Brottsförebyggande rådets (BRÅ) nye rapport viser at tilliten til det svenske politiet og rettsystemet er på et bunnivå i såkalte utsatte områder. Over halvparten av innbyggerne oppgir at at kriminelle påvirker dem til ikke å ringe politiet eller vitne. Rapporten bekrefter også at «parallelle rettsystemer» er høyst påtagelige i disse områdene, skriver Fagbladet Dagens Juridik.
Rundt 12 prosent oppgir at grupper av slektninger eller religiøse miljøer påvirker dem til å ikke kontakte svenske myndigheter, men heller benytte det alternative rettsystemet.
Syv av ti oppgir også at de ikke de ikke kan bevege seg fritt i området og at de ikke våger å si fra dersom de ser for eksempel vandalisme. Årsaken er redsel for alt fra trakasserier til grov vold mot egen person eller pårørende. «Taushet har blitt en etablert norm blant visse grupper innbyggere, skriver BRÅ.
En halv million mennesker i egne enklaver
Og det er ikke noe lite problem: I de 55 områdene det er snakk om, bor og arbeider det nå over en halv million mennesker.
Når man leser Nationella Operative Avdelningens (NOA) rapport fra juni 2017, skulle man tro at man leste om Midtøsten. Men det NOA beskriver er det som i Sverige kalles for «utsatte områder» eller «særskilt utsatte områder» – komplette parallellsamfunn i og rundt storbyene Stockholm, Malmö og Göteborg.
Et utsatt område defineres slik: et geografisk avgrenset område som karakterisers av en lav sosioøkonomisk status og der de kriminelle påvirker lokalsamfunnet. Virkningen er snarere knyttet til den sosiale konteksten i området enn de kriminelles utstuderte vilje til å ta makten og kontrollere lokalsamfunnet. Påvirkningen kan skje direkte gjennom trusler og utpressing, eller indirekte gjennom offentlige voldshandlinger som kan skade tredjepart, åpenlyst narkosalg og utagerende misnøye med samfunnet. Effekten blir at beboerne i området opplever utrygghet, som igjen fører til minsket tilbøyelighet til å anmelde kriminalitet og minsket vilje til å medvirke i rettsprosessen. 32 områder befinner seg i denne kategorien.
Særskilt utsatte områder preges av det samme, bare i sterkere grad. I disse områdene er det vanskelig eller tilnærmet umulig for politiet å fullføre oppdrag. I mange tilfeller har det skjedd en normalisering av tilstandene, som har ført til at politiet eller beboerne ikke engang reflekterer over hvor avvikende de egentlig er. Området preges også av parallelle samfunnsstrukturer, religiøs ekstremisme og høy konsentrasjon av kriminelle. Det var 15 områder i denne kategorien ved utgangen av 2015. Nå har de økt til 23.
BRÅ har intervjuet en rekke mennesker som bor eller jobber i disse områdene om hvordan de ser på det svenske samfunnet og egen hverdag. I teorien ville de fleste ringt politiet hvis noe skjer, men i realiteten ville rundt halvparten hverken tinge politiet eller vitne – heller ikke når det er dem selv som er offeret.
Svensk politi oppfattes som respektfulle, men…
De fleste respondentene opplever som politiet som respektfulle, men ineffektive og «slepphendte». I de aktuelle områdene finnes det stor frustrasjon over at kriminalitet som narkotikasalg og hensynsløs bilkjøring ikke blir stanset og at skuddepisoder ikke blir oppklart.
Men det er jo heller ikke så enkelt for politiet å oppklare disse sakene, når de som eventuelt ser noe ikke vil anmelde det eller vitne. Og det dreier seg altså om rundt halvparten av beboerne i de berørte forstedene.
Det er i det hele tatt vanskelig for politiet å etterforske noe som helst i de aktuelle områdene. Beborne har god kontroll på hvem som hører til der og ikke, og sivile spanere blir raskt avslørt. I de fleste områdene holder personer vakt for beskytte den kriminelle virksomheten, og det etableres rask varslingskjeder når politiet arbeider der. Det skjer via SMS, sosiale medier, apper, walkie talkie eller rett og slett ved hjelp av personer som sykler rundt omkring. Ved pågripelser oppstår raskt større folkemengder. Stemningen blir hurtig hatsk og truende, og ender av og til i befrielsesforsøk, voldelige angrep med slagvåpen eller rene opptøyer.
