Siden Faktisk.no ser ut til å egne seg mer til metadebatter enn faktasjekking for tiden, kan vi like gjerne gripe anledningen og ta metadebatten om gruppevoldtekter. Så veldig meta er den forresten ikke, for etter en rekke lignende tilfeller, har Tyskland endret lovgiving på dette feltet. Det burde flere land vurdere.
I den aktuelle saken forklarte voldtektsofferet selv at det var opptil 20 menn tilstede under voldtekten. Tre ble tiltalt for selve overgrepene, mens to ble tiltalt for medvirkning. Retten ga politiets etterforskning strykkarakter, men det vi skrev om saken, uten at det er en unnskyldning, hadde vi for øvrig fra etablerte svenske medier. Offeret, som var ruset og dermed det perfekte offer – for vi vet alle hvordan en rettssak om voldtekt arter seg – ble ikke trodd av retten. Som følge av det og politiets elendige etterforskning ble alle frikjent og det skapte kraftige reaksjoner i Sverige. Det er ikke så underlig.
For er du tilstede og dine venner eller bekjente begår en voldtekt, og du enten gir blaffen, filmer, onanerer til det (!) eller heier den frem, så er du så sterkt medvirkende til voldtekten at du bør dømmes på lik linje med de som fysisk begår den.
Det er selvfølgelig synsing, men vi deler den med en modig norsk høyesterettsdommer. Det skal vi komme tilbake til.
I gruppevoldtektene vi har sett i europeiske land de siste 10-20 årene, er det nemlig ikke snakk om fremmede som tilfeldigvis havner borti dem: de utføres av gutter/unge menn som enten er venner eller tilhører samme gjeng fra før. Det er altså sine egne kamerater «tilskuerne» lar forgripe seg på ofrene og/eller direkte heier frem.
Denne gruppedynamikken er særdeles farlig. Ifølge en av våre autoriteter på vold, kriminalitet og gjenger, voldsforsker ved Politihøgskolen Ragnhild Bjørnebekk, fører den til at volden ved/under voldtekter ofte blir grovere. Og fordi denne typen overgrep har vært helt «uvanlig i Norge og Norden» og hovedsakelig har kommet med innvandring fra ikke-vestlige land hvor kvinnesynet later meget tilbake å ønske og terskelen for vold er tilsvarende lav, er ikke våre lovverk gode nok i forhold til dette fenomenet. Det må det gjøres noe med, for reagerer vi ikke hardt og raskt med alle tilgjengelige midler, vil jenter og kvinner ende som fritt vilt for gjenger av regelrette rovdyr.
Ofre for voldtekt har vanskelig nok for å bli trodd når det er snakk om én gjerningsmann, her står hun overfor to, tre, fire, fem – av og til enda fler – som alle bedyrer at det var frivillig. Det er ganske enkelt ikke akseptabelt!
Vi vet nemlig litt om hvem som i all hovedsak begår overgrep i gruppe. Festivalovergrepene og rapportene om regelmessige gruppeovergrep i svømmehaller fikk svensk politi til å ta affære og kartlegge den nasjonale tilstanden med «seksuella ofredande» – seksuell trakassering/overgrep – blant unge i 2016.
Den «vanlige» typen seksualforbrytere opererer som regel alene, og oppgitt signalement tyder på at de ikke utgjør noen homogen gruppe. Men når det gjelder forbrytelser som utføres i grupper i det offentlige rom – som f.eks. feiringer på åpen gate, festivaler og svømmehaller – er beskrivelsen helt entydig: det dreier det seg i all hovedsak om ungdommer/unge menn som søker eller nylig har fått asyl i Sverige (rapportens side 3).
Alle seksuelt motiverte angrep er skremmende for ofrene og kan sette dype spor, men angrep som utføres i grupper oppleves som særskilt sjokkerende og skremmende, konstaterer politiet, og legger til at denne typen angrep påfører offeret stor avmaktsfølelse og innebærer også større integritetskrenkelser: ikke bare blir offeret holdt fast og grafset på, men i flere tilfeller har gruppen forsøkt å kle av offeret før hun har fått hjelp.
Og dette er seksuelle overgrep som ikke innebærer voldtekt, så da kan nok de fleste forestille seg hvordan det må oppleves for offeret når overgrepene er mye, mye grovere.
