De etablerte mediene drypper stadig om slike historier, stort sett alltid ut fra det tåredryppende perspektivet og gjerne med fokus på barn. Like sikkert er det at en ansvarliggjøring er totalt fraværende.
Svikter barna
Tabell fra UDI
Så også reportasjen i TV 2 om norskfødte barn på asylmottak, som per 1. februar 2018 telte 28 barn. Disse 28 barna er født på asylmottak av utenlandsfødt mor – som har fått avslag på asylsøknaden – og der far er norsk statsborger. Dermed er barna norske statsborgere.
Med andre ord velger mor å få barn, til tross for at hun har fått avslag på asylsøknaden og skal reise ut av Norge.
– Det er klart vi svikter disse ungene. Dette er unger som skal leve sitt liv i Norge, og vi kan ikke la dem vokse opp på asylmottak, sier generalsekretæren i Norsk Folkehjelp, Henriette Westrin.
At Westrin, SV-eren som også var statssekretær (2007-2009) i den rødgrønne regjeringen, mener dette er å svikte barna er forståelig, men sviket kommer først og fremst fra barnas foreldre.
For det er ensbetydende med enten å skille barna fra en av foreldrene (mor tar med seg barna eller far overtar omsorgen) eller begge (hvis barnevernet overtar omsorgen).
Men det er nok ikke målsettingen for disse mødrene: De velger etter all sannsynlighet å få barn med en norsk statsborger med formål å selv få innvilget oppholdstillatelse – via sine norskfødte barn. Det ligner kynisk utnyttelse av barn, så det er «klart at de svikter disse ungene».
Frykter å bli skilt fra barna
TV 2 forteller historien til trebarnsmoren Fardawsa Yusuf Muuse (32) fra Somalia. Hun har bodd på asylmottak i Norge i 12 år (!). Hun har avslag, men drar ikke. Og det er nesten «rørende» å registrere spørsmålene TV 2 ikke stiller denne moren.
To år etter at hun kom til Norge, fikk Fardawsa en sønn. I dag er hun trebarnsmor. Barna Hamza (9), Yusuf (2) og Hawa (1) har norske pass. De er født i Norge og far er norsk statsborger, men mor har ikke oppholdstillatelse.
Fardawsa kan ikke gifte seg med faren, siden det er ulovlig for norske borgere å gifte seg med en person som ikke har oppholdstillatelse, og hun kan ikke søke om familiegjenforening fra Norge.
Sannsynligheten for at far er somalier med norsk statsborgerskap er høy, men det sier historien ingenting om. Mor blir heller ikke spurt om hvorfor barna ikke bor hos far.
– Andre norske barn bor i leilighet, men barna mine har ingenting. De bor på mottak og har ingen tilbud om aktivitet. Jeg vet ikke hva som skal skje med fremtiden deres, sier Fardawsa.
Hun fornekter seg ikke. Barna hennes har «ingenting» og hun frykter for deres fremtid. Men hun fortsetter å få barn, og far er åpenbart null verdt. «Det er ikke bra for barna å bo på mottak. De ser mye dårlig», fortsetter hun, uten at journalisten finner det nødvendig å spørre henne hvorfor hun da fortsetter slik som hun gjør. Ei heller får vi vite noe om hvorfor hennes eldste sønn (9) bor hos en tante, og ikke hos far, men denne adskillelsen lever visst mor godt med?
Før jul kom politiet til mottaket med varsel om at Fardawsa Yusuf Muuse har fått utvisningsvedtak. Utvisningen omfatter ikke barna, siden de er norske statsborgere.
– Hvordan tror dere det skal gå med barna mine uten mamma? Jeg er ikke enig i at jeg skal reise alene, sier Fardawsa Yusuf Muuse (32) til TV 2.
Oppfølgingsspørsmålet som ikke kommer er hva som forhindrer henne til å ta med seg barna? Men vi vet jo svaret, og det handler ikke bare om at det er bedre i Norge enn i Somalia, men det handler også om at hvis mor gir fra seg omsorgen til alle barna har hun ingen trumfkort igjen på hånden.
Utnytte barn
Hvis disse mødrene belønnes med opphold i Norge, gis det carte blanche for en slik praksis. Og kanskje det er akkurat det Norsk Folkehjelp vil, for de mener vel ikke at staten skal ta barna fra mødrene?
Norsk Folkehjelp krever at de norske barna blir flyttet ut av mottakene og blir bosatt i en kommune.
– Vi vet at dette er unger som skal leve livet sitt i Norge. De har rettigheter som norske borgere, og da skal de bo i en kommune, og gå på vanlig skole som alle andre unger, sier generalsekretær Henriette Westrin i Norsk Folkehjelp.
At de ikke har gitt opp å få opphold i Norge, bekreftes av andre mødre som TV 2 har vært i kontakt med.
Mødrene TV 2 møter har bodd på mottak i Norge i ti, tolv og fjorten år, og ønsker ikke å vende tilbake til hjemlandene sine. Det er heller ikke aktuelt for noen av dem å overlate foreldreansvaret til far. De har ikke gitt opp håpet om å få oppholdstillatelse i Norge, slik at barna kan vokse opp sammen med begge foreldrene.
Hvor mange oppfatter ikke dette som et pressmiddel?
Løsningen er «enkel»
Problemet er reelt nok, men «som man reder, så ligger man» – og det gjelder også den norske stat. Men løsningen er enkel, i den grad man kan kalle endringer i lover enkel: Vi kan endre statsborgerlovens § 4, som handler om erverv av statsborgerskap ved fødsel.
I dag heter det at «barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger. Dør faren før barnet blir født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde.»
Dette bør endres til at norsk statsborgerskap kun følger mors norske statsborgerskap.
Hvis norsk statsborgerskap kun hadde fulgt mor ville det ikke bare satt en stopper for asylsøkere med avslag på opphold som får barn med norsk statsborger, men også et annet problem – et problem som vi faktisk per i dag ikke aner omfanget av: For det er ikke bare barn født i Norge av far som er norsk statsborger som har rett til norsk statsborgerskap – det har disse barna uansett hvor i verden de er født.
I vår rapport om norske barn i utlandet (fra 2004) påpekte blant annet ambassaden i Pakistan dette problemet, ikke minst i tilknytning til flerkoneri. Dette betyr igjen at norsk lov legger til rette for å skille barn fra mor, for moren i utlandet har jo fortsatt ingen rett til opphold i Norge. Skal Norsk Folkehjelp og dets like også kreve at disse blir bosatt i en kommune?
Hvor mange barn dette kan være snakk om vet ingen, men samtlige har rett til å komme til Norge og med alle de rettigheter som norsk statsborgerskap innebærer. Norske statsborgere som er født i utlandet, og som aldri har bodd i Norge, taper ikke norsk statsborgerrett før de fyller 22 år, dersom de ikke etter søknad har fått beholde denne retten. Slik søknad må sendes til norsk utenriksstasjon i god tid før en fyller 22 år (jf. for eksempel pkt. 4 i norske pass).
Har Regjeringen og Stortinget tenkt å la disse problemene vokse seg enda større?
TV 2: «28 norske barn bor på asylmottak i Norge» og «Frykter UDI vil skille henne fra barna»