At representanter for Det muslimske brorskap (MB) og/eller islamister har skaffet seg innpass i maktens sirkler i Sverige, illustreres ikke minst av Mahmoud Aldebe. Han er litt av et organisasjonstalent – hvilket han takker Centerpartiet for å ha lært ham – og var tidligere ordfører for Sveriges muslimske forbund. I dag er han ordfører for International Peace organization for Relief and Human Rights, ordfører for Stiftelsen Kultur och Integration og Internationella Barnskyddsnät Riksförbund.
I 2006 sendte han brev til samtlige riksdagspartier hvor han blant annet krevde:
- Statlig imamutdanning og automatisk lærerlegitimering for å undervise på svenske skoler i religion og språk for en «naturlig integrering av islam i skolen».
- Unntak fra loven om dyrebeskyttelse for å tillate halal-slakting. Han la til at loven for øvrig ikke eksisterer for å beskytte dyr, men bare på grunn av mistro til «fremmede skikker».
- Kjønnssegregerte svømmehaller og gym-timer.
- Oppføring av moskeer i hver eneste kommune for å erkjenne «muslimers eksistens og islams rett» i Sverige.
- Flere islamske skoler for å forsterke muslimers kulturelle og religiøse identitet.
- At alle kommuner enten gir eller stiller som garantister for rentefrie lån for å bygge moskeer.
- Innføring av særlover for muslimer når det gjelder ekteskap, skilsmisse, barneomsorg og foreldrepermisjon.
Og som snytt ut av nesen til MB:
Muslimer kräver alltså en lagstiftad positiv särbehandling av i detta fall en religiös minoritet för att befrämja dess status och skydda den mot majoritetssamhället.
I 2007 vurderte avisen Fokus og Makthavere ikke desto mindre Aldebe som en av Sveriges 300 mest innflytelsesrike personer.
Rasisme, rasisme, rasisme
En av organisasjonene som utpekes som MB-assosiert i Aje Carlboms nye rapport, er studieforbundet Ibn Rushd, som Myndigheten för stöd till trossamfund (SST) har valgt å samarbeide tett med. SST, som sorterer under kultur- og demokratiminister Alice Bah Kunke (Miljöpartiet), fikk i oppdrag fra regjeringen å gjennomføre regionale seminarer om rasisme for sivilsamfunnet, særlig muslimske forsamlinger og organisasjoner, i den hensikt å motarbeide hatkriminalitet og diskriminering rettet mot muslimer. Ibn Rushd mottok 600 000 svenske skattekroner for å bidra, og lanserte nettsiden islamofobi.se.
Nettsiden bruker de hovedsakelig til å angripe regjeringens arbeid mot æresrelatert undertrykkelse og vold, og i den anledningen gjør man flittig bruk av den diskrediterte professoren Masoud Kamali som «ekspert». Kamali har per dags dato ikke støtt på en eneste flik av vestlige samfunn som ikke kan utlegges som rasisme eller demonisering av muslimer, og har motarbeidet ethvert tiltak – debatt, inklusive – mot æresproblematikk med nebb og klør. I 2013 anmeldte da også Ibn Rushd og et stort antall andre islamistiske organisasjoner Sverige til FN, og hevdet at arbeidet mot æresrelatert undertrykkelse og vold utelukkende var et utslag av islamofobi. En annen flittig brukt skribent hos Ibn Rushd er talsperson for Afrosvenskarnas riksförbund og den særdeles tvilsomme organisasjonen Muslimska mänskliga rättighetskommittén Kitimbwa Sabuni, som er av omtrent samme oppfatning som Kamali. Det er rasisme og islamofobi alle vegne. Sabuni er da heller ikke begeistret for det han nedlatende beskriver som «moderate muslimer som vil ta majoritetssamfunnet i hånden» mot islamofobi.
Så mye islamofobi kan det ikke være i Sverige, for i 2015 fikk det tvilsomme Ibn Rushd hele 17 millioner i statsstøtte, i 2016 økte den generøse støtten til 23,7 millioner.
Det «sanne bildet av islam»
I 2009 ga forresten den velfinansierte organisasjonen en ærespris til nettsiden Islamguiden, som de beskrev som en «uhørt betydningsfull møteplass, full av informasjon for både muslimer og ikke-muslimer. Den er en brobyggende, informativ kunnskapskilde som er mulig å bruke for alle, uavhengig av geografisk plassering. Islamguiden bidrar vesentlig til å øke forståelsen for og kunnskapen om islam og muslimer i Sverige.»
På nettsiden kunne man imidlertid lese at deres målsetning var å «formidle et sant bilde av islam, denne fantastiske religion som misforstås av mange. Dels pga terrorhandlinger som begås av noen i islams navn, og dels pga det forvridde og negative bildet av islam som massemediene forsøker å formidle.» Man opplyste videre at islam foreskriver den straffen som «er rettferdig i tråd med sunn logikk og klok resonnement, og det får ikke påvirkes av kriminalitetsteorier eller nasjonelle og individuelle nykker.» Man anbefalte følgelig steining som straff for ekteskapsbrudd. I tillegg har Islamguiden invitert hatpredikanten Haitam Al-Haddad, som også er skikkelig hypp på steining.
