Venstres Sveinung Rotevatn (30) velger fortsatt å benekte forhold som vi andre «normale» samfunnsborgere har tatt til oss for lengst. Man undres om denne mannen som drømmer om en verden der fri innvandring er den globale politikken, i det hele tatt har noe i politikken å gjøre. (Han har skrevet bok om det da han ledet Unge Venstre, Liberalisme på norsk, og gjentar standpunktet nå.) Dertil sitter han nå som statssekretær for Sylvi Listhaug, som har som oppgave å føre en innvandringspolitikk som gagner Norge. Knapt til å tro.
Dette fri flyt-tankesettet vitner om en mann som aldri har hatt noe annet enn nypussede lakksko på føttene sine. Dette er et tankesett som vitner om egoisme av verste sort, og er det noe som er antifeminister, så er det nettopp mennesker som Rotevatn.
Nei, hvorfor bekymre seg?
Jeg vil anta at juristen – og statssekretæren – ser for seg et personlig liv med langt mer enn en smørklatt å smøre på brødskiva. Eliten, om vi orker å bruke denne benevnelsen, vil i årene som kommer, og de ser ut til å komme for fullt, ha mer enn god nok råd til å betale seg ut av både økonomiske nedgangstider for velferdsstaten Norge, og betale seg bort fra økende vold i det offentlige rommet.
Man har da gated communities, man har da pansrede biler, man har da privatskoler til kidsa, private helseklinikker – og så videre. Så hvorfor bekymre seg for fakta på bakken når man ikke opplever å være en del av «bakken», men den «himmelen» – for man er jo så god, må vite!
Disse som Rotevatn har ikke solidaritet med Norges slitere, folk som står på i jobber hans pene lanker aldri kunne tenke seg å ta i (?), og som dertil sliter med å få endene til å møtes. Disse som Rotevatn nekter å erkjenne sannheten om at den innvandringen Norge og Europa har hatt, har ført til at de rike får tykkere lommebøker, mens sliteres lønninger presses ned, og man fortrenges fra arbeidsmarkedet. Dette er dokumentert opp og ned til det ugjendrivelige, som av vår egen Brochmann-rapport, både I og II, og som direktør for FNs senter for bæredyktig utvikling og en av verdens ledende utviklingsøkonomer, Jeffrey Sachs:
– Mange lavtutdannede folk fra arbeiderklassen vil sikkert ikke bli bedre stilt av en åpen innvandring. Det er ikke noen illusjon, men grunnleggende økonomisk viten. Den lavtlønte billigsektor i New York er til gavn for meg, en fagutdannet med god lønn og økonomisk sikkerhet. Men hvorfor skulle noen, som jobber i den sektoren og kjemper for å holde seg over vannet, by direkte konkurranse fra innvandrere velkommen? Det vil de ikke, sier han.
Høy innvandring fører til massivt press på infrastruktur, boligmarkedet, velferdsytelser og offentlige tjenester som utdanning og helse. Ferdig snakka. La oss la det økonomiske aspektet ligge. Det burde vært ferdig diskutert for lengst. Vi skal bare påpeke Oslos påviste situasjon, dokumentert i blant annet HRS-rapporten «Befolkningsutvikling og noen kritiske utfordringer»: Etniske, sosiale og økonomiske skillelinjer i Oslo øker. Demografien (økt ikke-vestlig innvandring) undergraver Oslos skattegrunnlag og dermed Osloborgeres velferd.
Feminismens verste fiender
Langt viktigere er de kulturelle verdiene. Det er her anti-feministen Rotevatn burde gå ned i kjelleren og se hva han finner. Svenske BRÅs nasjonale trygghetsundersøkelse (NTU) viser at 29 prosent av befolkningen er sterkt bekymret for kriminalitetsutviklingen og frykter for sin personlige sikkerhet. I 2017 var det samme tallet 25 prosent, i 2014 19 prosent. Det er særlig kvinner som uttrykker uro for innbrudd og å bli mishandlet eller overfalt.
