Overgrepet finner sted 2.juledag i 2014. Da skal 14-årige Felicia ut på fest, men mamma Saga har en dårlig magefølelse. De blir enige om at Felicia skal ringe hjem hver halvtime og fortelle hvor hun er.
Felicia ringer tidlig på kvelden, og storgråtende stotrer hun frem: «Mamma, jeg har blir voldtatt.»
Litt over tre år har gått siden overgrepet, men såret er fortsatt dypt og åpent.
Saken henlegges
Festen skal ha begynt hyggelig, noe de fleste av vitnene har fortalt til politiet. Men stemningen skal brått ha endret seg da en av de unge mennene dro Felicia inn på et rom. Her tvang han henne til oralsex. Ytterligere to menn kom til, og overgrepet ble en gruppevoldtekt.
Da Felicia slapp løs, kom hun ut av rommet og skrek: – De har voldtatt meg.
Samme kveld drar Felicia og mammaen til voldtektsmottaket. 14 år og gruppevoldtatt for noen timer siden, hennes hovedoppgave nå er å bidra til å sikre spor etter gjerningsmennene. Hun gjennomgår en fullstendig gynekologisk undersøkelse, og rundt henne er politi, leger, sykepleiere, psykolog. Merkene på kroppen hennes fotograferes. Etterpå sendes Felicia og mamma Saga hjem, uten så mye som et telefonnummer å ringe hvis behov.
To dager etterpå er det politiavhør. Et halvt år etter kommer brevet: Saken var henlagt.
Brist i etterforskningen
Da Saga forteller sin datter at saken var blitt henlagt, var det «som noen slukket lyset i hennes øyne», forteller moren. Saga forstår ikke hvorfor saken ender med henleggelse, for hva med DNA-et som ble sikret? Det var jo det som skulle bevise at det var de som hadde gjort dette.
Hun kontakter anklageren – som kunne fortelle at vedkommende ikke kjente til at det fantes sikrede DNA-spor i saken.
«Når jeg etter den samtalen (med moren, min anm.) gikk tilbake til politiet for å høre om disse DNA-svarene, så viste det seg at det eksisterte slike prøver, men av en eller annen ‘dunkel anledning’ hadde jeg ikke fått greie på det. Etter dette var det ikke så vanskelig lenger. Jeg gikk videre med å tiltale mennene», forteller anklageren.
Det kan være at den «dunkle anledning» handler om et rettssystem i Sverige som ikke klarer å følge opp. På akkurat samme måte som politiet er i ferd med å bryte sammen.
Svaret på prøvene, fra Nationellt forensiskt centrum (NFC), koblet mennene til ugjerningen. To og et halvt år senere ble det rettssak.
Absurd
Alle tre ble dømt for grov voldtekt, med straffer på mellom to og et halvt år og tre år.
Samtlige nektet for å ha begått noen forbrytelse og hadde ulike forklaringer på hvordan deres sæd hadde havnet der den gjorde, men tingsrätten anså deres forklaringer som «ulogiske, detaljfattige og motstridende». Domstolen konkluderte med «ettertidskonstruksjoner». Dommen mot de tre mennene ble opprettholdt i hovrätten.
Når moren ser tilbake på rettssaken synes hun det var absurd å lytte til overgriperne, ikke minst fordi de ikke hadde noen svar på hvorfor deres sæd fantes på Felicia, men også å høre dem si «at de ikke kunne ha gjort det, fordi deres gud ikke skulle tillate det.»
Samtidig mener Saga at disse overgriperne ikke bare har ødelagt Felicia og familien, men at de også har ødelagt sine egne familier. «For jeg føler jo med deres mødre», sier Saga.
Det kan være at de aktuelle familiene føler slik, avhengig av en rekke faktorer, men det er nok dessverre familier i Sverige, og øvrig i Europa, som ikke deler vårt kvinnesyn. Ei heller vårt syn på hvordan menn, inkludert egne sønner, kan ta seg til rette overfor kvinner – særlig kvinner «med en annen gud».
Den svenske avisen Expressen har opprettet et eget kriminalitetsprogram kalt Brottssentralen. Her har de gjennomgått samtlige gruppevoldtektssaker i Sverige som førte til domfellelse i 2016 og 2017, som har en voldsom overrepresentasjon av gjerningsmenn med innvandrerbakgrunn. Denne innsatsen fra Expressen/Brottssentralen har blant annet fått positiv omtale i Danmark, som kaller arbeidet sprekken i den svenske tausheten.
Brottssentralen: Felicia, 14, ble inlåst på festen – gruppvåldtogs