De er født i Danmark, men begynner på skolen uten å kunne dansk nok til å følge alminnelig undervisning. Noen av dem kan sågar så lite dansk at de må plasseres i mottaksklasser med barn av nyankomne asylsøkere. Språkvanskelighetene fører også til konflikter med jevnaldrende, da de aktuelle barna rett og slett ikke forstår selve hverdagen de befinner seg i. Det opplyser ledere ved 29 skoler i Danmark.
De kan ikke nok dansk til å følge med i timene og har i tillegg store vansker med å forstå beskjeder. Ved noen skoler er rundt 40 prosent av elevene såkalt tospråklige, og til tross for at de er født og oppvokst i Danmark, veksler de mellom å snakke dansk på skolen og foreldrenes morsmål hjemme.
Ghettoproblematikk med store konsekvenser
Det gjelder særlig barn fra de stadig voksende ghettoområdene, som både den danske regjeringen og opposisjonen nylig varslet skjerpede og tildels radikale tiltak mot. Danmarks Radio – Danmarks svar på NRK – har sendt ut en rundspørring til 278 folkeskoler for å forhøre seg hvordan det står til med elever fra disse områdenes språkkunnskaper. 29 av dem opplyser at de i de siste to årene har opplevd å få ikke-vestlige elever som er født i Danmark, men ikke behersker dansk godt nok til å klare seg i skolehverdagen.
Skolelederne må derfor tilby ekstra språkundervisning og noen elever har måttet plasseres i klasser med nyankomne flyktninger. I tillegg henger elever så mye etter i samtlige fag at de må gå et trinn om igjen.
Nymarkskolen i Slagelse ligger rett ved boligområdet Ringparken, som har 2000 beboere. Mer en halvparten er ikke-vestlige innvandrere og etterkommere, og stedet havnet nylig på regjeringens ghettoliste. Skolen har elever som har svært vanskelig ved å forstå en beskjed og nesten ikke kan noe dansk når de begynner på skolen, forteller skoleleder René Nielsen.
Det har ifølge skolelederen den konsekvens, at tosprogede børn kan have svært ved at følge med i timerne.
– For eksempel ved vi, at mange tosprogede børn har svært ved at tage overgangen fra 3. til 4. i matematik, hvor man går fra at regne matematik med tal til at læse matematik. Så det, at de ikke har den sproglige forståelse, gør, at det kan være svært at lære lige så meget som de andre børn både i dansk og engelsk, men også i skolens andre fag, siger han.
Språkvanskene gjør det vanskelig for noen av elevene å kommunisere med jevnaldrende. – De har vanskelig for å gå på skolen fordi de ikke opplever seg som en del av fellesskapet. De har ofte småkonflikter med hverandre fordi de simpelthen ikke forstår den hverdagen de befinner seg i, utdyper Nielsen.
Nedslående statistikk
Problemet er statistisk målbart og således påvist flere ganger. Siden 2000 har danske myndigheter iverksatt en rekke tiltak, uten å lykkes i nevneverdig grad. Og det gjelder ikke bare første og andre generasjon, men omfatter også tredje generasjon fra det vi i Norge kaller R3-land (hovedsakelig Afrika og Midtøsten).
I mai 2017 bekreftet den nye utgaven av undersøkelsen Pisa Etnisk – som ser spesielt på hvordan innvandrere og etterkommere klarer seg i skolen – det markante gapet mellom skoleresultatene til etnisk danske elever og innvandrere/etterkommere (andre generasjon) med ikke-vestlig bakgrunn sin fremkom i 2000. Til tross for danske myndigheters store satsing på å styrke innvandrer- og etterkommeres kunnskaper, var det liten eller ingen endring å spore. I 2012 viste tall fra København kommune at annenhver gutt med innvandrerbakgrunn forlot folkeskolen som funksjonell analfabet. Fremdeles går mange ut av grunnskolen med så dårlige kunnskaper at de ikke kan klare en ungdomsutdannelse.
Samtlige undersøkelser viser imidlertid at det er store interne forskjeller blant elever med ikke-vestlig bakgrunn etter hvilken kulturkrets de kommer fra. Elever med bakgrunn fra Vietnam eller Filippinene klarer seg bedre enn etnisk danske barn, mens etterkommere av tyrkiske og libanesiske innvandrere klarer seg dårligst. Særlig det siste bekymrer forskere innen utdanning, fordi de to sistnevnte er blant de største innvandrergruppene i Danmark.
