Tilstede under høringen på vegne av de ansatte i Statistisk sentralbyrå (SSB) var ansatterepresentantene i SSB-styre Berit Emberland og Kaja Sillerud Haugen. Her var det Emberland som førte ordet.
Hun åpnet med å understreke at de ansatte i SSB gjennom alle år har vært åpne for endringer og omstillinger, hvilket også har gjort det mulig for organisasjonen å ta i bruk teknologiske nyvinninger, endre produksjonen for statistikker, og utvikle nye, for å dekke samfunnsbehov. Men allerede her kom det første stikket til Meyers lederstil. For Emberland påpekte at disse endringene hadde blitt utført uten stor intern uro, da de ansatte ble involvert og hørt. Noe annet skulle vise seg under Meyers ledelse av SSB.
Når man hører hva de ansattes representanter forteller, kan en bare undres over hvorfor mediene ikke har har innhentet deres meninger, heller enn i tykt og tynt forsvart Christine Meyer og latt henne slippe til i omtrent alle kanaler for å fortelle om hvor skrekkelig fælt hun selv mener hun er blitt behandlet, spesielt av den innvandringkritiske lederen i Finansdepartementet, Siv Jensen.
Endringer – og reendringer – i rask rekkefølge uten forankring
Berit Emberland, ansattrepresentant i SSB-styre (fra høringen)
Meyer har åpenbart ikke tatt hensyn til de ansatte i sin iver etter å sette SSB på hodet.
I sitt innlegg viste Emberland til at fra 2010 til 2016 har antallet ansatte i SSB blitt redusert fra 1.030 til 885, samtidig med at analyse og statistikkomfanget har økt. Dette viser den forpliktelse de ansatte har for å levere på oppdraget til SSB, fastslo Emberland.
Men under Meyer kom det fra slutten av 2015 mange omfattende endringsprosesser i rask rekkefølge, fortsatte hun, og viste til at i mai 2016 ble en ny overordnet avdelingsstruktur vedtatt, antall statistikkavdelinger gikk fra fire til tre, samt at IT og datafangst ble slått sammen. Spesielt sistnevnte skulle vise seg å gi utslag i en rekke – og kostbare – problemer.
Emberland fortalte at allerede da uttrykte fagforeningene bekymring. Det handlet ikke minst om stort faglig kontrollspenn og mange nye planlagte og parallelle prosesser. I 2017 var det tre ny statistikkdirektører og midlertidig forskningsdirektør, i tillegg var mellomledere både på fag og forskning satt på vent ettersom de nye direktørene fikk i oppgave å internt omorganisere sine respektive avdelinger.
Meyer hadde visstnok en plan om å effektivisere. Når IT og datafangst ble slått sammen, noe de opprinnelige ikke skulle, ble det etterhvert også klart for Meyer at dette ble en stor, en veldig stor, avdeling. Da måtte hun forlate sitt prinsipp om at ledergruppen ikke skulle vokse. For å få kontroll i denne store avdelingen måtte hun innføre et nytt ledernivå, underdirektører. Med andre ord måtte det flere ledere til på grunn av stort kontrollspenn, som altså de ansatte hadde advart mot knyttet til egne arbeidsoppgaver, men det telte åpenbart ikke. Emberland viste nokså tørt til at det er blitt færre ansatte i SSB, men lønnskostnadene har økt.
Sterke interne reaksjoner
Høsten 2016 ble Bye-utvalget satt ned, dette hurtigarbeidende utvalget som vi har omtalt tidligere. Fra flere hold internt ble det da påpekt at utvalget hadde en snever sammensetting uten deltakelse fra miljø, demografi, levekår og makromodeller, sa Emberland.
På et allmøte med forskningsavdelingen informerte Meyer at utvalget skulle bidra med innspill til henne som medlem av statistikklovutvalget. Det ble ifølge Emberland understreket at innretning av fagområder ikke var en del av mandatet, og at Bye-utvalgets snevre sammensetting tematisk dermed kunne forsvares. Men da rapporten kom, med vedlegg som nettopp omhandlet innretning av fagområder, fikk tilliten både til Meyer og Bye i store deler av avdelingen en knekk, opplyste Emberland. Samt da det hemmelige notatet fra Telle (tidligere forskningsdirektør i SSB Kjetil Telle), sendt fra Meyer til Holmsen (Finansdepartementets ekspedisjonssjef Amund Holmsen), ble kjent, vakte dette meget sterke reaksjoner internt. (Emberland viser her til vedlegg 1 H i brev fra Siv Jensen til Stortinget, men vedleggene er ikke gjort offentlig tilgjengelig.)
Videre fortalte Emberland at parallelt med utredningen om omorganisering av statistikkavdelingen, satte Meyer (september 2016) ned en gruppe for å kartlegge styrker og svakheter ved sammensettingen av kompetansen til de ansatte.
Fagforeningene påpekte i et notat til de ansattes representanter i SSB-styre om uro blant de ansatte, at utvalget hadde gått ut over sitt mandat, at den var for snever og at dette kom samtidig med pågående parallell prosess med forskning.