Rapporten viser at yngre menn har enda lavere tillit til politiet, fordi de opplever seg selv som urettferdig behandlet og overkontrollerte.
I følge BRÅ har mange innbyggere en diffus følelse av utenforskap; de føler seg ikke som en del av det øvrige samfunnet, som de mener ikke bryr seg om de utsatte områdene.
Parallelt rettsystem
Og de religiøse miljøene hjelper ikke til. 12 prosent oppgir at de opplever påtrykk fra grupper av slektninger og i religiøse samfunn om å ikke kontakte svenske myndigheter, men i stedet benytte de alternative rettsystemene.
Den sosiale ordningen i områdene avviker fra det demokratiske systemets normer, økonomi og rettspraksis. Aktører som ikke representerer det demokratiske systemet har i forskjellig grad fått betydning for områdenes utvikling. Først og fremst er det de kriminelle, men det det er også religiøse ledere som sprer budskap som står i strid med det svenske samfunnets verdier.
Dette er for øvrig holdninger som spiser seg inn i det øvrige samfunn, hvilket illustreres av den beryktede Solna-dommen, hvor en mann som sto tiltalt for kvinnemishandling – og tidligere er dømt for samme – ble frikjent fordi han angivelig er «av god familie». Den fornærmede kvinnens troverdighet ble derimot trukket i tvil av to muslimske meddommere fordi hun i det hele tatt anmeldte saken til politiet. I følge dommen er «det normale i «disse kretsene» at kvinnen går til mannens familie og forteller om eventuell mishandling, slik at det hele kan løses innen familien. At hun ikke en gang har sagt til mannens slektninger at han slo henne, svekker hennes troverdig ytterligere, hevdet Solna tingrett i skandale-dommen.
BRÅs rapport fremlegger en rekke eksempler på at etablerte rettsystem opererer mer eller mindre frikoblet fra det offisielle Sverige. Dette påvirker også innbyggernes vilje til å kontakte politi, skole eller sosialtjenesten.
Det finnes også en «skamkomponent» når det gjelder kvinner som blir mishandlet eller foreldre som fornekter at deres barn er kriminelle.
Og det går seg ikke til, nei!
Og problemet nedarves fra generasjon til generasjon. Den kriminelle strukturen i disse områdene er bygget opp gjennom generasjoner og har fått utvikle seg i fred over flere tiår, frem til det nå eksisterer en helt alternativ sosial orden. Voldparatheten er høy. Mange av barna i disse områdene blir regelrett oppdratt til å ikke samarbeide med politiet og danne en enhetlig front mot svenske myndigheter. Selv små barn oppfører seg provoserende overfor politiet og da særlig overfor kvinnelige betjenter. Adferden forverres i takt med at de blir eldre.
Når politiet forsøker å pågripe noen i disse områdene, samler store folkemengder seg raskt og forsøker å befri vedkommende. Politiet blir jaget med steinkast, spark og slag. Situasjoner som tidligere ble løst av en patrulje, krever i dag to til fire patruljer. Redningspersonell som brannslukningstjenesten opplever det samme og må ofte ha politieskorte når de beveger seg inn i områdene. Ambulanser blir kastet stein på, utrustning stjålet og bilene ødelagt. Allerede i 2014 var arbeidsforholdene for ambulansepersonell blitt så ille at daværende ordfører i ambulanseforbundet Henrik Johansson krevde militærutrustning for de ansatte.
Den nedarvede tradisjonen med å holde en samlet front mot myndighetene tydeliggjøres av foreldre som overfor politiet blånekter for at barnet deres har begått en forbryelse og bestrider at det er tilfelle til tross for at bevisene er overveldende. Så straffer de selv barnet når politiet har gått. Dette signaliserer til barnet at det er i sin skjønneste orden å lyve til politiet og at «rettsavgjørelser» skjer innen familien. Slik videreføres en tradisjon for å ikke samarbeid med politiet og å stille seg utenfor svensk lov.
