I undersøkelsen til Lærernes riksforbund deltok 700 lærere. Flere hundre av dem opplyste om at de hadde søvn- og stressproblemer. Men det fikk ingen offentlig oppmerksomhet, da slike meldinger er blitt så vanlig at nyhetsverdien har forsvunnet.
Når undersøkelsen likevel ble fanget opp av mediene handler det om at problemene har ytterligere tiltatt: For i denne undersøkelsen var det påfallende mange lærere som opplyste at de rett og slett er blitt mishandlet av sine elever.
Avisen Sydsvenskan gikk nærmere inn i materien (bak betalingsmur). Journalistene lurte på hvordan det ser ut på skolene i dag: Er situasjonen blitt bedre etter at lærerorganisasjonen trykket på alarmknappen rett før sommeren 2017? Avisen valgte ut ti tilfeldige skoler i Malmö og sjekket forholdene.
Det er mildt sagt nedslående.
Tøft miljø
Faksimile fra Aftonbladet
En lærer, Isak Kogstad, har i en kronikk i Expressen gjengitt noen av hendelsene som Aftonbladet har fått innsyn i, og som kun referer seg til hendelser innenfor én uke (!):
20. oktober:»En elev sykler i skolegården og blir tilsnakket av en lærer som ber eleven sykle roligere. Da hogger eleven læreren i benet med en glassbit.»
23. oktober: «En lærer blir slått og sparket av elever – daglig. Samme lærer har fått kastet ting etter seg. Elevene har også rettet mordtrusler til læreren.»
24. oktober: «En elev i ungdomsskolen havner i bråk med en elev fra barneskolen. En lærer som griper inn og forsøker å løse konflikten får slengt ‘k*ksugare’ etter seg. En annan lærer påpeker overfor eleven at dette er en krenkelse. Eleven svarer: Jag pissar på kränkningen, vad ska du göra åt det?»
27. oktober: «En elev begynner å skrike og kaste saker rundt i klasserommet. Når læreren irettesetter eleven begynner eleven å slå og sparke læreren.»
Krogstad peker på at dette er skrekkeksempler, men at det er skrekkeksempler som forekommer på flere skoler og ved å avvise dem lukker en øynene for realitetene. For disse hendelsesrapportene, i kombinasjon med at svenske skoler gjør det stadig dårligere i OECD-studiene, sender et signal om hvor tøft mange lærere i den svenske skolen har det.
Respekten for læreren synes i mange tilfeller å være helt forsvunnet, sier Krogstad.
Han påpeker videre at om ikke hendelsene er skrekkinngytende nok, så hevder grunnskoledirektøren i Malmö, Anders Malmquist, i en intervju med Sydsvenskan at «det er viktig å nyansere bildet» da de har funnet i en egen undersøkelse at trusler og vold har gått ned med 40 prosent. Men det spørs hvilken undersøkelse det skal legges vekt på, da Lærerens riksforbund slo fast at antallet krenkelser mot lærere i Malmö har økt med 121 prosent i samme periode.
Skylder på lærerne
Grunnskoledirektør Malmquist er dertil freidig nok til å legge på skylden på lærerne. Ifølge hans optikk er det lærerne som ikke er «rustet for det didaktiske arbeidet i klasserommet» og at det «handler om hvordan man organiserer undervisning». Åpenbart har den samme Malmquist ikke all verdens erfaring fra klasserommet, eller at erfaringen tilskriver seg fra år tilbake.
Krogstad kommenterer at grunnskoledirektøren snakker som om løsningen med vold mot lærere kan løses ved å stable flere høyskolepoeng i pedagogikk. Ifølge Krogstad er forholdene for lærerne i svenske skoler et langt mer alvorlig problem og som krever et krafttak i skolen. Ikke minst burde slike elever utvises og dertil politianmeldes, fastslår Krogstad.
I tillegg krever han at grunnskoledirektøren ber om unnskyldning til Malmös lærere for å insinuere at disse alvorlige problemene skyldes lærerens antatte inkompetanse.
Som nevnte mange ganger før vil det etterhvert kunne store problemer med å rekruttere flere lærere, politi, brannfolk, helsepersonell, trygdekontoransatte og andre yrkesgrupper som utsettes for trusler, vold og krenkelser. Derfor må denne form for hendelser tas tak i og det må statueres eksempler. Når alarmknappen blir tatt i bruk er det gått for langt, og tiltakene vil bli enda tøffere. Men de må iverksettes.