Det går ikke bedre med tredje generasjon
I juni 2017 gikk derfor et politisk flertall inn for å skaffe flere tall og prognoser hvor tredje generasjon ikke regnes inn i den øvrige danske befolkningen, slik tilfellet er i dag.
Årsaken er de store problemene som fremkom i Dansk Statistiks særlige rapport om hvordan tredje generasjon innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn gjør det på skolen. Rapporten viste nemlig at tredje generasjon klarer seg like dårlig som andre generasjon i det danske skolesystemet, til tross for at de selv og minst en av foreldrene er født og oppvokst i Danmark.
Dersom denne generasjonen ikke blir kartlagt, risikerer man å grovt undervurdere omfanget av fremtidige integrasjonsproblemer, uttalte Dansk Folkeparti og fikk støtte fra regjeringspartiene Venstre, De konservative og Liberal Alliance, samt Sosialdemokratene.
Verktøy som ikke virker
Man står i realiteten uten verktøy som virker. I mai samme år publiserte det danske undervisningsministeriet resultatene av en omfattende undersøkelse som hadde gått over to år og konklusjonen var klar: Barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn blir ikke bedre i dansk om de får morsmålsundervisning. Danskkunnskapene forbedres heller ikke av flere dansktimer eller av generell språkstøtte i undervisningen.
– Vi må konstatere at morsmålsundervisning er en blindvei rent pedagogisk. Det virker ikke, sa undervisningsminister Merete Riisager. I dagligtale kalles innvandrerelever ofte «tospråklige», men i realiteten er de ikke det: –Utfordringen er at noen av elevene ikke er tospråklige, selv om vi kaller dem det. De møter opp i skolen med så dårlige grunnferdigheter at de nærmest er dobbelt halvspråklige. Det handler i stor grad om elever som er dårlig forberedt til skolelivet, fortsatte hun og påpekte at det bare er foreldrene som kan lære barna godt nok dansk innen skolestart og at de derfor må være en del av løsningen.
På spørsmål om hva Danmark i så fall skal gjøre med saken, svarte Riisager ærlig nok at man rett og slett ikke vet, og la til: – Vi står med en meget stor og voksende gruppe elever, hvor vi mangler pedagogiske verktøy for å kunne hjelpe dem. Det vanskelige spørsmålet er hva som virker.
Riisager pekte på at foreldrene må inndras og engasjeres langt mer og fremfor alt tidligere enn tilfellet er i dag:
– Det er et omfattende problem, som er ekstremt vanskelig å løse, for det handler ikke bare om språk, men at barna skal ha en kognitiv parathet som gjør dem i stand til å kunne gå på skole. Det er ikke noe skolen kan løse og barnehagene kan heller ikke [løse dette] alene. Det jeg umiddelbart kan peke på, er at foreldrene er nødt til å spille en mye større rolle. De skal sikre den grunnleggende stimuleringen, så barna har den nødvendige læringsparathet og et virksomt språk før skolestart, sa hun.
På bakgrunn av denne erfaringen vil altså danskene inkludere tredje generasjon i innvandrerbefolkningen, for således å skaffe seg bedre oversikt over situasjonen og fremtidige integreringsproblemer som uvegerlig vil følge. Integreringstiltak krever som kjent både menneskelige og økonomiske ressurser – for ikke å nevne påfølgende tiltak mot resultatene av manglende/feilslått integrering, som arbeidsledighet og kriminalitet – og for å planlegge best mulig for fremtiden, trenger man først og fremst kunnskap.
Ikke bare et dansk problem
I Norge finnes det foreløpig ikke oppdaterte tall, men de som finnes er relativt nedslående:
Blant skoleelever med bakgrunn fra R3-land er språkkunnskapene ofte for dårlige til å at de klarer å følge vanlig undervisning. En rapport fra Utdanningsetaten i Oslo i 2013 viste at til tross for at nesten alle norskpakistanske barn er født i Norge, måtte fortsatt hele syv av ti ha ekstra språkundervisning for å kunne følge den øvrige undervisningen. I mai 2014 viste en rapport fra SSB at bare fire av ti innvandrergutter fra ikke-vestlige land fullfører videregående skole. Av gutter med samme bakgrunn i Asker og Drammen står syv av ti igjen etter skolegang uten noen studie- eller yrkeskompetanse.
Norske myndigheter burde kanskje ta med seg Statistisk sentralbyrå inn i tenkeboksen en tur?