Det politiske sirkuset som har utfoldet seg i all sin uskjønnhet siste tiden, fikk en topp tirsdag formiddag da representanter fra opposisjonen kunne gni seg i hendene over endelig å ha klart å felle Norges fremste politiker-heks. Listhaug kastet inn håndkleet tidlig om morgenen, og den ene «gode» opposisjonspolitikeren etter den andre, «jogget» opp på talerstolen i Stortinget med et tydelig budskap om et mer og mer høyreekstremt Norge – da med åpen eller indirekte henvisning til avgåtte statsråd.
Frekkhetens nådegave
Å prøve å kaste brun møkk på et politisk parti som er tuftet på liberalisme, burde ikke være mulig. I alle fall ikke dersom norsk politikk var i mental vater. Men det er ikke norsk politikk. Svært mange av våre folkevalgte har folkets knappe, tynnslitte tillit i dag (og også «i går»).
De våger nemlig ikke feste halen på (den høyreekstreme) grisen, enten det er en Støre, Hareide eller Lysbakken. Og den grisen heter islam.
Det er denne høyreekstremismen som har vokst kolossalt i Norge de siste par tiårene. Har dårene på Stortinget fremdeles ikke fått dette med seg? Er folket bedre skolert i sin samtid enn de folkevalgte? Mye tyder på nettopp det. For vi glemmer selvsagt ikke målingen fra i fjor sommer som viser at 59 prosent av Norges befolkning mener at islam i seg selv er i en fundamental kollisjon med Norges bærende verdier. Kun 13 prosent – 13 – er uenige. Og kun Finland er mer skeptiske enn oss. Der sier 60 prosent det samme.
Kinder, kücke und kirche
Likevel velger man å fortsette å brunskvette Listhaug og FrP. Hvor lenge skal dette sirkuset få fortsette? Hvor lenge skal disse politikerne fortsatt ikke ville erkjenne den høyreekstreme elefanten som dertil har satt sine tydelig spor på utsiden av vinduene i Stortingssalen: koranklossene som estetisk tilsøler paradegaten vår, og som konstant minner oss på en totalt feilslått innvandringspolitikk de samme «gode» har presset gjennom år ut og år inn?
Må vi (igjen) hjelpe dem med noen grunnleggende fakta? Det ser dessverre slik ut. Islam ble stiftet i 622, og fra og med da, var Muhammed krigsherre og politisk leder. Det ekstreme tankegodset og handlingene det neste tiåret inntil hans død i 632, er pur høyreekstremisme. Dette er ikke noe (bare) jeg har påpekt. Dette er internasjonale og nasjonale eksperter skjønt enige om. Det handler om en totalitær samfunnsorden. Kvinner er lovmessig underlagt mannen og er «gitt» sterkt begrensede rettigheter. Hun er tildelt en guddommelig «rett» til et passivt, stillesittende liv. Hun skal avsondres fra det omgivende samfunnet. Hennes viktigste oppgaver er å produsere nye krigere til ummaen, og selvsagt stå seksuelt til rådighet for ektemannen til alle døgnets tider.
Hva tenker Lysbakken, Hareide og Støre om en slik ideologi? Finnes det et eneste parti på Stortinget med slik ekstremisme nedfelt i partiprogrammet?
Ikke det, nei.
Har de sjekket programmene til moskeene som nå befinner seg over hele vårt langstrakte land?
Ikke det heller, nei.
Pluss deretter på det intense, evigvarende jødehatet fra Muhammeds tid, og vips: mer høyreekstremisme trer inn på scenen. Legg også til fører- og dødskulten i denne islam, og at staten eier enkeltindividet og beskriver i detalj livsregler. Og føy også til den ideologiske kjernen om større «Lebensraum», og minoriteters lovmessige mindre verd.
Dette er hva som virkelig har vokst frem i det engang så uskyldsrene Norge. Og Stortinget snur ryggen til.
Dødskultens høyreekstremister
Ap-lederen Støre klarte endog å lire av seg følgende påstand før nyttår knyttet til 22. juli-angrepet:
– Jeg gikk med en vond følelse, for jeg er helt sikker på at hvis det hadde vært en annen type attentat der gjerningsmannen var muslim og hadde vært aktiv i en menighet, ville det kommet krav om at den menigheten måtte bli endevendt. Det ble ikke gjort med Frp etter 22. juli (Dagens Næringsliv 25. desember 2017, bak betalingsmur, og min uthevelse).
