Forrige helg avdekket vi mentale korrupsjonstilstander innad i Politiets Utlendingsenhet (PU), tilstander som går langs etniske linjer:
-Vi norske, vi tør knapt legge inn informasjon i etterretningssystemet. Skriver man eksempelvis «Butikk, i den eller den navngitte gaten, har ansatte irakere uten opphold i Norge», ja, så alarmeres butikken/den illegale innvandreren – av en med samme landbakgrunn i PU.
Samtidig skal mønsteret i politi-Norge generelt, og i Oslo spesielt, være at personer med utenlandsk bakgrunn ikke rapporterer inn «sine egne» i samme system. Lojaliteten går til egen nasjonal gruppe.
Total avvisning
I en e-post datert 9. mars, avviser PUs leder Morten Hojem Ervik problemstillingene fullstendig, og velger heller å løfte frem personer med innvandrerbakgrunn:
«Politiets utlendingsenhet (PU) kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene HRS gir i et innlegg på sine nettsider 5. mars. Det er på ingen måte grunnlag for å mistenkeliggjøre en stor gruppe medarbeidere i PU med annen bakgrunn enn norsk. For politiet er det relevant å rekruttere personer med ulik kompetanse og egenskaper, ikke minst for å reflektere det samfunnet vi skal tjene. På utlendingsfeltet er blant annet språkkunnskap og kulturell forståelse svært nyttig i møte med utlendinger og utenlandske myndigheter,» sier Hojem Ervik til HRS.
Han kjenner heller ikke til at ansatte skal være varsomme med å legge inn informasjon i politiets etterretningssystem Indisia.
Holder tilbake informasjon
Vi kontaktet derfor flere kilder og fikk bekreftet at historien, slik vi har presentert den, stemmer.
Flere kilder forteller nå til HRS at de ikke våger legge inn informasjon i etterretningssystemet Indisia. At det lekkes fra systemet har vært godt kjent i alle år, forteller en av kildene. Kilden har lang fartstid i PU.
En annen kilde istemmer:
– Dere har helt rett i det dere skrev. Ledelsen vil garantert benekte at en pakistansk ansatt kan lekke til egne «landsmenn», som eksempelvis er sporet opp av PU som illegal arbeidskraft. Men det er et faktum. Legger man inn opplysninger i systemet, havner det fort på byen, sier vedkommende til HRS.
En annen sier det slik: «Familien og Allah står over norsk lov.» Vedkommende fortsetter slik: -Det er vanskelig for mange av dem å være med på aksjoner mot sine egne landsmenn. Konsekvensene kan bli store både for storfamilien her og i opprinnelseslandet.
Ansatte med pakistansk opprinnelse utpekes som «verstingene». Særlig påfallende er det for norske betjenter at pakistanske betjenter ikke rapporterer saker som handler om personer med pakistansk bakgrunn. Så mye for den «kulturelle kompetansen», PU-sjef Hojem Ervik?
Eller som en politikilde sier det: «Kulturkompetanse har vi (norske) nok av. Det er viktigere å forholde seg til norsk lovgivning.»
Voldstrusler
Tre kilder uavhengig av hverandre forteller at det «tiskes og hviskes» i korridorene – og at det har det vært gjort «gjennom mange år» – om snik-korrumpering innad. Men man ikke våger å gå til ledelsen med problemene. Man er redd for å bli stemplet som «fremmedfiendtlig», som en av kildene formulerer det.
Der har vi kanskje én forklaring på at Hojem Ervik, assisterende sjef i PU siden juni 2014, utnevnt til leder i desember 2016, avviser problemstillingene?
Men vi tviler på at dette er hele forklaringen. Vi kjenner nemlig til en ansatts historie, som «var på vårt lag», altså på politiets side, som kilden formulerer seg. Han lot seg ikke styre av lojalitet til egen etnisk/nasjonal gruppe. Den ansatte gjorde jobben sin uansett hvem vedkommende hadde i søkelyset. Han var ikke en del av «de mot oss-mentaliteten», sies det videre. Hva skjedde? Hvordan reagerte vedkommendes «egne»?