For: Fjorårets undersøkelse fra BRÅ viser at hver tredje svenske kvinne, 31 prosent, føler seg ganske eller veldig utrygg når hun beveger seg i sitt eget boligområde på kveldstid. Det er en økning på 6 prosentpoeng i løpet av tre år. 12 prosent av kvinnene opplyser at redselen har ført til at de ikke lenger går ut om kvelden.
Øvrige tall fra BRÅ viser at redselen ikke er ubegrunnet, da antallet seksualforbrytelser har økt kraftig. 1,7 prosent av befolkningen – 3 prosent av kvinnene – oppgir at de har blitt utsatt for en seksualforbrytelse i 2015, mot 1 prosent i 2014. Av disse faller 29 prosent i kategorien grove («forsøk på eller fullbyrdet seksuell tvang eller voldtekt»). Dette tilsvarer 140.000 seksualforbrytelser av denne alvorlighetsgraden i 2015, mot 97.000 i 2014 (side 51). Økningen er faktisk så voldsom at generaldirektør i BRÅ, Erik Wennerström, kaller situasjonen illevarslende, skrev vi i forrige måned.
Vi skrev nylig også om ny voldtektsrekord for året 2017: 7 230 anmeldte voldtekter. Det er ca 20 anmeldelser per dag.
Vi har også vist «bristen» i svensk politiet: De har ikke ressurser til å etterforske voldtekt av tre år gamle barn! Har du fått med deg dette, jurist og nå statssekretær i justisdepartementet?
Eller leste Rotevatn heller ikke artikkelserien om norske Oda på 12 som ble utsatt for grove seksuelle overgrep, inkludert voldtekt, av to såkalte enslige minsreårige asylsøkere (17 og 19 år)?
Illustrasjonsbilde HRS/Rights av Oda.
Hvem kan smykke seg med tittelen?
Nyttårsaftenen i Köln er også glemt? Og overgrepene i alle de andre store byene samme natt? Har Rotevatn fått med seg den nye organisasjonen 120 Desibel? Ikke det heller, nei. Disse unge kvinnene orker ikke mer av trakassering, vold, voldtekt og endog drap – begått av nye «landsmenn». Og de kaller – rettmessig – #metoo-kampanjen for hykleri opp mot hva som foregår av massive overgrep på typisk den opprinnelige befolkningens jenter og kvinner.
For ikke å snakke om tilstanden i Frankrike: Halvparten av franske kvinner har endret atferd for å unngå å bli seksuelt trakassert når de benytter seg av kollektiv transport. En undersøkelse fra det nasjonale transportforbundet viser at rundt 48 prosent av franske kvinner bevisst velger bukser og skjerf når de skal ta buss eller tog. Nesten halvparten unngår å bruke kollektivtransport på visse tider av døgnet og da særlig om kvelden, for å unngå seksuell trakassering. Nesten 90 prosent av kvinnene oppgir at de har opplevd seksuell trakassering på offentlig transport. Det er nesten den samme andelen som oppgir å ha blitt seksuelt trakassert på åpen gate i Egypt, der menns seksuelle trakassering av kvinner er så utbredt og omfattende at den beskrives som «endemisk».
Man kunne skrevet mer enn én bok om den «feministiske» nye situasjonen i Vest-Europa, Norge inkludert.
Spørsmålet er: Rotvatn synes likevel det er helt greit å slippe hva som helst løs på befolkningen i «menneskerettighetenes» og globalismens navn?
Det er kun ett parti som kan smykke seg med tittelen «de beste feministene», og det er det partiet som ønsker en langt mer fornufts-basert innvandring, altså mer enn «streng, rettferdig og human»-bablet. Hadde en slik politikk vært ført siden Carl I. Hagens glansdager, ja, så hadde Norges jenter og kvinner fremdeles hatt den samme «toppløse» friheten som vi hadde inntil 90-tallet. Nå og fremover ser det ut til å være «trygge truser», altså voldtektsforebyggende plagg utstyrt med alarm (sic!), som er Norge og Europas nye virkelighet.
Når ser vi denne i butikker i Norge?
Så, Rotevatn, vi snakker gjerne om menneskesyn med deg, et yndet tema for slike som deg når et visst parti diskuteres.