Det pågår en global kamp mot kvinners frihet og for islams makt. I sentrum for kampen troner hijaben. Endog kvinnelige vestlige journalister fremmer denne fascismen, svenske som norske.
I går ble den internasjonale hijab-dagen feiret for femte år på rad. Vi fortelles hvor frigjørende dette plagget er, hvor behagelig det er for den muslimske kvinnen ikke å bli betraktet som et objekt, men å bli dømt ut fra sitt intellekt. At det hele handler om frivillighet og sømmelighet, og at diskriminering og endog overgrep fra ikke-muslimer er et overhengende problem. Alt dette er i sentrum for 1. februar-propagandaen vi nå opplever hvert eneste år.
For den som skulle betvile at pressen ikke så sin besøkelsestid.
Så viste det seg at alt var løgn, kunne politiet konstatere.
Hva gjelder påstanden om frivillighet, så vi et godt eksempel på det også ganske nylig, fra Haugesund. Her ga en religiøs leder den mannlige forsamlingen oppskriften på hvordan manipulere jentebarn fra de er syv år gamle til ikke å protestere mot å bli markert med hijab resten av livet sitt. Manipulatoren Abdulrahman Azab er høyt utdannet og ansatt på BI.
-Begynn å undervise datteren din (i islam) når hun er syv år gammel. Begynn å straffe henne (og sønner) når de ikke følger reglene når de er 10 år gamle. Dere har tre år med læring for at det skal bli en vane for barna, bli noe normalt. Hvis de ikke følger reglene, kan du straffe dem. (…) -Hijab er en plikt for kvinner. Derfor skal du begynne å lære henne å bruke hijab når hun er syv år gammel.
(…)
Start med å få henne til å like og elske hijaben. Når hun blir 10 år gammel, er hijab normalt for henne. Når hun da kommer i tidlig tenårene, vil du ikke få problemer med å få henne til å bruke hijab; hun opplever at det er normalt.
En godselig manipulator, herr Azab ved BI, som har Brorskapets grunnlegger, Hassan Al-Banna som profilbilde på Facebook. Det er nok helt tilfeldig at slørforkjemperen Al-Banna er hans helt.
Det var en gang i tiden oppegående menn i den islamdominerte verden lo seg halvt ihjel av tanken på tilsløring av jenter og kvinner.
Verdens beste eksempel på akkurat dette er da president Gamal Nasser, Egypt, brølte av latter i 1958 (!) fra talerstolen foran en forsamling menn. Brorskapet ville nemlig at han skulle pålegge Egypts kvinner å dekke til hodet. Tvangs-hijabisering var Brorskapets mannlige leders første krav i forhandlinger med Nasser, forteller han. Også fra forsamlingen menn brøt det ut latter over en slik absurd tanke, og en av av dem ropte «La han bruke det (sløret)!» Nasser forteller leende at dette Brorskapsmedlemmets datter studerte medisin – uten slør, så hvordan skulle Egypts politiske leder klare å påtvinge 10 millioner kvinner slør, når ikke denne Brorskapslederen klarer å tvinge sin eneste datter til å bruke det? Salen brøler igjen av latter (nyt dette selv på Youtube).
Nasser ler så han nesten griner av ideen om å dekke til kvinner – i 1958.
Da må vi innom Norge og det morsomste eksemplet fra vår tid, 2010, på hvor frivillig og flott hijab er. Det er budskapet til «feministen» og Dagbladets Martine Aurdal da hun enkelt ble lurt av en «arabisk» reporter og produsent til å ikle seg sløret – helt frivillig og i solidaritet (!) med de tilslørte kvinnene verden over.
Martine Aurdal med hijab «frivillig» på hodet, etter å ha blitt lurt av «arabisk fjernsynsteam».
I VG prøvde Martine Aurdal å opprettholde sitt feministstempel, men hevdet at hun så ”ironien”:
– Ser du ironien i at du snakker om at kvinner skal velge selv, mens du selv blir pakket mer og mer inn underveis i intervjuet?
– Ja, jeg ser den ironien. Det var en veldig rar opplevelse. På slutten ble jeg bare sittende å lure på hvor langt de kom til å dra det, sier Aurdal.
– Er du redd folk vil stille spørsmål ved deg som feminist etter dette?
– Nei, jeg regner med at folk ser humoren i dette og ikke legger så mye i det.
Da drar vi til Sverige og ser hva som skjedde på et torg i Stockholm i går, altså på den internasjonale hijabdagen. Her har en kvinnelig reporter fra Dagens Nyheter møtt frem, og i opplysningens ånd bestemmer hun seg for å gjøre hva aktivistene der, kvinnelige hijaber, ønsker: tilsløring av enhver kvinne, fordi de fortjener det…
Det begynner med undersløret.
Alle bildene er fra DNs reportasje på Facebook 1. februar 2018.
Det er helt frivillig å bruke hijab, understrekes det, og reporteren synes plagget var behagelig å ha på seg. Og islam er helt imot tvang, må vite. Undertrykkelse? Å nei, overhodet ikke, forklares det: «Jeg er stolt av min hijab, jeg føler meg glad i den», forklarer hun som ikler reporteren hijab. Kanskje reporteren skulle spurt henne om hvilke andre deler av sharialovene hun støtter? Hvilken islamske (totalitære) bevegelse hun tilhører? For det gjør nok aktivisten.
Begge de to kvinnene kan nå sette seg på første fly til Teheran, og alle mullahene og ayatollahene ville vært strålende fornøyde, akkurat som de var det da den svenske regjeringen besøkte dem.
Litt av en cat walk.
Vi som fremdeles ikke har latt oss fange av vår tids kjønnsfascisme, vi blir grepet av de motsatte historiene, ikke minst om denne moren og datteren i samme Iran. Hun sier dette om datteren sin,lagt på Facebook-siden til iranske My Stealthy Freedom:
«Min lille jente er tvunget til å bruke hijab, men jeg går med henne hver dag til skolen uten det obligatoriske sløret. Å tvinge ei jente på syv år til å bruke hijab er barnemishandling og vi bør ikke tie.»
Nå som Ap prøver å vise at de er på hugget mot sosial kontroll, skal vi tro på partiets hjerteligste ønsker for jenters frihet i Norge den dagen partiet går på talerstolen i Stortinget og foreslår (i det minste) forbud mot hijab i barnehagene og grunnskolen – på både voksne og barn.
Les sistnevnte som et hint til et visst annet parti i det samme tinget.