Bydelen Vollsmose i Odense i Danmark har figurert på regjeringens ghettoliste i årevis. For å havne der, må stedet oppfylle fire av fem kriterier og Vollsmose oppfyller alle: Lav tilknytting til arbeidsmarkedet, høy andel ikke-vestlige innvandrere og etterkommere, høy kriminalitet (antall straffedømte), lav utdannelse og lav inntekt. Tilstedeværelsen av bander er høyst merkbar i området.
I følge lokalpolitiet og Rigspolitiets Nationale Efterforskningscenter forekommer det også en viss grad av samarbeid mellom islamske fundamentalister og tungt kriminellle, som støtter hverandre for å opprettholde egen makt i parallellsamfunnet de har etablert.
Uheldig navn
Kanskje Vollsmosenissen blir redningen for Vollsmose? Bare husk å gi den skikkelig grøt – med smør og sukker på! (Fotomontasje: HRS)
I 2005 erkjente Odense Kommune at innsatsen med boligrenovering, til flere hundre millioner kroner, for å tiltrekke seg flere etniske dansker, hadde slått feil.
– Vi kan lige så godt erkende, at Vollsmose er en anderledesbydel med andre forudsætninger, siger borgmester Anker Boye.
Som vi skal se, kan det hele skyldes bydelens meget uheldige navn.
Dårlige nyheter har nemlig kommet i en jevn strøm fra Vollsmose i mange år allerede. Til tider er det også vanskelig for myndighetspersoner og andre utenforstående å bevege seg trygt i området. I fjor sommer ble for eksempel flere postbud truet i bydelen, og rådmann for By- og Kulturforvaltningen i Odense Kommune, Jane Jegind (V), fikk nok:
– Nu er det simpelthen nok! Det er Danmark vi taler om. Hvis politiet ikke har magtmidler nok – så kan de bede om særlig hjælp ved forsvaret, men det vurderer politiet. Men det skal stoppe nu!
Mens Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti nå vil gå radikalt til verks for å bekjempe parallellsamfunn, velger regjeringspartiet Venstre en langt mer «fruktbar metode»: Å kalle Vollsmose noe annet:
Vollsmose skal have nyt navn for at skabe en anden identitet omkring bydelen, mener Venstre i Odense.
Vollsmose skal have et nyt navn, der skal være flere ejerlejligheder, en mentorordning og så skal der rives flere boligblokke ned.
Sådan lyder det i en række forslag om fremtidens Vollsmose fra Venstre i Odense søndag. Det skriver TV2 Fyn.
Man innrømmer at det er noen saker og ting som ikke æh…øh…fungerer helt optimalt i Vollsmose:
– Der er rigtig mange, som står uden for arbejdsmarkedet, og så har vi nogle bander, som vi endnu ikke har fået kål på, siger han til TV2 Fyn.
Og det er jo slett ikke bra, for ordet Vollsmose blir liksom assosiert med kriminalitet og sånn nå. Nei, kan du skjønne hvorfor det, da?
Navnet skal ændres, fordi ordet Vollsmose ifølge Venstre bliver associeret med blandt andet kriminalitet.
Forslaget lyder, at det nye navn skal findes i en konkurrence. Derudover stiller partiet med tre forslag.
Prøvd før
Venstres forslag er ikke så revolusjonerende nytt som det kanskje kan virke, for i 2007 ble språkrøkting introdusert som et nytt og flott integreringsverktøy av vårt eget Arbeids- og inkluderingsdepartement under Aps Bjarne Håkon Hanssen og Hadia Tajik. «Et inkluderende samfunn forutsetter et inkluderende språk», het det i departementets ordliste. Bakgrunnen var etter sigende en rekke henvendelser fra unge, andre generasjons innvandrere som opplevde ord som «andregenerasjons innvandrer» eller «fremmedkulturell» som belastende.
Så er spørsmålet om det virker?
Ikke hvis vi ser til Nederland, som også bedrev ordleker i 2007.
I 1989 innførte offisielle myndigheter bruken av det i utgangspunktet nøytrale ordet «allochtoon» for å beskrive borgere med innvandrerbakgrunn (ordet for etniske nederlendere er «autochtoon»), da ordene «immigrant» og «utlending» ble oppfattet som stigmatiserende og ledet til skillet oss og dem. Så med et pennestrøk forsvant eventuelle negative eller stigmatiserende meninger/assosiasjoner samt oss-og dem-beskrivelser fortere enn man kunne si inkluderingsdepartement, selvfølgelig, så grundig gjennomtenkt og langt fra overfladisk som denne løsningen var.
Så opprant 2007, og nå var det plutselig «allochtoon» som opplevdes som stigmatiserende, ikke minst fordi etniske nederlendere brukte det for nettopp å markere et skille mellom oss og dem i dagligtale. The Scientific Council for Government Policy (WRR), som var sentrale pådrivere for å innføre allochtoon, varslet at de ville slutte å bruke det fordi det nå var å anse som stigmatiserende, og anbefalte den nederlandske regjeringen å gjøre det samme. Korrekt språkbruk i dag er tungebrekkeren «innbyggere med nederlandsk eller innvandrerbakgrunn».
Det blir med andre ord voldsomt (no pun intended) spennende å se hva handlekraftige politikere vil døpe om Vollsmose til. Sannsynligvis vil de kunne kalle det hva som helst; får de ikke orden på tilstandene i bydelen, vil assosiasjonene som i dag knytter seg til ordet Vollsmose, umiddelbart bli overført til det nye.
Nissen har som kjent for vane å bli med på lasset, og lite tyder på at innvandringslasset er noe unntak.