I årenes løp har mange land forsøkt forskjellige metoder for å begrense antall familiegjenforeninger/etableringer, da denne typen innvandring er omfattende. I Norge er familieinnvandringen større enn asylinnvandringen, og i 2016 fikk således nærmere 13.000 innvilget asyl, mens over 15.000 kom som familieinnvandrere.
I Danmark har man hatt det såkalte tilknytningskravet, men det blir nå skrotet til fordel for enda større innskjerpinger, som regjeringen, Dansk Folkeparti og Socialdemokraterne har blitt enige om. Og politikerne er forbausende ærlige om årsaken: det handler om å begrense den ikke-vestlige innvandringen og å bekjempe parallellsamfunnene i Danmark.
Integreringsminister Inger Støjberg sier det rett ut:
– Det vil bety færre familiegjenforeninger, og det er fordi vi vil ha folk til Danmark som kan bidra når de blir familiegjenforent. Vi vil ikke ha en kone til en somalier hit opp, som aldri kommer til å bidra i det danske samfunnet. Så det skal stilles hardere krav.
Det gamle tilknytningskravet har omfattet alle, og har følgelig vekket mishag fordi det har gjort det vanskelig for etniske dansker eller velintegrerte innvandrere å få ektefelle til landet, men de nye kravene vil gjøre dette enklere for de to førstnevnte og vanskeligere for innvandrere som ikke har integrert seg og/eller står utenfor arbeidsmarkedet.
Hvis man skal have godkendt en familiesammenføring, er man nødt til at opfylde fire ud af seks betingelser. For eksempel skal man bestå en danskprøve på forholdsvis højt niveau.
Derudover skal både person, der søger om familiesammenføring og ægtefællen opfylde tre af fem betingelser, der handler om uddannelse og job. Enten skal man have et job i forvejen, eller så skal man have drevet privat virksomhed som selvstændig i seks år i Danmark. Her stilles der specifikke krav til, hvilken type af uddannelse, man skal have. Ægtefællen skal ligeså kunne tale engelsk på højt niveau og dokumentere niveauet fra en anerkendt sprogudbyder. Også er det et krav, at ægtefællen har haft fuldtidsjob eller selvstændig virksomhed i mindst tre ud af de seneste fem år.
– Vi sætter barren højt i forhold til sprog og uddannelse for at sikre, at dem der er i Danmark er integreret og bidrager til samfundet, siger Inger Støjberg.
Gjenforening med ektefelle fra utlandet skal nå normalt bare skje hvis begge ektefellene oppfyller fire av seks krav; blant dem språkkunnskaper, utdannelse og sysselsetting. Man skal også oppfylle visse integreringskrav. Hvis man bor i et såkalt utsatt område (som ghettoer/parallellsamfunn) vil man ikke lenger få hente ektefelle fra utlandet.
– Vi ønsker å bryte ned ghettoene. Og vi ønsker at man nettopp skal flytte hit og bidra, og da nytter det altså ikke noe hvis man kommer hit både med dårlige forutsetninger både språklig og arbeidsmessig og flytter inn i et ghetto-område hvor man ikke kommer til å lese dansk kultur eller språk, sier Støjberg til Danmarks Radio.
Støjberg får full støtte av det sosialdemokratiske partiet, som også har varslet kamp mot de stadig voksende parallellsamfunnene og mener at integrering bare kan skje hvis den ikke-vestlige innvandringen blir sterkt begrenset.
Det er da også god grunn til uro når det gjelder parallellsamfunnene, da det har vist seg at altfor store grupper av ikke-vestlige innvandrere etablerer og viderefører direkte dysfunksjonelle kulturtrekk. Både Sosialdemokratene og Sosialistisk Folkeparti er bekymret for landets sammenhengskraft og dermed selve velferdsstaten. – Problemene er langt større enn folk aner, konstaterer partileder Mette Fredriksen, som går til valg på å avskaffe retten til å søke om asyl fra dansk jord.
Begge partiene har også lansert flere forslag som er ment å demme opp for de de kalte en «av tidens største samfunnsutfordringer» som er et «problem som er langt større enn de fleste dansker aner». Blant tiltakene er riving og/eller ombygging av eksisterende boligområder, men også tiltak direkte rettet mot undertrykkelsesmekanismer som finnes i deler av de ikke-vestlige innvandrermiljøene, som å få kvinnene ut av hjemmet og inn på arbeidsmarkedet, samt automatisk innskriving av ikke-vestlige barn i barnehager. I likhet med en rekke samfunnsprofiler med ikke-vestlig bakgrunn, pekte partileder Fredriksen også på klanssamfunns tradisjonelle barneoppdragelse og syn på likestilling, som i mange tilfeller frontkolliderer med tilværelsen i moderne samfunn, og la til at problemene som er forbundet med forskjellige verdier ikke bare løser seg selv – ikke engang over tid. Ønskelige endringer innenfra miljøene har imidlertid uteblitt, og begge partiene mener derfor at omfattende tiltak er blitt nødvendig.
Også økonomisk er det nødvendig med innstramninger. En ny analyse fra Økonomi- og innenriksministeriet viser at hele seks av ti fedre i landets største ghetto-områder står helt uten sysselsetting. Bare fire av ti er i jobb eller i ferd med å ta en utdannelse.
For mødre i samme områder er tallene enda verre: bare en av fire er sysselsatt.
Samlet sett står flere enn to av tre av barnas foreldre uten arbeidsgivende kompetanse. Å ha foreldre som lever av trygdeytelser er følgelig mer regelen enn unntaket i disse områdene.
Tallene skræmmer økonomi- og indenrigsminister Simon Emil Ammitzbøll-Bille (LA).
– Det viser tydeligt, at vi har problemer med parallelsamfund i Danmark, og vi ser nu, at det har konsekvenser for børnene, der vokser op i parallelsamfund, siger han til Berlingske.
Han mener, at børnene mangler rollemodeller.
– Det er klart, at hvis man opvokser i et miljø, hvor penge er noget, der kommer af sig selv, så er det alt andet lige svært at videregive værdier om, at flid og hårdt arbejde sørger for, at der kommer mad på bordet, og at man kan betale huslejen, siger ministeren.
Analysen «Oppvekst i ghettoområder» har fokusert på barn og unge som de siste 25 år har vokst opp i landets tre største ghettoer, Vollsmose, Gellerup og Tingbjerg, som i dag huser rundt 22.000 mennesker. I disse områdene har 80 prosent av barn i aldersgruppen 0-14 år ikke-vestlig bakgrunn. 70 prosent av aldersgruppen 15-24 år har det samme.