Konflikt med de ansatte
Emberland hevdet videre at det har vært et inntrykk at administrerende direktør har holdt seg med rådgivere som ikke har gitt henne de nødvendige korreksjoner.
Forholdet til de ansattes representanter i styret var åpent, men da de i februar 2017 kom med en protokolltilførsel var dette slutt, sa Emberland. Da prøvde Meyer i ett seminar med de tillitsvalgte å påvirke valg av ansattes representanter i styret.
Meyer skal videre ha orientert SSB-styret i september om omorganiseringsprosessene, og at disse hadde vært gjennomført i et konstruktivt samarbeid med fagforeningene. «Hun nevnte ikke med ett ord at det hadde vært svært tøffe forhandlinger med sterke protokolltilførsler og at det hadde vært millimeter unna brudd når det gjaldt statistikkavdelingene», fastslo Emberland.
Hun fortalte at årsaken til at de ikke hadde informert om dette i styremøtet, var at de på daværende tidspunkt ikke var kjent med disse forhandlingene.
Meldt til Arbeidstilsynet
Fra de ansattes organisasjoner, grupper av ansatte og enkeltpersoner, ble det mottatt mange bekymringsmeldinger knyttet til Meyers styring av SSB, fortsatte Emberland. Hun sa videre at de hadde prøvd å formidle dette til styret både i form av protokolltilførsler, muntlig informasjon i møtene og med brev til og kontakter med styreleder. I tillegg ble SSB av hovedverneombudet i september 2016 meldt til Arbeidstilsynet.
Både styret og Finansdepartementet gav Meyer signaler. Ifølge Emberland er det de ansattes representanter av den oppfatning at innvendingene fra styret var for rundt formulert, at de ikke ble mottatt eller skjønt av Meyer, og at signalene som kom fra Finansdepartementet heller ikke ble tatt alvorlige nok fordi også disse var for forsiktige. «Men utover høsten innså FIN (Finansdepartementet, min anm.) at modelldrift og forvaltning ville bli skadelidende av omorganiseringen. Dette er i tråd med en bred oppfatning internt,» sa Emberland, og la til: «Alle prosessene de to siste årene har vært svært arbeidskrevende. Å holde så mange prosesser i gang krever mer enn de fleste organisasjoner kan tåle.»
Avslutningsvis la Emberland til følgende: «Vi er ikke motstander av endringer og moderniseringer er både riktig og nødvendig. Denne gangen ble omfanget for stort, rekkefølgen feil og samarbeidet for dårlig. De ansattes største bekymring er å ikke kunne levere på samfunnsoppdraget.»
Hørte jeg riktig?
Saksordfører Dag Terje Andersen trodde knapt sine egne ører
Etter de ansattes innlegg om deres erfaring med Meyer, kunne saksordfører i kontroll- og konstitusjonskomiteen Dag Terje Andersen (A), knapt tro hva han hørte:
-Hvis jeg hørte riktig, det må jeg nesten få bekreftet: At SSBs direktør har begynt å blande seg bort i hvem som skal velges som de ansattes representanter – så er det veldig spesielt, om jeg kan si det så forsiktig.
Til dette svarte bisitter fra de ansattes representanter i SSB-styre, Haugen, at det var på et samarbeidsutvalgsseminar at Meyer uttrykte at hun fant det uheldig at begge ansatterepresentantene i styret var NTL-medlemmer. De hadde da gitt klar beskjed om at de mente dette var noe som direktøren ikke hadde noe med. De hadde da også fått støtte fra de andre organisasjonene på at de burde fortsette som før, da de var valgt på bakgrunn av hvem de er og ikke hvilken organisasjon de kom fra.
Det kom også klart frem at de ansatte ikke hadde opplevd seg inkludert i Meyers omstillingsprosesser. Som Emberland uttrykte det: «En ting er å kunne si hva en mener, noen annet er hvorvidt det blir tatt hensyn til.»
Lege sår
På spørsmål om de opplevde at det har vært enighet internt i forskningsavdelingen om hva SSBs samfunnsoppdrag går ut på, kom det igjen hvordan Meyers lederstil har overkjørt fotfolket i SSB, en organisasjon som hun hele tiden har hevdet «trengte ro», noe Meyer med all tydelighet ikke har bidratt til.
For Emberland svarte at det har vært ulik oppfatninger om hva forskningsavdelingen skal være opptatt av, om det skal være publisering i tidsskrifter eller om det er kjøring og drifting av disse store modellene, og vedlikehold av dem. «Der har det vært en skisma i forskningsavdelingen i alle år, en gammel konflikt som nå har nesten utviklet seg til bli en dyp kløft mellom de ansatte. Jeg håper inderlig at den nye forskningsdirektøren og den nye administrerende direktør vil være i stand til å lege en del av de sårene som nå er kommet i organisasjonen.»
Sjelden har en vel hørt en slik slakt av egen (tidligere) leder. Den som nå skal forsvare Meyer bør ha usedvanlige gode kort på hånden.