President Emmanuel Macron styrer et land som har gjort permanent unntakstilstand til normen, og det grunnet alle jihadistene landet har produsert på hjemmebane.
«Radikal utkant»
I julen var terrorfrykten så sterk at Macron og co sørget for å sikre det offentlige rommet med et personell på 100.000 tilhørende politiet og militæret. Alle terrorangrepene trenger vi ikke nevne. I tillegg har vi salafismen som stortrives i de franske gettoene. Det har jeg beskrevet ganske inngående i Islam. Den 11. landeplage. Ikke minst rapporten «Radikal generasjon» er sjokkerende lesning.
Unge karakteriseres som «frustrert ungdom klar til opprør», og det pekes både på unge med muslimsk opphav og konvertitter. Disse unge har ikke et «anker» i samfunnet. De har ikke «forståelse for republikken», som for dem består av «utvannet liberalisme» og «svake verdier». Derfor har de en «veldig svak følelse av å tilhøre et nasjonalt fellesskap». «Den anti-demokratiske offensiven» blant de unge gir seg uttrykk i «islamistisk radikalisme», som er en «oppadgående bevegelse i samfunnet vårt». Den er å finne «i alle kretser», den er et «massefenomen».
I den «første bølgen» av jihadisme så man først og fremst «sårbare individ som var lette å rekruttere». Nå er man inne i en ny bølge, der mer «stabile» personer rekrutteres, personer som ikke har en «profil» som åpenbart avslører dem som radikalisert.
De er altså vanskelige å identifisere for omgivelsene.
Rapporten slår fast at «det er sannsynlig at dette fenomenet vil vokse». Det advares videre om at en «radikal utkant kan påvirke en hel generasjon». Derfor forventer rapportørene «et ras av jihadister» blant de unge, både i selve Frankrike og ved at unge verver seg til kamp i Den islamske staten. Ikke først og fremst fordi de unge har «morderiske lyster», men fordi «jihads teoretiske dimensjon er den mest komplette avvisningen av demokratiet».
Styrke det indre samholdet
Nå vil Macron, ifølge han selv, ta et solid grep om denne utviklingen, og prøve å sikre at oppvoksende generasjon(-er) muslimer blir en del av det nasjonale fellesskapet. Grepet tas antakelig også etter inspirasjon fra Østerrikes nye lover knyttet til islam. Frankrike skal «bedre integrere» islam for at islam skal få et «mer fredfullt forhold til staten», sies det. (Merk: Her var «plutselig» det populære slagordet «islam er fred», helt borte…)
Derfor skal det legges restriksjoner på utenlandske staters mulighet til å finansiere moskeer, islamske bevegelser og imamer i Frankrike.
Planens overordnede mål er at fransk lov får forrang for sharia blant muslimer. De konkrete tiltakene skal lanseres i sin helhet innen seks måneder, skriver Gatestone Institute.
«We are working on the structuring of Islam in France and also on how to explain it,» Macron said. «My goal is to rediscover what lies at the heart of secularism—the possibility of being able to believe as well as not to believe—in order to preserve national cohesion and the possibility of having free religious conscience.»
Selvsagt vil ikke en eneste salafist eller tilhenger av Det muslimske brorskapet akseptere en annen versjon av islam enn sin egen. Det ligger i sakens natur. Macron satser like fullt på «religiøse ledere» (og andre religioners ledere og akademikere) og disse islamske ledernes innspill til å etablere et sterkere sekulært Frankrike. Vi snakker altså om å bidra til en islamsk revolusjon (sic).
«I will never ask any French citizen to be moderate in his religion or to believe moderately in his God. That would not make much sense. But I will ask everyone, constantly, to absolutely respect all the rules of the Republic.»
Vag
Det som foreløpig er kommet frem av planer er vagt. Men tre hovedpunkt skimtes: Det allerede nevnte økonomiske, inkludert å tegne opp hvordan islam skal finansieres, å bestemme hvem som skal representere islam i Frankrike, og opptrening/utdanning av «hjemlige» imamer. Altså europeisere islam. Gjøre islam til en verdslig størrelse.
Dette betyr også at Macrom må ta fatt i det som er Frankrikes Islamsk Råd, Conseil francais du culte musulman (CFCM), som er statens bindeledd til rundt 2.500 moskeer i landet. Dette rådet har (ikke overraskende) lenge vært omstridt og ineffektivt, ikke minst fordi det har tillatt sterk utenlands innflytelse (fra Algerie, Marokko og Tyrkia). Krefter der har bevisst spilt på at muslimer ikke skal bli en del av den franske nasjonalstaten, noe som vel ikke er særlig ulikt alle andre organiserte islamske rådene i Europa, enten det er Norge eller eksempelvis Storbritannia. Dette er klassiske anti-integreringsorgan, slik jeg har observert og tolket det gjennom årene.
Et nytt mageplask?
Debatten har gått høyt i Frankrike over flere år grunnet islams åpenlyse tilpasningsproblem, inkludert vold og terror. Derfor ropes det nå på en «ny generasjon»:
«It is time to bring in a new generation,» said Hakim el-Karoui, a French-Tunisian expert on Islam who is advising Macron on the reforms. «We have seen fifteen years of debate to defend the interests of foreign states.»
Macrons plan kan bli satt ut i livet neste år. Den kan innebære at islam får en «pave» i Frankrike, en «Frankrikes stor-imam», som skal representere islam overfor myndighetene. Men hvilke imam med «moralsk autoritet» skulle dette være? Sunni eller sjia? Hva med ahmadiyyaene, og andre mindre grupperinger? Hva med Brorskapet og salafistene? De vil vel neppe akseptere en imam dersom vedkommende skulle prøve å parkere den «hellige» sharia.
Macrons strategi er også å «redusere innflytelsen til arabiske land», som han mener «hindrer fransk islam (hva er fransk islam? min anm.) fra å returnere til modernitet». Når var islam moderne?
Må til kjernen
Et sentralt spørsmål er også dette: Skal de franske skattebetalerne i den gjennom-sekulariserte franske staten betale for moskeer og imamer hvis utenlandsk finansiering stoppes? Macrons svar er i strid med ånden fra loven om streng atskillelse av religion og stat fra 1905:
«The 1905 law is part of a treasure that is ours, but it did not consider the religious fact of Islam because it was not present in our society, as it is today.»
Der sa han det: Islam er ikke som andre religioner. Vel, da må det sterkere lut til enn dette her: Å finansiere islam ved å skattelegge halalslaktet mat, noe 70 prosent av muslimene er imot. De resterende kun 30 prosentene spiser altså «haramslakt»?
Tidligere presidenter i Frankrike har også prøvd å begrense islam, gjøre islam mer tilpasset modernitet og et sekulært samfunn. Ingen har lykkes, tvert om er det bare blitt mer og mer problem med islam i Frankrike.
Man tør ikke gå til kjernen i islam, og dermed erkjenne at Muhammed og Jesus er to helt ulike størrelser. Derfor så to helt ulike religioner dagens lys i sin tid. «Fri religionssamvittighet» og modernitet er nemlig som olje og vann hvis man tar Muhammeds maktdager (622 – 632) på alvor. Islam under Muhammed krever at hele samfunnet innretter seg etter hans doktriner. Alt som lukter av humanisme og fornuft – i opplysningstidens ånd – er haram.
Ser ikke Macron dette himmelropende problemet (the possibility of having free religious conscience, og I will never ask any French citizen to be moderate in his religion ), og det tror jeg neppe han gjør, ja, så vil heller ikke han klare å begrense islams makt. Så enkelt, så logisk. Men det krever en del forhåndskunnskaper. Eller hva?