Forskjellsbehandling og diskriminering

-Hijab og håndhilse-nekt redder meg fra menn

Muslimske kvinner trenger ingen metoo-kampanje. De har nemlig hijaben, og de trykker ikke menns hender. Derfor trakasseres de ikke. Sier etnisk norsk konvertitt, tidligere kommunist. Dette er ren løgn.

Hun heter Jorunn Jasmin Oksvold (50) og er konvertitt. I anledning kvinnedagen, er hun (og en annen i hijab), viet Adresseavisens oppmerksomhet (betalingsmur). Reportasjen er kjemisk fritt for kritisk søkelys.

-Vi trenger ikke metoo

Før vi går videre: Jeg er personlig kritisk til metoo-fenomenet. Jeg misliker at kvinner fremsettes i et så ensidig offerlys. Jeg mener kampanjen skygger for alvorlig problematikk som overgrep mot barn, voldtekter, gruppevoldtekter og grooming. Det tredje hovedankepunktet er at kampanjen kan ødelegge for naturlige relasjoner mellom menn og kvinner.

Poenget her er at Adresseavisen utfordrer muslimske kvinner i hijab: trenger dere en egen #metoo-kampanje? Spørsmålet er i seg selv nok et segregerende tegn i samfunnet vårt, men la det ligge. Det interessante er hva en tidligere AKP-entusiast som Oksvold svarer. Nå er det islams og Muhammeds grunntekster som er hennes nye Maos lille røde:

– Islam har tydelige koder. Vi bruker hijab, drikker ikke alkohol og unngår håndhilsning mellom kjønnene. Det kan hindre seksuell trakassering, mener Jorunn Jasmin Oksvold (50).

(…)

– Jeg opplevde at menn endret seg etter at jeg begynte å bruke hijab, jeg ble behandlet med en helt annen type respekt. Plutselig var det en barriére der, sier Oksvold (min uth.).

Der fikk du som kvinne, og du som mann, den midt i fleisen! Ta på deg hijab, kvinne, for da er fortet rundt deg sikret. Og da slipper du, mann – fristelsen til å storme det samme fortet.

Og så er det motsatt! Jo mer tildekning av muslimske kvinner, jo mer kjønnsfascisme og seksuell trakassering i det offentlige rommet. Dette vet jo enhver som har giddet å sette seg noe inn i dette temaet, og dette vet enhver som har beveget seg i andre land, som Egypt, som Pakistan, som i Europas gettoer. I Pakistan er det minst trakassering i storbyene, mens i de nordlige og vestlige delene av landet, der full tildekning av kvinnene er normen, er det aller verst. It’s a fact.

Hvorfor går ikke dette inn i journalisters og andre norske hijabaktivisters hode, som i NRK? De sender Norge i en seksualisert retning, der jenter og kvinner gjøres til objekt for menn. Skal de ikke snart bli stilt til ansvar for hvordan jenter og kvinners frihet reduseres?

Les også: Etablissementet: En vandrende selvmotsigelse 

Kvinnens ansvar å sette grenser

Osvold tror at vi fremdeles ikke har forstått islams nedrige kvinnesyn. At vi overhodet ikke vet hvilket totalitære samfunn hun som helstøpt salafist, og eks-kommunist, ønsker seg. Og hun legger hovedansvaret på kvinnen. Akkurat som enhver islamist gjør.

Det er kvinnen som skal beskytte seg, og dermed beskytte menn. For hans kjærlighet og oppmerksomhet skal ene og alene rettes mot Allah (og moren hans kan også få en liten bit av det samme).

Hvilket menneskesyn er dette hijab-systemet overfor også menn? Hvorfor protesterer ikke norske menn?

– Mange uttrykker at jeg som muslimsk kvinne er svakere enn mannen. Det handler ikke om det, men om hva man ønsker å spille på som kvinne. Hvis man viser kroppslig attributter, blir man lettere sett på som kun en kropp, enn hvis man kler seg anstendig, sier hun.

«Anstendig», der altså. I et forsøk på anstendighetens navn, legger Oksvold til hvis det skjer et overgrep, så har mannen hovedansvaret.

Sett denne Oksvold i et dommerpanel, der en beruset kvinne i kort sommerkjole ble voldtatt på vei hjem i sene nattetimer. Medansvar, eller hva Oksvold?

Det er nesten ikke foto på nettet av Oksvold. Dette er fra det profesjonelle nettstedet Linkedin.

Offeret, trusler og politi

Samme Oksvold var ikke snau i sine uttalelser da Lars Akerhaug kom med boken Norsk jihad – muslimske ekstremister blant oss i 2013. Rene fakta, som sitat fra Oksvold, fikk henne til å stupe i den klassiske offerrollen. Hun skulle politianmelde Akerhaug. Hun var så truet grunnet boken hans at hun måtte gå med voldsalarm. Ja, hun skulle saksøke han!

Det ble ingenting av noe som helst. Men hun fikk spalteplass, i hijabist-Dagbladet:

Den norske konvertitten Jorunn Jasmin Oksvold uttalte at trusselnivået mot henne har økt i så stor grad at hun har vært nødt til å skaffe seg voldsalarm etter at Akerhaug har brukt uttalelser hun har gitt i en nettdebatt for noen år tilbake i boken sin.

– Uten å spørre om lov og uten å spørre hva jeg mente, så konstruerer du meg som en person som ønsker krig, sa Oksvold under debatten.

Til NTB sier Oksvold at hun og flere andre som er omtalt i boka, kommer til å politianmelde og saksøke forfatteren.

Neste gang – for den kommer igjen – disse «fromme hijabdamene» skal saksøke sine anstendige kritikere, kan vi nok bare trekke på skuldrene. Disse truslene kommer når man ikke har argument. Sannheten parkerte dem. De vræler der og da. Så blir det musestille.

Og Adresseavisens journalist er en kvinne. Kjerstin Rabås, heter hun. Skal vi sende henne en hijab i anledning den store dagen i dag for verdens kvinner?