Egentlig blir man bare deprimert. Deprimert over alle dem som skal fordele skyld, eller skyldfølelse, over på «noen andre» slik at de det gjelder kan stå helt uskyldsrene, om ikke krenket, tilbake.
Lytt til fjellfolk uten erfaring fra norske fjell
La oss ta dette udugelige Nav først. De gjør sikkert, eller jeg vet at de helt sikkert, gjør veldige mange rare ting. Men at Nav tilnærmet målrettet og systematisk gjør hva de kan for ikke å gjøre noe for å få somaliere i jobb, vel, så konspiratoriske bør vi ikke være. Dog: «De sukker lettet, men også oppgitt», melder Aftenposten.no.
Hva er de så lettet – og oppgitt – over? «De» er somaliere, eller noen somaliere som Aftenposten har snakket med, og de er letter over at «sannhetene» har kommet for dagen: Nemlig at det er en myte at somaliere i Norge ikke vil jobbe. For det er Navs skyld.
– Endelig kommer det frem. Folk har gått rundt og trodd at somaliere ikke gidder å jobbe. Nå får vi vite hvorfor mange ikke har jobb, nemlig Navs manglende og feilslåtte tiltak, sier Said Aamin, tidligere leder i Somalisk Velferdsforening.
Manglende og feilslåtte tiltak, der altså, hvilket i realiteten peker tilbake på de siste 20-30 års førte politikk. For Nav sitter ikke og finner på tiltak. De forsøker å gjennomføre de politiske visjonene. Men se så, det var effekten av tiltak som etterlyses:
«Flere i det somaliske miljøet opplever nå at det endelig kan bli en endring. At det kan bli innført strengere krav til effekten av tiltak. Slik at flere kan få seg arbeid fremfor å gå på tiltak og trygd i årevis.»
Smak på den: Strengere krav til effekten av tiltak. For arbeid – og ikke tiltak og trygd. (Ikke la deg forvirre, selv om det er enkelt.)
– Det er utrolig trist at det må ta så mange år før dette rettes opp. Gang på gang har forskning vist at mange innvandreres ressurser ikke blir utnyttet. Det er forståelig at det dreper folks motivasjon, sier Ubah Aden, medlem av (FUG) Foreldreutvalget for grunnopplæringen.
Hva skal «rettes opp»? At de ressurssterke innvandrerne ikke evner å vise sine ressurser? Hva tror de Nav er til for? Vi minner om hva a-en i Nav står for: arbeids– og velferdsetaten. Og hvordan skal så somalieres ressurser utnyttes? Jo, ved at Nav evaluerer sine tiltak.
– Jeg er glad for at dette kommer frem nå. Nav-tiltakene virker ikke, det har jeg og flere i miljøet forsøkt å si siden begynnelsen av 2000-tallet. Men vi er ikke blitt hørt, sier Said Aamin, som jobber i velferdsetaten i Oslo kommune, og legger til:
– Bruk somaliere som har lykkes, ikke bare meg, det er mange av oss. Bruk oss som mentorer, vi vet hvor skoen trykker. Det er på tide å tenke nytt. Det er lønnsomt for Norge – og for den enkelte – at vi jobber og betaler skatt i stedet for å gå på tiltak etter tiltak, sier han.
Nydelig! Det er ingen som nekter vellykkede somaliere å være mentorer. Tvert imot. Sett i gang.
Hvor har så Aftenposten sin bakgrunn for reportasjen? Det bør ikke overraske så mange: Fafo.
Ifølge Fafo-forskerne Jon Horgen Friberg og Olav Elgvin er forholdet mellom Nav-ansatte og somaliske innvandrere så dårlig at det fører til en ond sirkel. «Mange somaliske brukere ønsker reell kvalifisering, men føler i stedet at de møtes med mistenksomhet, bebreidelser og tvang.»
Så ressursene er i realiteten ønsket om å bli kvalifisert? Alt ved det vanlige fra den kanten med andre ord: Innvandrere har ikke noe ansvar, der rådet til den nye integreringsminster Jan Tore Sanner (H) er: «Lytt til erfaringene til erfarne og ressurssterke innvandrere.» For den skyldige denne gangen er Nav.
Her var det mye hvitt, gitt
Så til tragedien med at minoritetspersoner er «kraftig underrepresentert» i offentlige utvalg, slik Klassekampen velvillig gjengir fra et notat fra Agenda.
«34 av 1316. Det er fasit for kor mange personar med minoritetsbakgrunn som har fått plass i eit offentleg utval sidan 2009.»
For hør så: Prosenten minoriteter i slike utvalg er langt lavere enn størrelsen på denne gruppa i folket ellers skulle tilsi. Hvilken denne gruppa? Men Agenda-leder Marte Gerhardsen smører på:
– Denne delen av folket er sterkt underrepresentert i det offentlege, politiske Noreg.
Sterkt underrepresentert – i forhold til hva? La oss så elegant overse at Gerhardsen bruker tallene til å hevde at alt var bedre, selv om de kunne vært enda bedre, under Stoltenberg-regjeringene, og spørre hvor stolt Agenda er over å bedrive slik smakstest av å sammenligne epler og pærer – og ende opp med en banan. For hvis Agenda et øyeblikk tror at å bli tildelt en plass i et offentlig utvalg, for eksempel en Norsk Offentlig Utredning (NOU), utelukkende handler om at du er er fra Røst, så bør det ringe noen klokker.
Skal utredningen ta for seg for eksempel oljeboring i Lofoten og Vesterålen (LoVe) så nytter det ikke bare med love, ei heller kun røst. Det må noen kvalifikasjoner til. Til det beste for landet. Så hvis man ønsker å foreta en slik måling av underrepresentasjon, så må det vurderes opp mot hvor mange som faktisk er i målgruppa.
For selvsagt «kan det ha vært gjort mye mer» – og ansvaret ligger hos?