Send en varm tanke til din lokale hijabaktivist i dag!

FNs kvinneorganisasjon (UN Women) har gitt ut rapporten «Understanding masculinities», basert på det organisasjonen selv beskriver som den mest omfattende undersøkelsen av holdninger til kjønn, seksualitet og likestilling i Egypt, Libanon, Marokkko og Palestina.

Rapporten bekrefter at majoriteten av menn i disse landene mener seg overlegne kvinner og at de har en selvfølgelig rett til å kontrollere kvinnelige familiemedlemmer. I tillegg mener en stort majoritet at kvinner som kler seg «provokativt» fortjener å bli seksuelt trakassert, at kvinner som beveger seg i det offentlige rom regelrett ber om å bli trakassert og nesten halvparten av mennene tror at kvinnen liker å bli trakassert.

Regionsdirektør for UN Women i arabiske land, Mohammad Naciri, er likevel optimistisk og mener at undersøkelsen viser at det er fremskritt på disse områdene. Han har til dels rett, for en voksende minoritet av både menn og kvinner har engasjert seg i kjønns- og likestillingsspørsmålet og gjør seg gjeldende i offentligheten.

Det er imidlertid langt frem; nevnte minoritet slåss mot dypt rotfestede, tradisjonelle holdninger og en stor majoritet av begge kjønn.

Kvinner viderefører også kvinnefiendtlige kulturtrekk

Av de dårlige nyhetene er at det ikke bare menn fra disse områdene som har og viderefører elendige holdninger til kjønn- og likestilling; en stor del av kvinnene gjør det også. Samtidig er dette asylproduserende land, og at disse mennene og kvinnenes rotfestede holdningene allerede har fått negative konsekvenser for befolkningen i Europa, er hevet over enhver tvil. Det viser blant annet statistikkene over seksuell trakassering og overgrep. De medbrakte holdningene har også, som vi skal se, konsekvenser for synet på kvinner som ikke dekker seg til islamic style i det offentlige rom, hvilket er noe alle vestlige hijabaktivister like gjerne kan skrive seg bak øret først som sist. For dette er ikke nødvendigvis et «ankomstproblem» som vil forsvinne med førstegenerasjon, for hva slags holdninger gir de videre til barna sine, og da særlig sønnene? Og hvorfor skulle de endre seg, når angivelige liberale og feministiske hijabaktivister i Vesten bekrefter dem i deres direkte kvinne- , livs- og menneskefiendtlige holdninger?

Rapporten tar for seg landene separat, så vi begynner med Egypt. Landet fikk for øvrig ikke utpreget god omtale da aktivister fra 17 arabiske land møttes i Kairo på den første regionale konferansen om kvinners situasjon og seksuell trakassering i det offentlige rom. Konferansen konkluderte med at menns seksuelle trakassering i den arabiske regionen er svært utbredt. Det gjør at kvinnenes bevegelsesfrihet etterhvert blir innskrenket og tvinger dem således vekk fra det offentlige rom. Og i motsetning til hva som hevdes blir også kvinner som i utgangspunktet er fullt tildekket, utsatt for seksuell trakassering fra fremmede menn på åpen gate.

I Egypt har menns seksuelle trakassering antatt enorme proporsjoner. 83 prosent av de egyptiske kvinnene forteller at de har blitt verbalt eller fysisk krenket. 98 prosent av utenlandske kvinner bosatt i Egypt har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering. 68 prosent av slik trakassering er verbal. I en FN-studie fra 2013 hadde tallet økt til 99,3 prosent og den mest vanlige formen for trakassering var beføling. Samme år viste en studie at Egypt var det verste av 22 arabiske land hva kvinners rettigheter angår, tett fulgt av Irak, Saudi Arabia, Syria, Jemen, Sudan, Libanon, palestinsk territorium og Somalia. De har alle et fellestrekk når det gjelder kulturelt og religiøst betinget kvinnesyn og påfølgende tildekning og usynliggjøring av kvinner i det offentlige rom. – Vi har å gjøre med et fenomen som begrenser kvinners bevegelsesfrihet (…) og truer kvinners deltagelse i alle aspekter av livet, sa den egyptiske aktivisten Nehad Abdul Komsan, som organiserte den aktuelle konferansen.