Legg først bort den vanvittige koblingen Støre gjør (igjen) mellom FrP og ABB, altså at omlag hver syvende norske velger skulle ha det samme tankegodset som han som de første rettspsykiaterne plasserte i kategorien så mentalt syk at han ikke kunne regnes som tilregnelig.
Men: La oss se på noe annet sentralt, nemlig et par kjensgjerninger om muslimske terrorister som Støre ser ut til ikke å kjenne til.
«Forfølge meg resten av livet»
Kjøpesenteret West Gate i Nairobi i 2013. Minst 67 mennesker ble drept. Det var en massakre som beskrives av sjokkerte vitner, som en soldat, på denne måten: «Jeg har sett mye ondt, men dette vil forfølge meg resten av livet.»
Så hvilken moské tilhørte mannen med norsk statsborgerskap, Hassan Abdi Dhuhulow, som er blitt beskrevet som en hovedaktør under massakren? Han tilhørte to moskeer, først og fremst Islamsk Kulturforening Larvik, som gjennom utenlandsk finansiering planlegger en gigant-moské i byen i Vestfold. En storstue for vestfoldinger. Eller det moskéledelsen selv kaller et «moderne kultursenter» som skal være åpent «for alle».
Så vi noen endevending av denne moskeen etter massakren på West Gate, Støre? Nei.
Så vi noen endevending av Det islamske forbundets Rabitamoskeen i Oslo, som Dhuhulow hadde tette bånd til? Som han dertil på debattsiden (islam.no), drevet av de samme, eksempelvis hemningsløst skrev rundt 2 500 innlegg. Flere av dem henviste endog til foredrag av den nå drepte terroristen Anwar al-Awlaki. Endevending av Rabitamoskeen, Støre? Nei.
Heller ikke da det ble kjent at Emiratene satte Rabitamoskeen opp på terrorlisten som Brorskapsmoské, ble det noen endevending. Og heller ikke da det ble kjent at PST fryktet at moskeens medlemmer samlet inn penger til terror på dørstokken til moskeen, ble det noen endevending.
Og heller ikke da det ble kjent at Anders (Cameroon Østensvig) Dale er en farlig potensiell terrorist, ble det noen endevending av en eneste moské. Dale konverterte til islam i Rabitamoskeen i 2008, og frekventerte samme moské årene etter dette. I 2014 kom det frem at Dale er ført opp på USAs terrorliste og internasjonalt etterlyst.
Og heller ikke da dette ble kjent, Støre, så vi noen endevending av denne så populære moskeen for Allahs soldater: En tredje terrorist hette nemlig Abu Ayub, og tok livet av åtte personer nord i Bagdad i 2014, også han i et selvmordsangrep. IS rapporterte hans død.
Og hva med Norges første (kjente) selvmordsbomber, somalieren fra Halden og Ap-sympatisør (!), Burhan Ahmed Abdule? Avfotografert på Stortinget sammen med statsminister den gang, Jens Stoltenberg? Endevending av moské i Halden? Det gikk i så fall meg huse forbi.
Norges første selvmordsbomber: Mannen med hennafarget skjegg og innringet.
Er det noen som kan forestille seg en selvmordsbomber avbildet med en smilende Listhaug – og DET ikke ble ramaskrik?
Ikke det heller, nei.
Og hva med Tawfiiq-moskeen i Oslo, der jihadistene er i varmen på innsiden, som Ubaydullah Hussain, før han ble dømt og fengslet, og som Arfan Bhatti. Fremdeles ingen endevending.
Spiller høyt
Så uredelig foregår dette spillet. La oss håpe at Regjeringen Solberg setter inn en ny justis- og beredskapsminister som en gang for alle setter foten ned for denne vri-åtter-leken, og fester halen på grisen, slik PST har gjort år ut og år inn.
Jo da, vi er klar over at det finnes høyreekstreme av den rene nazistiske typen der ute. Vi er også klar over at det finnes psykiatri som kan slå ut i drap og terror – mot begge politiske hold. Og vi vet også at både Støre og Hareide i dag har mottatt totalt forkastelige trusler grunnet den politiske situasjonen vi har vært i siste tiden. Det endrer dog ikke det overordnede bildet på hvem som er elefanten. Den fredede sådan.