Abid Raja er et interessant case. Født i Norge av pakistanske foreldre i en søskenflokk på fire. Alle barna skulle gjennom kverna arrangert ekteskap – hele roten til det som nå omtales som et kjempeproblem i Norge, sosial kontroll. Barna er varer i foreldrenes butikk, forteller hun som også er født i Norge av pakistanske foreldre, Jeanette.
Raja var smart. Ut fra sin kulturbakgrunn. Alle søsknene ble «lykkelig» giftet bort, i henhold til ham selv, til søskenbarn i foreldrenes landsby i Pakistan. Tro det dem som vil. Han selv satte seg på bakbeina. Han truet storfamilien under et besøk i Pakistan at dersom han ikke fikk gifte seg med norskpakistanske Nadia, skulle han gifte seg med ei norsk jente. Full panikk! Raja fikk sin utkårede.
Rasisme i et nøtteskall.
De nye tonene
Raja har nå kopiert HRS, for han forstår at nær sagt alt han har forfektet gjennom årene ikke går lenger. Han har tapt. Han tok feil. Grådig feil.
Under møte i OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, åpner Raja med samme useriøsitet som han gjennom årene har forfektet: «Jeg er ikke en brun viking.» Deretter faller disse bekjennelsene, som han har kalt oss de verste tingene for å ha stått for, og som han og Venstre også vil frata oss statsstøtten for at vi stått for gjennom årene. Om muslimer fra talerstolen:
– Vi må anerkjenne det som skjer foran oss, og etter det må vi reagere. Å stå og se på passivt er ikke et alternativ, tordner han fra talerstolen.
(…)
– Det første vi må gjøre er å erkjenne at vi har et problem. Vi har ikke lykkes med å integrere alle muslimer på en god nok måte, sier Raja til VG.
(…)
Han sier han tror Europa er i ferd med å våkne opp fra det han kaller en «integrasjonsfallitt-dvale».
– Vi ser at dette ikke går opp. Det går ikke opp økonomisk, verdimessig eller sikkerhetsmessig. Noen steder i Europa ser vi at selv tredjegenerasjons innvandrere ikke har greid å integrere seg på den måten vi ønsker. Jeg tror vi står overfor et takskifte i Europa, sier Raja i Wien.
(…)
– Jeg tror at hvis ikke vi tar et krafttak nå, så kan dette gå skikkelig dårlig. I Norge har vi ikke noen gettoer, heldigvis, men vi har det i England. Du har skikkelige gettoer, områder som er definert som Somalia-området eller Pakistan-området. Slik er det også i Frankrike, Belgia, flere områder i Danmark og Sverige – over hele Europa.
Raja etterlyser en ny linje i integreringspolitikken – og vil gå bort fra å være streng.
– Alle land snakker om at når du har integreringspakken med språk, utdanning, jobb og lovlydighet, så er du liksom i mål. Men det er bare inngangsbilletten. De fleste gjør det der for seg selv. Hvis du lærer språket, er det fordi du skal fungere i samfunnet, men det vil ikke si at du er integrert. Du kan fortsatt ha et fullstendig feil syn på kvinner.
Rajas merittliste
Raja var talsmann for Islamic World Mission før dette. Da forsvarte han med nebb og klør at imamen i moskeen kom med de mest uhyrlige holdningene til samme Jeanette og kvinner og nordmenn. Han var på innsiden av moskeen, i hodet og hjertet, som Jeanette avslørte. Han gjorde altså alt han kan for å få fokus bort fra islams negative påvirkning på Norge og muslimer her.
Neste akt i hans karrière er noe av det mest motbydelig æresdrapet i norsk historie. Norskpakistanske Rahila Iqbal drepes. I Pakistan. Funnet i en bil i en elv. Angivelig druknet. Det finnes sæd i kroppen hennes. Bevis skusles bort. Raja er advokat for familien. Faren først og fremst. Raja slår seg opp. Han blir på dette drapet kjendis som advokat. Faren frifinnes, eller mer riktig; saken dør bort på grunn av korrupsjonen i Pakistan.
Så har vi Raja som ville at tiltalte muslimer skal sverge på koranen i rettssalen. Som mener alle innsatte skal spise halalmat. Som støtter søskenbarnekteskap, hentekteskap, og som mener at alle andre som mener mot ham, er rasister. Et av hatobjektene hans var Karita Bekkemellem i Ap (les boken hans Talsmann, elendig bok i spagat, for og imot alt).
Vi kunne fortsatt med eksempler på hvordan denne mannen har manipulert norsk offentlighet, torpedert politisk handling, og i det hele tatt slørlagt norsk offentlighet gjennom siste snart 20 årene (han mener også at hijab er obligatorisk i henhold til islam, og han gjentar sin støtte til hijab også nå, så var det også sagt). Og han har kalt politikere i andre partier rasister, som Carl I. Hagen. Han med kulturbakgrunn i en ekstremt rasistisk kultur (les boken min Mashallah, En reise blant kvinner i Pakistan, 1996, eller Hellig tvang. Unge norske muslimer om kjærlighet og ekteskap, 1998), har i alle år pekt på oss nordmenn som rasister.
Moskeene og tilgivelse
Nå skal han løse integreringsproblemene med muslimer – i moskeene. Hold deg fast. Dette er hva han sier til VG:
– Muslimer har også et ansvar, mange av de frøene som blir sådd i barnas oppvekst kommer jo fra det muslimske miljøet selv. Og det er ting som vi må ta et oppgjør med. Men jeg tror storsamfunnet har spilt for lite på lag med de moderate kreftene som vi vet finnes i mange moskeer, sier Raja til VG i Wien.
Ok, her er det en del innrømmelse, som går i full krig med hva Raja tidligere har stått for. Men han mener altså i fullt alvor at norske myndigheter skal inn i moskeene (sic!) for å løse opp i de enorme problemene Raja selv har vært med å skape – som talsmann for islam og moské i Norge.
Jeg skal vokte min tunge. Journalister kunne med hell – forsiktig sagt – gått opp Raja-løypa, og konfrontert ham med egen historie. Og spørre ham hva som er galt med islam siden det er muslimer vi sliter med; så mange snur ryggen til vårt samfunn.
Men vi bor i Norge, en kristenbasert kultur, der nåde og tilgivelse er sentralt. Vi kan tilgi Raja, men da må han selv be om tilgivelse. Det er en del av kontrakten vår – som vi får inn med morsmelken. Raja kunne begynt med å fortelle om forholdene, holdningene, på innsiden av moskeene han nå mener er en «løsning».
Fortell oss borgere, Raja: Hvem er de moderate kreftene på innsiden av moskeene, hvem er det ikke?
Flere på Stortinget omtaler Raja som en klovn. Prøver han nå den internasjonale scenen?