Egypt

Mer enn 60 prosent av mennene svarer da også at de har seksuelt trakassert kvinner. Flere kvinner enn menn klandrer offeret for selvsamme trakassering.

53,4 prosent av mennene og 32,8 prosent av kvinnene mener at kvinner til tider fortjener å bli slått. 90 prosent av mennene og 70,9 prosent av kvinnene mener at kvinner bør tolerere volden for å holde familien sammen. 79,8 prosent av mennene og 60,9 prosent av kvinnene mener at en gutt er ansvarlig for sin søsters adferd, selv om han er yngre enn henne.

Rapporten viser at både menn og kvinner opplever stor grad av vold under oppveksten. Nesten en tredjedel av alle menn blir slått hjemme og over 80 prosent blir fysisk avstraffet av lærere på skolen. Kvinner er mindre utsatt for dette, men desto mer utsatt for vold i hjemmet. Rapportforfatterene refererer til andre studier, som konstaterer at menn som blir slått i oppveksten har større sannsynlighet for å utøve psykisk og fysisk vold mot sine koner, og at menn som har sett sin mor bli utsatt for vold under oppveksten, har høyere sannsynlighet for å begå seksuell vold mot sine koner.

Over 70 prosent av mennene og over halvparten av kvinnene støtter kjønnslemlestelse av jentebarn, og to tredjedeler av både menn og kvinner sier at de avgjørelsen om å kjønnslemleste døtrene i fellesskap. 64 prosent av mennene og 60 prosent av kvinnene mener at hvis en kvinne blir voldtatt, bør hun gifte seg med voldtektsmannen. 95 prosent av mennene og 83 prosent av kvinnene mener at måten kvinnelige slektninger kler seg på, har direkte effekt på mannens ære.

Dette har selvfølgelig konsekvenser for hvordan de ser på andre mennesker, og særlig kvinner, i det offentlige rom (side 86):

• 74 prosent av mennene og hele 84 prosent av kvinnene mener at kvinner som kler seg provokativt fortjener å bli seksuelt trakassert.
• 40 prosent av mennene og 43 prosent av kvinnene mener at en kvinne som beveger seg i det offentlige rom ber om å bli trakassert.
• Og nesten halvparten av mennene (43 prosent): ja, de tror at kvinner liker å bli seksuelt trakassert.

90 prosent av dem som oppga å ha seksuelt trakassert kvinner, sa at de gjorde det for moro eller for spenningens skyld. Mer enn trekvart av dem mener også at kvinnens klesstil rettferdiggjør trakasseringen. Kvinnene er enda mer konservative og plasserer ansvaret helt og holdent på offeret, som de mener fristet mennene til å trakassere dem ved å kle seg «provokativt».

Dette sykelige synet på kvinner og seksualitet manifesterer seg slik på åpen gate: I 2012 stilte BBC en gruppe egyptiske tenåringsgutter om deres mening om at flere jenter/kvinner ble seksuelt overfalt i en park av en guttegjeng. De fikk svar på tiltale, kvinnene hadde selv skylden: –Hvis jentene kledde seg respektabelt ville ingen røre dem, sa en. – Det er måten de kler seg på som får guttene til å gå til dem.

Jentene kom hit og ville dette – selv kvinner i niqab [plagg som dekker hele ansiktet bortsett fra øynene, og som regel benyttes sammen med en svart kappe som dekker hele kroppen], forklarte han. De mente da også at guttene ikke kunne klandres for de seksuelle overgrepene og at det er forskjell på kvinner som bærer løse niqaber og trange niqaber. – En kvinne som bærer trang niqab er ute etter det, opplyste de unge herrer.

Da er det jo sannelig bra at vestlige hijabaktivister gjør sitt aller beste for å normalisere dette kvinnesynet, og bekrefte menn og kvinner fra disse regionene i at kvinner som ikke dekker seg tilstrekkelig til fortjener – og har hele ansvaret for – å bli trakassert i det offentlige rom.

Marokko

Også her finner vi de samme holdningene. Over halvparten av mennene oppgir at de har seksuelt trakassert kvinner, og 60 prosent av kvinnene oppgir å ha blitt seksuelt trakassert. Ikke desto mindre mener flere kvinner enn menn at slik trakassering er offerets egen feil.

