syv årene hadde satset over 50 svimlende milliarder kroner (SEK) for å gjøre det billigere å ansette arbeidsledige. Kostnadene for tiltaket har steget fra drøye to milliarder årlig i 2008 til nesten 10 milliarder i 2015. Resultatet er derimot magert: flere av de statlige støtteordningene for å ansette nyankomne asylsøkere gjør ansettelsen nesten gratis, men bare et fåtall går videre til en vanlig, ikke-subsidiert jobb. Andelen som går fra en såkalt innslusningsjobb, som er en ordning som er spesielt rettet mot nyankomne, til en vanlig jobb, har attpåtil sunket for hvert år og er nå på knappe 7 prosent. Innvandrere utgjør i dag 16 prosent av befolkningen i Sverige, men 55 prosent av de langtidsledige. De mottar 60 prosent av landets samlede sosialbidrag.

– Det är känt sedan länge att asylinvandrare har betydligt lägre genomsnittsinkomster och så kommer de till Sverige vid högre ålder, och då blir livsinkomsten otillräckligt för att komma över golvnivån i pensionssystemet, säger Ole Settergren.

– Så på det sättet är det inte okänt eller överraskande, men volymerna är så stora och omfattande, i synnerhet om man beaktar den av SCB förväntade migrationen från de här länderna, så det blir en stor inverkan på statens utgifter på det här området, säger Ole Settergren, analyschef på Pensionsmyndigheten.