Debatten raser i Sverige etter at Väksjö stormoskè har fått tillatelse til kringkaste bønnerop. Politiske partier, den svenske kirken og landets medier er naturligvis helt for, da bønnerop etter sigende ivaretar muslimers religionsfrihet.
Ren misjonering
Men hva med alle andres religionsfrihet – og ikke minst frihet fra religion? Som vanlig blir uttrykk for islam sammenlignet med uttrykk for kristendommen, og i dette tilfellet blir bønnerop sammenlignet med kirkeklokker. Det er imidlertid en vesensforskjell på de to tingene: kirkeklokker er bare en lyd – og hovedsakelig bare plagsom hvis du bor i nærheten og tilfeldigvis har vondt i hodet søndag morgen – mens bønnerop er ren misjonering.
I riktig gamle dager hadde bønnerop to funksjoner. Den ene var å kalle menigheten til bønn til riktig tidspunkt – hvilket jo var nødvendig før klokken ble oppfunnet. Den andre var å proklamere islams makt i og over samfunnet. I dag har de fleste klokke, og de som ikke har; vel, de har mobiltelefoner som også viser klokken.
Bønnerop bekrefter islam og proklamerer islam over landet, forklarer tidligere imam Thomas Samuel, og gir det inn med teskje med en direkte oversettelse av teksten som nå skal ropes over Väksjö:
Allah er størst. Allah er størst.
Jeg vitner om at det ikke finnes noen gud utenom Allah.
Jeg vitner om at Muhammed er Allahs sendebud.
Kom til bønn. Kom til bønn.
Kom til fremgang. Kom til fremgang.
Allah er størst. Allah er størst.
Det finns ingen gud utenom Allah.
Bønneutropet foretas selvfølgelig av menn, for i islam skal kvinner ikke høyne sin røst da dette kan friste mennene. En holdning som er midt i blinken for det feministiske, likestilte Sverige, får man tro.
En falsk sammenligning
Å sammenligne bønneutrop med kirkeklokker er en falsk ekvivalens, fordi kirkeklokker i motsetning til bønnerop ikke er en bekjennelse, bare en musikalsk lyd. Og den er altså ikke til for å vise makt eller kontroll over landet, konstaterer Samuel.
Det svenske etablissementet er ikke desto mindre elleville av begeistring for denne demonstrasjonen av religionsfrihet.
Men er dette egentlig et krav fra muslimer? Nei. Det er helt åpenbart at kravet om bønneutrop ikke kommer fra vanlige muslimer, men religiøse ekstremistgrupper, fastslår svenskiranske Mojtaba Ghotbi. Han er viseordfører for Forente foreninger for et fritt Iran (FFFI).
Ghotbi legger ikke fingrene imellom.
– Uttalelser fra en rekke politikere og journalister gir følelsen av at demokratiet er under angrep hvis bønneropene blir stoppet. Reaksjonene viser deres naivitet og manglende kunnskap om trusselen som har forvandlet Europa, og ikke minst Sverige, til et stadig mer fruktbart landskap for islamismen, konstaterer han, og peker på at krav som bønnerop er del av islamisters bevisste strategi i Europa.
FFFI har mange muslimske medlemmer, men ser det som sin hovedoppgave å nedkjempe islamsk fundamentalisme i enhver form, skriver Ghotbi. Han understreker at FFFI det siste tiåret har advart flere ganger om at radikal islamisme er den største trusselen mot demokratiet og verdensfreden.
Offisiell ettergivenhet
Suksessive regjeringers ettergivenhet og de politiske partienes naivitet og manglende kunnskap om nettopp fundamentalistisk islam har påført demokratiet stor skade, mener Ghotbi.
«Förklaringarna till IS uppkomst och framväxt är flera. En viktig delförklaring till fenomenet är dock våra politikers velighet mot islamistisk terrorism.»
– Vi føler uro. Vi føler oss ikke trygge. Vi har faktisk en følelse av at vi har sett alt dette før, konstaterer han. Det har han til felles med en lang rekke profilerte muslimske samfunnsdebattanter og eks-muslimer, som i årevis har advart om islamismens fremmarsj i Europa. For nærmest døve ører.
For i stedet for å bekjempe denne forferdelig bakstreverske ideologien, har regjeringen de siste årene forsøkt å blidgjøre dens representanter, skriver Ghotbi, og kunne like gjerne snakket om europeiske politikere generelt.
Och i dag när frågan om böneutrop återigen har blossat upp, försöker statsminister Löfven på ett diffust men naivt sätt, att förklara sitt ställningstagande i frågan: ”Om du har ett böneutrop på en plats där ingen störs utav det så är det en sak, men en helt annan om man faktiskt störs och upplever att man bli pådyvlad en religion, då är det nåt annat,”, säger han.
Eller Vänsterpartiet, med en ideologi som i grund och botten är emot religion, som i ett ytterst opportunistisk ställningstagande talar om ”religionsfrihet”.
Eller andra politiska redaktörer som anser att ett förbud mot böneutrop är ”riktat mot en viss religiös grupp” och därmed ”äventyrar vi en av de mest grundläggande principerna för en sekulär och demokratisk stat.”
– Javisst råder det religionsfrihet i Sverige. Vil muslimer gå til sine moskeer og be til Allah og utføre sine ritualer, får de gjøre det. De får passe tidene akkurat som alle andre ved hjelp av sine klokker og mobiltelefoner.
– Men å spre denne ideologien, som i dag har blitt kapret av bakstreverske fundamentalister, med høytalere, bør forbys både i lov og praksis, avslutter Ghotbi.
Første islamist som melder seg…
På den norske siden av grensen kan vi nok bare regne med at kravene om bønnerop vil komme. For islamister og fundamentalistiske muslimer blir det nemlig aldri nok islam i det offentlige rom, og de vet å flytte frem brikkene sine. De vet også godt hvilke knapper de skal trykke på. Det er bare å antyde at enhver opposisjon skyldes islamofobi og rasisme, og vettskremte politikere vil falle til fote.
Andre igjen vil være superbegeistret for enda et uttrykk for mangfoldighet, uten å ofre så mye som en kvart tanke på at der det blir mer islam, blir det mindre av alt annet. Det påståtte mangfoldet organisert islam representerer, har alle steder en stygg tendens til å kvele alt det andre mangfoldet innesnødde multikulturalister roser seg av å elske.
Og en hel hær av identitetspolitiske antirasister, øvrige NGO-er og redaksjoner vil stå klar til å hjelpe islamistene til å få viljen sin.
Den største NGO-en av dem alle har da også varslet sin helhjertede støtte på forhånd: Den norske kirken er, i likhet med sine svenske kollegaer, helt for at misjonerende bønneutrop skal lyde over landet.
Preses Helga Haugland Byfuglien kan fortelle at hele bispekollegiet stiller seg bak Modéus sine uttalelser.
Skulle dette bli aktuelt i Norge så ville det kirkelige perspektivet vært at religionsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Vi lever i et livssynsåpent samfunn der vi må tåle å bli eksponert for ulik tros- og livssynsutøvelse.
Det er med andre ord bare å melde seg i skranken, så vil Helga Haugland Byfuglien sporenstreks betjene deg.
Førsteislamist til mølla!