Som i Egypt finner man at mer enn 60 prosent av alle menn blir slått hjemme og 80 prosent blir straffet fysisk på skolen. Kvinner er mindre utsatt for vold fra lærere, men desto mer fra sine mannlige slektninger. Nesten 70 prosent av mennene støtter polygami. Mer enn 90 prosent sier at de kontrollerer hvor deres koner befinner seg til enhver tid og hvordan hun kler seg. 70 prosent bestemmer hvorvidt hun kan forlate huset eller ikke.

Det er litt andre spørsmål her enn i Egypt. Blant annet mener 77 prosent av mennene og 82 prosent av kvinnene at kvinner må være jomfruer når de gifter seg. Hele 78 prosent av mennene og 81 prosent av kvinnene mener at homofili er noe det marokkanske samfunnet har importert fra Vesten.  Nærmere 95 prosent av begge kjønn svarer bekreftene på påstandene: «homofili er umoralsk» og «homofili er en trussel mot familien».  60 prosent av mennene og 48 prosent av kvinnene mener at en kvinne som blir voldtatt bør gifte seg med gjerningsmannen. 83 prosent av mennene og 76 prosent av kvinnene mener at kvinnelige slektningers måte å kle seg på slår direkte ut på mannens ære.

Og igjen:

• 72 prosent av mennene 78 prosent av kvinnene mener at kvinner som kler seg «provokativt» fortjener å bli seksuelt trakassert.
• 63 prosent av mennene og 51 prosent av kvinnene mener at kvinner som beveger seg i det offentlige rom på kveldstid ber om å bli trakassert.
• 28 prosent av mennene mener at en kvinne som i det hele tatt beveger seg ute alene ber om det samme.
• Verre enda: Hele 71 prosent av mennene tror at kvinner liker å bli seksuelt trakassert. 42 prosent av kvinnene mener det samme.

Libanon

En tredjedel av mennene oppgir å ha seksuelt trakassert kvinner, mens 60 prosent av kvinnene oppgir å ha blitt seksuelt trakassert. 68 prosent av mennene og 32 prosent av kvinnene mener at kvinnelige slektningers adferd og klær har effekt på menns ære. Imidlertid foreligger ikke spørsmålet om hvordan de ser på ofre for trakassering, så det er ikke mulig å lese direkte ut av rapporten. Holdningene som ellers fremkommer avviker i liten grad fra de to foregående landene, så en viss pekepinn finnes dog.

Palestina

82 prosent av mennene og 66 prosent av kvinnene mener at kvinnelige slektningers adferd og klær har effekt på menns ære. 47 prosent av mennene og 38 prosent av kvinnene mener at jenter/kvinner som oppfører seg eller kler seg slik at det får negativ effekt på menns ære, fortjener å straffes av familien. 35 prosent av mennene og 22 prosent av kvinnene mener at menn som begår æresdrap på kvinnelige familiemedlemmer ikke bør straffes. En stor majoritet menn og kvinner mener at menn må vite hvor deres koner befinner seg til enhver tid, at menn bestemmer hvorvidt hun får ha på seg visse klesplagg og hvorvidt hun får forlate huset i det hele tatt.

Menns vold mot kvinner er generelt utbredt i de palestinske områdene (side 245). 57 prosent av mennene og 54 prosent av kvinnene mener at en voldtatt kvinne bør gifte seg med gjerningsmannen.

Seksuell trakassering på åpen gate er også utbredt. To femtedeler av kvinnene oppgir å ha blitt utsatt for seksuell trakassering og samme andel menn oppgir å ha begått slik trakassering. Som i Egypt og Marokko klandrer majoriteten offeret:

• 64 prosent av mennene og 65 prosent av kvinnene mener at kvinner som kler seg «provokativt» fortjener å bli seksuelt trakassert.
• 52 prosent menn og 43 prosent kvinner mener at kvinner som beveger seg i det offentlige rom ber om å bli seksuelt trakassert.
• 23 prosent menn og 16 prosent kvinner mener at kvinner som i det hele tatt beveger seg ute alene ber om trakassering.
• Igjen: nesten halvparten av mennene (48 prosent) og 32 prosent av kvinnene mener at kvinner liker å bli seksuelt trakassert.