I juli 2016 oppgraderte Tyskland lovverket nettopp med tanke på seksuell trakassering/seksuelle overgrep begått av grupper av denne typen. Det skyldtes masseovergrepene på nyttårsaften 2015 i Köln og en rekke andre tyske (og europeiske) byer. Mange deltok ikke i selve de fysiske overgrepene, men de var med på å omringe kvinnene slik at andre fikk begått overgrep og de forhindret bevisst politiet i å ta seg frem til ofrene. De var med andre ord medskyldige i at overgrepene ble utført; de gjorde overgrepene mulig. Til gjengjeld viste det seg vanskelig å få dem tiltalt og dømt for det. Etter lovendringen i 2016, kan også disse mennene arresteres og dømmes – og faktisk utvises hvis, slik tilfellet dessverre alt for ofte er, de er asylsøkere/ulovlige innvandrere.
Og det skulle bare mangle!
For rekk opp hånden alle som mener at heiagjengen som står rundt offeret mens andre forgriper seg, ikke gjør noe for å forhindre det eller deltar med heiarop ikke er like skyldige som sine mer fysisk aktive venner?
Tenk litt over det: hva ville du gjort i en slik situasjon? Ville du blitt på stedet uten å gjøre noe eller latt være å forsøke å skaffe hjelp? Hvordan ville du reagert på hvis en venn av deg fortalte deg at han hadde vært med på noe slik? Forhåpentligvis med avsky.
Selv svenske myndigheter mener at de som er tilstede, men ikke fysisk forgriper seg, er medskyldige. Hvem husker ikke den groteske gruppevoldtekten i Sverige, hvor to menn begikk voldtekt mens en tredje filmet og la det ut som direktesending på Facebook? De to første ble dømt for voldtekt, sistnevnte for ærekrenkelse og medvirkning til voldtekt.
Nå er en ny sak på trappene i arme Sverige, hvor tre unge menn med innvandrerbakgrunn står tiltalt for gruppevoldtekt på en 14 år gammel jente. To av dem begikk voldtekten, mens tredjemann er tiltalt for medvirkning fordi han både så på selve overgrepet, visste at offeret var mindreårig uten å si fra og ikke varslet noen i ettertid.
I Norge kan man derimot få grupperabatt for gruppevoldtekter. I 2008 ble en 16 år gammel jente med seks kurdere hjem til en leilighet på Skullerud. Her ble hun dopet ned med heroin og voldtatt flere ganger. Fire av kurderne ble dømt til mellom seks og åtte års fengsel for voldtekten. Dommen ble anket til Høyesterett, der praksis er å tilkjenne voldtektsofre en oppreisning på 100.000 kroner, hvilket skulle tilsi kroner 400.000 i den aktuelle saken. Men skulle du sett: voldtar man sammen, får man grupperabatt: erstatningen ble satt til 200.000 kroner – en sum voldtektsforbryterne attpåtil fikk spleise på.
Man skulle ikke tro slikt var mulig, men det var det altså. Høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy var den eneste som tok dissens i dommen, som han beskrev som «direkte støtende».
– I min dissens tar jeg klart avstand fra at det skal være mulig å få en form for kvantumsrabatt ved gruppevoldtekter, sier Skoghøy til VG.
Skoghøy mener beløpet burde være enda høyere.
– Jeg mener at erstatningskravet burde skjerpes, fordi disse mennene ikke bare var ansvarlige for egen voldtekt, men medvirkende til kameratenes, sier Skoghøy.
Nemlig!
De fire andre dommerne – hvorav tre var kvinner, blant dem høyesterettsdommer Karenanne Gussgard – fant det derimot helt rimelig å gi grupperabatt til gruppevoldtektsforbryterne. Hvor mange normale mennesker er av samme oppfatning, mon tro?
Det er ikke den politiske klassens rett å skusle bort jenter og kvinners hardt tilkjempede trygghet og bevegelsesfrihet, bare fordi de ikke tør å konfrontere en ubehagelig virkelighet og noen av de mer brutale konsekvensene av deres egen førte politikk. Det vil vi rett og slett ikke finne oss i.
Vi burde nok presisert dette, men med alt vi på forhånd vet om hvor vanskelig det er å få dømt voldtektsforbrytere, kombinert med politiets elendige etterforskning og at kvinnen var ruset, mener vi at dommen som falt i Sverige ikke var riktig. Og i tillegg: at samtlige som var – i følge offeret opptil 20 stykk – tilstede i trappeoppgangen var nøyaktig like skyldige i voldtekten. Var det inntil 20 mann tilstede slik offeret hevder, ja, så var det inntil 20 voldtektsforbrytere der. Den meningen er det ingen grunn til å be om unnskyldning for.
Det er myndighetene som ikke oppgraderer lovverket og folk som hindrer en reell debatt ved å bevisst avspore den som bør unnskylde seg.