Bertel Haarder er nesten en levende legende i dansk politikk. Det var han som ble oppnevnte av statsminister Anders Fogh Rasmussen da Venstre og De konservative vant nasjonalvalget i 2001. Seieren over Socialdemokratiet handlet først og fremst om en innvandringspolitikk gjennom 90-årene som var en fallitt: familieinnvandringen gjennom henteekteskap (transkontinentale kollektivistiske ekteskap) hadde ført til en kjedeinnvandring som torpederte integreringen. Typisk ble andregenerasjon brukt til å hente ny førstegenerasjon i opprinnelseslandene.
Det var dette Haarder fikk som oppgave av Fogh Rasmussen å rydde opp i. Haarder ble innvandrings- og integreringsminister og tok solide grep. Danmark kom derfor som første land i Europa ut med en tydelig politikk på området, med 24-årsgrense for å hente ny ektefelle utenfor EU, tilknytningskrav med mer, noe som begrenset sterkt hentingen av ektefeller i opprinnelseslandene. Politikken ble rasende mottatt – oftest uten rasjonalle argument – av den fastlåste venstresiden i norsk politkk, men møtte også sterk kritikk i Høyre og sentrum. Uansett; politikken virket. HRS ha derfor en pris til Haarder i 2003, der vi karakteriserte politikken som «feministisk», fordi den ikke minst beskytte unge nydanske jenter fra å bli brukt som levende visum for slektninger som ville til Danmark gjenom ekteskapsveien.
Når Haarder nå slår på stortrommene mot en innvandring til EU av «uvelkomne flyktninger/migranter», er dette nok et tegn på paradigmeskifte i Europa. Flere og flere ser hva den tidligere lederen av Verdensbanken, forskeren i økonomi, og forfatteren Paul Collier lenge har oppfordret til: Steng Europas grenser er hans råd, ikke minst fordi migrantene som kommer trengs i deres hjemland. Han tar også til ordet for å opprette leire i nærmeste trygge naboland, og slik sett hjelpe de mange heller enn de få.
Haarder peker på den kommende befolkningsveksten i Afrika:
I 2050 vil der være 2400 millioner afrikanere, dobbelt så mange som i dag.
Selv om miraklet skulle ske, at alle afrikanske kvinder får adgang til prævention (mod kun 14 procent i dag, i den folkerigeste stat, Nigeria), vil befolkningen vokse enormt, alene på grund af aldersfordelingen. Halvdelen af afrikanerne er under 25 år – i Niger er halvdelen under 15 år. Antallet af fødedygtige kvinder stiger eksplosivt.
Det ikke de fattige, men de «rike» som kommer, slår Haarder fast, noe som ligger i kortene (mediene vil bare ikke se det åpenbare), da det koster skjorta å betale menneskesmuglere etc for å ta seg til Nord-Afrika og videre over Middelhavet, hovedruten inn i Europa i dag.
Befolkningseksplosjonen i Afrika fører til at «problemet med uvelkomne flyktninge/migranter i Europa» gå over av seg selv, sier Haarder. Derfor er det «ingen vei utenom»:
1) Vi må yde en massiv ”Marshall-hjælp” til afrikanske lande, der tilbyder alle kvinder hjælp til familieplanlægning, og som tager deres egne borgere tilbage, når de afvises som asylansøgere. Disse lande kan til gengæld blive betydelige handelspartnere.
2) Vi må udbygge befæstningen af et ”fort Europa”, hvor flygtninge/migranter bliver sendt til EU- eller FN-opsamlingslejre og derfra til hjemlandet igen, bortset fra de få, der er personligt forfulgte (min uthevelse).
Dette er nærmest en kopi av hva FrPs Bærekraftutvalg foreslo i 2013, forslag som ble møtt med sjokk fra de pene salongene. Selvsagt. «Dommedagsprofeter», som Antirasistisk senter skrev. (Det har forøvrig blitt svært stille fra den kanten i det siste. Sitte stille i båten og håpe at folk flest har glemt hva senteret har forfektet gjennom årene – og der det meste viste seg å være ren propaganda basert på et luftslott?) Vi andre har prøvd å forfølge fakta – med Norges ve og vel for alle som bor her i front. I motsetning til også de faktaresistente utopistene Torbjørn Jagland, Audun Lysbakken og Jan Egeland.
Haarder etterlyser også nye tiltak for å tette hullene i en dansk politikk som åpner for proformaekteskap og konverteringer som en inngangsgport til Danmark.
Les Harders kommentar hos Altinget: Fort Europa må yde Marshall-hjælp til Afrika