Og endelig: 32 prosent menn og 23 prosent kvinner mener at kvinner som ikke dekker seg til med hijab fortjener å bli krenket.

Det gjenstår for øvrig å minne om at «provokativt» antrekk ikke er helt det samme i disse landene som i Europa; du finner i forsvinnende få utringede gensere, bare ben og korte kjoler i denne regionen. I Egypt, hvor seksuell trakassering på åpen gate er nærmest endemisk, bruker nærmere 90 prosent av kvinnene hijab eller annen hodebekledning.

Spredning i Europa

Modige innvandrerkvinner- og menn har advart i årevis om at det samme kulturbetingede fenomenet er på rask fremmarsj i innvandrertette områder i Europa. – Folk i Vesten er med gru i ferd med å få øyene opp for den muslimske verdens sykelige forhold til sex og at sykdommen er i ferd med å spre seg til deres egne land, skrev den algiriske forfatteren og journalisten Kamel Daoud etter masseovergrepene nyttårsaften 2015/16.

Den dansk-tyrkiske kultursosiologen Mehmet Ümit Necef ved Syddansk Universitet forklarer at problemene med ikke-vestlige menns seksuelle overgrep/seksualforbrytelser oppstår når noen menns tradisjonelle kvinnesyn kolliderer med moderne vestlig kultur, hvor kvinner har frihet til å bevege seg like fritt som mennene. I Midtøsten betraktes ofte byrommet som mennenes domene. En kvinne som drikker seg full eller går sparsomt kledd blir sett på som uanstendig og er hun ikke i følge med en mann kan hun fort bli betraktet som «eierløs» eller et individ uten beskyttelse. Noen menn fra Midtøsten vil da anse det som legitimt å gjøre seksuelle tilnærmelser eller til og med begå overgrep, mener han.

Det tilvandrede kvinnesynet har allerede fått store negative konsekvenser for jenter og kvinner i Europa.

I januar 2017 viste den statlige TV-stasjonen France 2 en dokumentar om det som foregår i Frankrikes to største byer, Paris og Lyon. To medlemmer av kvinnerettsorganisasjonen La Brigade des Mères (Mødrebrigaden), Nadia Remadna og Aziza Sayah, går gatelangs og forsøker å gå inn på kafeer, mens de filmer mennenes åpent fiendtlige reaksjoner med skjult kamera. Dokumentaren viser med all ønskelig tydelighet at det ikke dreier seg om eldre, islamistiske førstegenerasjonsinnvanderere fra muslimske land. I stedet er det unge menn, sannsynligvis etterkommere, som bekjenner seg til mannlig overherredømme, full kjønnssegregering og håndhever dette ved å jage kvinnene ut av det offentlige rom. Dokumentarens innhold er direkte opprørende; mennenes holdninger og atferd likeså, og fikk den franske kvinnerettsministeren Pascale Boistard til å konstatere at «det nå er områder i vårt land hvor kvinner ikke lenger kan gå».

Utviklingen er ikke et isolert tilfelle. Det samme skjer i innvandrertette bydeler og forsteder i Sverige. – I forstedene vokser mennenes diktatur, skrev Amineh Kakabaveh, som sitter i riksdagen for Vänsterpartiet, sommeren 2015. – Klimaet i svenske forsteder blir stadig mer kvinnefiendtlig. Kvinner er ikke lenger velkomne på en del kafeer. Enkelte steder kan ikke unge jenter vise seg ute etter middagstid og kvinner kan ikke lenger kle seg som de vil, konstaterte hun.

Konsekvenser for kvinners bevegelsesfrihet og trygghet

Og det sprer seg videre i samfunnet.