Aktuelle miljø satte ut falske, alvorlige rykter om denne modige, rettskafne personen for å få vedkommende fjernet fra jobben. Den politiansatte fikk endog voldstrusler fra disse miljøene.
– Man fryses ut av «sine egne» hvis man stiller seg lojalt på politiets side. Etterretningen vet dette, og dette tas det hensyn til. Man handler ut fra dette faktumet, forklarer en av kildene til HRS.
Vi kjenner vedkommende politibetjents identitet, som det sies «fikk ufattelige problemer». Vedkommende ble derfor flyttet internt etter dette. Kjenner ikke PU-lederen til denne ansattes skjebne?
Derfor, sier en annen kilde, er det slik i dag at en betjent med pakistansk opphav, ikke får registrere nyankomne fra Pakistan. Det handler blant annet om å beskytte betjenten mot å komme i en lojalitetskonflikt: å bli presset av den nyankomne, og eventuell storfamilie her, på et senere tidspunkt.
Ikke sikkerhetsklarert
Samtlige av våre kilder peker særlig på én betjent av pakistansk opprinnelse som har begått kriminelle forhold, og som ikke lenger er sikkerhetsklarert, men like fullt får jobbe i PU. Hun er tatt i proformajuks. Hun giftet seg proforma i 2012 med en yngre pakistaner som var utvist fra landet. De søkte om familiegjenforening, men fusket ble avslørt.
Samtidig hadde den norskpakistanske betjenten tre barn med en annen mann av pakistansk opprinnelse. De skal ikke ha vært registrert gift i Norge, ei heller bosatt på samme adresse, og betjenten skal ha mottatt stønader som enslig forsørger.
Betjenten inngikk også i sin tid partnerskap med en kvinne, som deretter søkte familiegjenforening til Norge. Søknaden ble avslått av norske myndigheter.
Det er i tillegg flere andre forhold rundt denne kvinnelige betjentene som ikke tåler offentlig søkelys, som innvandringsfusk med au pairer. Det ble gjort på følgende måte: Man kan ikke søke au pair med samme landbakgrunn som seg selv. Derfor gikk hun til en bekjent med en annen ikke-vestlig bakgrunn, som dermed hentet au pair fra Pakistan, mens betjenten hentet au pair fra den bekjentes opprinnelsesland. Da au pairene var på plass i Norge, byttet de på dem, slik at den pakistanske ble plassert i den norskpakistanske betjentens hjem.
Denne betjenten har vært etterforsket av Spesialenheten for blant annet proformaekteskapet med den utviste pakistaneren, samt falsk forklaring overfor politiet. Saken som ble åpnet i 2013 ble til slutt henlagt etter bevisets stilling.
«Omvendt rasisme»
Fagforeningen skal ha stilt seg bak denne betjenten med pakistanske opprinnelse, da det brant under føttene hennes.
Vi kjenner kvinnens identitet.
Som en ansatt i PU sier det til HRS:
– Hadde en norsk betjent operert på denne måten, hadde vedkommende fått sparken umiddelbart.
En annen mener dette er omvendt rasisme.
– Dette er et klassisk eksempel på omvendt rasisme. Hun beskyttes ene og alene på grunn av sitt ikke-vestlige opphav.
En tredje i politiet sier det slik: -Slike forhold bør straffes langt hardere hvis vi skal ha sjanse til å begrense omfanget.
Den kvinnelige betjenten anses internt som en «vandrende sikkerhetsrisiko», og får derfor ikke benytte etterretningssystemet Indisia, som ble innført for fem til seks år siden. Kjenner ikke PU-lederen til dette heller?
Hvilke signaler sendes?
Og hvorfor svarer Hojem Ervik også dette til oss i eposten:
Understreker også at styrking av sikkerhetskultur og forståelse for dokumentsikkerhet har vært et tema for hele politietaten de senere årene.
Ja, er ikke dette en innrømmelse av forhold politikilder forteller om? Lekkasjer og snoking i systemene?
Hvilke signal sendes til pakistanske miljø på Østlandet – som kjenner disse forholdene rundt den kvinnelige betjenten godt – at en politiansatt slipper unna slike grove forhold?
Hovedfoto av Politiets Utlendingsenhet. Copyright HRS.