Det heter at en skal være forsiktig med hva en ber om, en kan nemlig ende opp med å få det. Arbeiderpartiet har bedt om Listhaugs hode på et fat, og kan få det – og ende opp med en borgerlig flertallsregjering.
Aps spill de siste dagene ble satt ut i livet i gårsdagens Sirkus Storting. De nektet å akseptere justisminister Sylvi Listhaugs (FrP) unnskyldning, og Ap endte opp med å stille seg bak et mistillitsforslag mot Listhaug, foreslått av partiet Rødt. Det betyr at samtlige opposisjonspartier har sagt ja til mistillitsforslaget, som skal opp i Stortinget tirsdag 20. mars, mens Regjerings støtteparti KrF sitter i tenkeboksen. Planen var først at KrF skulle ta denne avgjørelsen i dag fredag 16. mars, men utover dagen ble det kjent at partiet har innkalt landsstyret mandag 19. mars.
Hva betyr det?
Hvis det «bare» var mistillitsforslaget til det skulle tas stilling til, kunne dette vært gjort i KrFs stortingsgruppe. Det var sikkert planen også, mens så dukket det kanskje opp et nytt spørsmål: Skal KrF benytte anledningen til å gå inn i regjering? Hvis ja, vil så partiet gå inn i en Solberg II-regjering eller i en Støre-regjering? For det er det landsstyret som avgjør.
Ulike alternativer
KrF har en tung bør på sine skuldre. Stiller de seg bak mistillitsforslaget mot Listhaug, utgjør de et flertall og Listhaug må gå av som statsråd. Det kan også bety at de kan felle Regjeringen – hvis statsminister Solberg stiller Regjeringen solidarisk med Listhaug og stiller et kabinettspørsmål. Da går enten Solberg II-regjeringen av, eller de fortsetter med Listhaug i troppen. Eventuelt kan Regjeringen fortsette uten statsråd Listhaug, som har fått mistillit. Samtidig har det, ifølge VG, der Solberg mener at Støre har gått for langt og ikke handler i tråd med normal kutyme, aldri hendt før at en regjering blir sittende hvis en statsråd får mistillit.
Går Solberg II-regjeringen betyr det igjen at KrF har «valgt» Støre som neste statsminister, enten i en ny mindretallsregjering eller en flertallsregjering der de selv er med. Uansett er neppe Støre og Ap beredt til noen av disse løsningene på nåværende tidspunkt. Støre eller partiet har ikke akkurat hatt sine glansdager de siste årene. Men Ap har antakelig tatt for gitt at KrF ikke vil stille seg bak et mistillitsforslag til Listhaug eller at Solberg vil stille kabinettspørsmål. Det kan vise seg å være høyt spill.
KrF er i dag ikke i regjering på grunn av FrP generelt, og Sylvi Listhaug spesielt. Hareide sa endog i valgkampen at de gikk til valg på at Listhaug skal ut av regjering. Det kan igjen bety at Hareide og Solberg har «snakket sammen», og der Solberg tilbyr KrF plass i regjeringen ved nettopp å «si opp» Listhaug. I realiteten betyr det at hun ber Listhaug trekke seg «på eget initiativ», eller hun ser seg nødt til å gå til det skrittet å gi Listhaug avskjed. Da ligger ballen hos FrP, som i så fall må stille seg bak en slik avgjørelse ved å «ofre» statsråd Listhaug for fortsatt regjeringsmakt. Da kan Aps strategi plutselig ende opp med at vi har en borgerlig flertallsregjering, dog uten den populære Sylvi Listhaug, mens de selv, sammen med SV, Senterpartiet og MDG, blir sittende i en mindretallsopposisjon i Stortinget.
Det betyr ikke at Listhaug er ute av politikken. Hun må da vende tilbake til Stortinget som stortingsrepresentant. Og som kjent er det partier som sitter i regjering. Alternativt kan FrP gå ut av Regjeringen, men da sitter Solberg fortsatt med en mindretallsregjering og det tjener heller ikke KrF.
Men en slik løsning er det jo ikke sikkert Listhaug vil like. Det kan for eksempel ende med at Listhaug bryter ut av FrP og etablerer sitt eget parti. Populariteten hennes er det jo ingenting å si på.
Hvorvidt disse spekulasjonene har noen realitet er vanskelig å si, for er det noe Erna Solberg har vist gjennom sin politiske karriere så er det at hun «plutselig» kan dukke opp med et alternativ som ingen har tenkt på.