I noen områder har utviklingen av en alternativ sosial orden gått så langt at beboerne har tilpasset seg de normene som er bygget opp og ikke finner noen større verdi i å blande seg med det øvrige samfunnet. Det er forskjell på hvor langt utviklingen har kommet, men felles for dem alle er at de har nådd en grense for hva som kan ansees som akseptabelt i en rettsstat, konstaterer politiet.
Det parallelle rettsystemet øker i omfang
Mens kriminelle i prinsippet kan løse alle typer konflikter internt med f.eks. bøter, kan øvrige beboere velge mellom å benytte parallelle rettsystemet etter «sedvanerett» eller gå til politiet. BRÅ påviser flere tilfeller hvor områdets irregulære rettssystem har håndtert personfarlig kriminalitet som mishandling og seksualforbrytelser.
Kriminelle oppfordrer da også innbyggerne til å ty til dem for å løse visse typer problem, i den hensikt å unngå at politiet jobber og dermed blir mer synlig i området.
Ifølge NOA finnes indikasjoner på at de kriminelle nettverkene også kan styre ordensforstyrrelser, hærverk og angrep i retning av politiet, enten for å få jobbe i fred eller for å vise misnøye og makt.
Kollektivet og æreskulturen
De aktuelle rettssystemene befatter seg stort sett med forbrytelser som kan kobles til «anseelse, ære og kollektivt ansvar», men også forbrytelser som innbrudd, tyveri, ran eller utpressing både mot privatpersoner og forretninger, konstaterer BRÅ. Politiet i flere av de aktuelle områdene forteller om ofre som ikke lenger vil ha politiets hjelp, men henviser til at de har «løst problemet» eller fått «ordnet opp i det».
I andre tilfeller har man respektert tingrettens dom, men likevel foretatt et erstatningsoppgjør i det alternative systemet. Det skyldes at det parallelle rettssystemet går raskere enn den svenske rettsprosessen, og når dommen foreligger, må det oppgjøret man i forkant har blitt enige om, justeres.
Det finns också exempel där man har respekterat tingsrättens dom, men ändå gör en annan reglering av skadeståndet i ett alternativt system. I vissa fall har den alternativa vägen gått snabbare än rättsprocessen och när domstolen fattat beslut måste överenskommen kompensation justeras.
Några intervjupersoner med inblick påpekar att det också kan beslutas om kompensation som aldrig är aktuell inom rättsväsendet, som pension till dödade personers efterlevande.
Civilrättsliga tvister
När det gäller tvister som inte är kopplade till kriminalitet visar Brå exempel på när ungdomar bråkar med varandra och hämtar fler och fler släktingar som ska försvara dem.
Ett annat exempel på civilrättsliga tvister är de mellan makar eller andra privatpersoner som löses med hjälp av personer inom föreningar eller religiösa samfund.
Klansamfunnets velsignelser
BRÅ påpeker at det parallelle rettsystemet ofte er utpreget patriarkalske, hvilket gir fordeler til «visse menn». Som i Solna-dommen betyr det antagelig menn «av god familie», for barn, kvinner og menn som ikke har noen maktposisjon blir forfordelt:
Brå pekar också på att materialet i rapporten «talar för att alternativ rättsskipning handlar om att återställa balansen i det kollektiva systemet och att återställa freden och de förfördelades anseende».
De som ingår i processen ska alltså kunna fortsätta med sina liv utan att behöva vara rädda för varandra och för nya repressalier.
Fornektelsens tid er over
BRÅs rapport bekrefter med andre ord en rekke politirapporter som til fulle viser hvor galt det går når samfunnet mister kontrollen over deler av eget territorium. Resultatet er tiltagende lovløshet, som spiller over i det øvrige samfunnet. I realiteten representerer de fremvoksende parallellsamfunnene en direkte utfordring av rettsstatens lover, institusjoner og maktmonopol.
Det er ingen regjeringer som alene har skylden for at disse tilstandene har fått utvikle og befeste seg: det er en kollektiv, massiv svikt gjennom flere tiår. Den politiske ledelsen har sittet med hendene i fanget og latt det skje. Først lot man som man ikke så det, så ville man ikke snakke om det og rasisterklærte alle som gjorde og deretter benektet man det.
Nå ligger regningen på bordet. Den blir tung å betale.