Først ut var svenskene. «En hel verden» reagerte med en blanding av rå latter og avsky. For et svik overfor Irans kvinner som tvinges inn i denne sharia-markøren.
Den svenske catwalken gikk som en farsott på nettet:
Nå følger Nederland i svenskenes fotspor:
Den iranske feministbevegelsen, My Stealthy Freedom, reagerer kraftig. Kvinnene har sendt et skarpt, åpent brev til Nederlands handels- og utviklingsminister, Sigrid Kaag (kvinnen til høyre i bildet). De peker på hennes intervju i magasinet SheDecides, der Kaag understreker på det sterkeste at muligheten «til å bestemme over kroppen sin, er så fundamental – og det er en rett som ofte nektes kvinner. (…) Vi må fortsette å støtte denne grunnleggende retten. Vi må skape muligheter og gjøre kvinner og jenter i stand til å bestemme over kroppene sine…».
I Teheran kastet altså regjeringsdelegasjonen fra det frigjorte Nederland hele dette prinsippet på båten.
My Stealthy Freedom gjør Kaag og hennes medløpere oppmerksomme på en ung kvinne som nylig protesterte mot slørtvangen. Hun er nå i fengsel:
Shahparak Shahjarizadeh protesterte mot regimet, og endte i fengsel. Der endte også rundt 30 andre kvinner og menn nylig av samme årsaker.
The contrast between your picture in compulsory veil (whereby you let go of your freedom of choice) and her unveiled picture (where she took enormous risks to demonstrate) is noteworthy. At the end of the day, you will fly back to the Netherlands where you will enjoy your freedom of choice whereas Shahparak will remain in the hands of Iran’s arbitrary judicial system.
Tybring-Gjedde satte foten kontant ned
Den i politikken som lever opp til forventningene iranske kvinner har til vestlige politikere, heter Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP). Hun turnerer verden rundt som statssekretær i Olje- og energidepartementet (OED). HRS er kjent med at hennes profesjonalitet både faglig og politisk verdsettes høyt av Regjeringen. Vi er også blitt kjent med følgende: I desember 2016 ble Tybring-Gjedde forelagt et oppdrag om å reise til Teheran for å fremme norske interesser. Da hun forstod at oppdraget innebar at hun måtte underkaste seg ayatollahenes kvinnesyn og ikle seg hijab, satte Tybring-Gjedde foten ned.
Tybring-Gjedde skal ha argumentert som følgende:
-Som feminist gjennom oppveksten og hele mitt voksne liv, er det ideologisk helt umulig for meg å ikle meg dette plagget.
Tybring-Gjedde skal videre ha fremhevet at hijab er «det fremste symbolet for kvinneundertrykking i dagens verden». Hun anførte at revolusjonen i Iran i 1979 førte til «tvangstilsløring» av kvinner, og at denne tilsløringen «bredte om seg i andre islamske land og videre inn i Europa». Hun ville ikke «gå på akkord med sin samvittighet», og fremhevet at spørsmålet er av «avgjørende karakter» for både Europa og den islamske verden.
Videre skal Tybring-Gjedde, ironisk formoder vi, ha foreslått at hvis det var et krav at hun skulle dekke seg til, så burde mennene i samme delegasjon også gjøre det i ren solidaritet.
Tybring-Gjedde dro ikke til Iran.
Sånn ser en ekte feminist av en politiker ut, her representert ved statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde på offisielt besøk hos oljesjeikene i Emiratene:
Og reise til Iran blir det garantert på den kvinnelige trioen i Rights – den dagen slørtvangen er historie og iranske jenter og kvinners hår flagrer fritt i vinden. Det skal bli en sann fest!