Den prisbelønnede brobyggeren har med andre ord meget til felles med Sveriges Imam Förbund (SIF), som i 2009 fikk 416.000 kroner fra staten for å «minske islamofobien og rasismen» i det svenske samfunnet. Det spørs om det hjalp. En del av prosjektmidlene skulle gå til å skape den profesjonelle nettsiden muslim.se, hvis formål angivelig skulle være å fremstille «en faktabasert og saklig informasjon om islam» og å «skape broer mellom muslimer og ikke-muslimer». Litt sånn på sidelinjen er det nøyaktig samme formål som vårt Sånn apropos det, så er det Det er for øvrig samme formål som vårt eget salafistiske Islam Net oppgir.
SIFs statsstøttede og islamofobi-krympende bro så sånn ut:
Enligt muslim.se är följande förbjudet:
- Att bli vän med icketroende och tycka om dem.
- Att bli medlemmar i de icketroendes samhällen, gå med i deras partier, göra deras antal större, ta deras nationaliteter (utom när det är nödvändigt), att tjänstegöra i deras arméer eller hjälpa till att utveckla deras vapen.
- Att imitera dem i klädsel, utseende, tal, osv, eftersom det indikerar kärlek för den person eller det folk som imiteras.
Dødsstraff? Pytt, pytt
I tillegg erklærte man – som norskbaserte Islam Net og blant andre Tawfiiq-moskéen – at det er dødsstraff for homofili. Enhver muslim som synger med i «Nå tennes tusen julelys» skal utelukkes fra islam.
Men i herrens navn, myndighetene, som bruker milliarder på integrering, men likevel har store problemer med fremveksten av parallellsamfunn, må da vel skjønne at…!, tenker du kanskje nå?
Neida, bare slapp av.
Etter skandale-dommen i Solna – som ikke var noen velgervinner for Centerpartiet – varslet Socialdemokraternas finansminister Magdalena Andersson at arbeidet mot æreskultur skal intensiveres. Hun opplyste også at man var i ferd med å se over statsstøtten til «organisasjoner som inviterer hatpredikanter» og som motarbeider demokrati. Svenske myndigheter deler årlig ut 80 millioner kroner til rundt 45 trossamfunn, og man hadde derfor bestilt en utredning for å se over om de oppfyller kravene. Det er bare det, at den regjeringsoppnevnte utrederen var lederen for den sosialdemokratiske organisasjonen Tro och Solidaritet, Ulf Bjereld. Selv ikke Expressen syntes det var noen god idè, for få har gjort mer for å hjelpe islamister inn i maktens sirkler enn Tro och Solidaritet. Både Bjereld og forgjengeren har ofte personlig støttet islamister når de har blitt avslørt i offentligheten eller og fått kritikk:
Demokratiministern gav i torsdags uppdraget att utreda stödet till trossamfund till statsvetaren Ulf Bjereld, ordförande för socialdemokratiska Tro och Solidaritet. Det är ett mycket märkligt val om ambitionen är att dra in stödet till extremister. Bjereld har tidigare öppet ifrågasatt kritiken mot företrädare för skattefinansierade organisationer som bjudit in antisemiter.
…
Om regeringen på allvar vill stoppa stödet till organisationer som ger utrymme åt extremister och hatpredikanter är demokratiministerns val av utredare mycket märkligt. Eller är detta ett sätt att tyst backa från ambitionerna?
-Ta fra dem statstøtten
Utredningen er nå ferdig, og i rapporten foreslår Bjereld at støtte skal kunne nektes trossamfunn hvis foretredere eller innbudne talere oppfordrer til vold, tvang eller trusler (som for eksempel å oppfordre menn til å slå sine koner eller tvangsekteskap). Krenking av barns reettigheter eller oppfordringer som innebærer at barns helse eller utvikling skal også være grunnlag for å nekte statsstøtte. Som eksempler nevner Bjereld at barn ikke får en viss omsorg eller nektes å delta i svømmeopplæring på skolen. Trossamfunn som aktivt motarbeider demokratiet eller klart bryter mot det svenske prinsippet om alle menneskers likeverd eller uttaler seg nedsettende om mennesker utfra religion, kjønn eller seksuell legning, skal likeledes kunne miste statsstøtten.
Det gjenstår imidlertid å se hvor langt den svenske regjeringen kommer med dette. Først må utredningen munne ut i et lovforslag og deretter må det få støtte av en bred majoritet i riksdagen.
Forlagene i utredningen gjelder imidlertid bare trossamfunn, men problemet er langt mer omfattende enn som så: En rekke sekulære organisasjoner jobber for samme mål som MB og islamister, og angriper den vestlige samfunnsordningen fra en annen kant.
De får enorm drahjelp av den fremvoksende identitetspolitikken, hvis språk de har tilegnet seg og behersker til fulle. Således får de hjelp av en rekke interesseorganisasjoner og antirasistiske sådan – de statlig finansierte NGO´ene, som det vrimler av i hele Europa – og politiske partier på særlig venstresiden, som alle har omfavnet identitetspolitikk og står i front for å kjempe den frem i samfunnet.