Kvinner i Sverige føler seg stadig mer utrygge. Hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, føler seg ganske eller veldig utrygg når hun beveger seg i sitt eget boligområde på kveldstid. Det er en økning på 6 prosentpoeng i løpet av tre år. 12 prosent av kvinnene opplyser at redselen har ført til at de ikke lenger går ut om kvelden. En undersøkelse fra mars 2016 viste at nærmere halvparten av svenske kvinner føler seg utrygge når de går hjem eller trener alene på kveldstid. En undersøkelse fra den svenske Folkhälsomyndigheten, publisert i desember 2016, viser at 41 prosent av skånske kvinner ikke tør å gå ut alene. Som hovedårsak oppgis redsel for å bli utsatt for seksualforbrytelser. Øvrige tall fra BRÅ viser at redselen ikke er ubegrunnet, da antallet seksualforbrytelser har økt kraftig. 1,7 prosent av befolkningen, 3 prosent av kvinnene, oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140.000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97.000 i 2014 (side 51). Økningen er faktisk så voldsom at generaldirektør i BRÅ, Erik Wennerström, kaller situasjonen «illevarslende».

Fra Frankrike rapporteres det at halvparten av franske kvinner har endret atferd for å unngå å bli seksuelt trakassert når de benytter seg av kollektiv transport. En undersøkelse fra det nasjonale transportforbundet viser at rundt 48 prosent av franske kvinner bevisst velger bukser og skjerf for å dekke til en eventuell utringning når de skal ta buss eller tog. Nesten halvparten unngår å bruke kollektivtransport på visse tider av døgnet og da særlig om kvelden, for å unngå seksuell trakassering. Nesten 90 prosent av kvinnene oppgir at de har opplevd seksuell trakassering på offentlig transport.

En dansk undersøkelse viser på sin side at over halvparten av alle kvinner frykter overfall på åpen gate når kvelden faller på. Nesten seks av ti unngår helst å bevege seg utendørs alene på kveldstid. 43 prosent sjekker i tillegg om de har noe på eller med seg som kan brukes som forsvarsvåpen hvis de skulle bli overfalt når de beveger seg i det offentlige rom.

De som sprer det – og de som støtter det

Som vi ser, har vi dessverre fått en stor gruppe menn og kvinner, i tillegg til hele organisasjoner og moskémiljøer, i Europa som fremmer nettopp det kvinnesynet. I dette klimaet velger altså såkalte feminister og kvinnelige politikere å solidarisere seg med hijab- og niqab-brukere. Ja, i overkant mange hijabaktivister fremmer dette plagget som en slags frigjøring. Frigjøring fra hva? Sunn fornuft? Det er så absurd at man knapt tror det er mulig å si noe slikt.

«Koranen har rett når den sier at hijab forebygger trakassering av kvinner», skriver for eksempel den sjarmerende organisasjonen Islam Net. Men det har koranen slett ikke! Tildekning gir ingen beskyttelse. Diana Farid i kampanjegruppen Egypt’s Girls are a Red Line opplyste at selv kvinner som bruker det heldekkende plagget niqab blir trakassert. – Det utgjør ingen forskjell i det hele tatt. De fleste egyptiske kvinner som bruker hijab og de fleste av dem har opplevd seksuell trakassering. Samtidig innrømmet to tredjedeler av de egyptiske mennene at de hadde trakassert kvinner seksuelt. Flertallet var imidlertid av den oppfatning at kvinnene hadde seg selv å takke, altså til tross for at tildekkede egyptiske kvinner daglig blir utsatt for det samme. I Jemen har hele 90 prosent av kvinnene blitt utsatt for seksuell trakassering. Aktivisten Amal Basha opplyser at 90 prosent av landets kvinner er tildekket fra topp til tå.

Tildekning virker ikke og det er det en enkel grunn til: det er ikke klesplagg som er problemet, men det grunnleggende kulturelle/religiøse synet på kvinner og seksualitet tildekning bare er et uttrykk for.

Men vel; politikere er som politikere flest, på evig stemmejakt. Vi skal bare være klar over at det de i dette tilfellet frir til, er et totalitært, undertrykkende og gjennomført usunt syn på kvinner og seksualitet. Frie kvinner i Europa bør se til å komme seg ut av Tornerose-søvnen og bli klar over at våre rettigheter og vår bevegelsesfrihet ikke dalte ned fra Oven. Det minste vi kan gjøre, er å vise hva vi synes om politiske hijabopportunisters frieri til planetens mest kvinnefiendtlige miljøer, ved å gi dem verbal motstand og stemme dem ut av styre og stell.