Når du leser denne artikkelen videre, ha følgende i mente: Anført av «hijabforkjemperne» i blant annet statskanalen NRK, har vi gjennom årene blitt tutet ørene fulle om at hijab kun er et plagg, og hijab er en del av det mangfoldige Norge, som vi alle ønsker hjertelig velkommen. Hijab gjør dessuten – selv om det bare er et plagg – at jenta og kvinnen føler seg frommere, hun kommer nærmere Allah. Men det er helt frivillig å bruke det, men obligatorisk i henhold til islam, sies det fra de lærde rekkene. Og på torgene står kvinner i hijab og reklamerer for plagget på den internasjonale hijabdagen. Journalister jubler og tester plagget.
Samtidig hevdes det at hijab er det samme som skautet. Ja vel, altså det som våre bestemødre brukte når de kokket over grytene, når våre mødre skulle beskytte permanentfargen mot den sterke sommersolen, når håret var ustelt og eventuelt hårrullene på, og man skulle i hui og hast på landhandelen. Men la de faktaene ligge. Poenget er: Alle som skulle mene noe annet om hijab enn ovennevnte, er slemme mennesker. Å mene noe annet, altså å sette seg inn i saker og ting knyttet til dette plagget, går i kategorien «ufin».
Noen av oss forblir ufine, rett og slett fordi vi tør løfte blikket, se sammenhenger og ikke avvise historien. Kun det tjener fremtiden.
Sex, sex, sex
I HRS er vi (evig) ufine. Vi har tatt oss bryet i særdeles mange år med å hente inn informasjon om hva hijab står for: Plagget er politisk (som kjent er islam mer politikk enn spiritualitet, altså ikke en «vanlig religion»). Hijab er det fremste symbolet og ideologiske våpenet i det offentlige rommet for islamisering av samfunnet. Og hele poenget med hijaben er at kvinnen anses som djevelens verk. Hun er fristerinnen, mannen er det ubehjelpelige offeret. I henhold til dette tankesettet er det derfor kvinners plikt ikke å hisse opp mannen seksuelt. Utenomekteskapelig sex er det jo som kjent dødsstraff for i islams helligste tekster.
Shahparak Shahjarizadeh protesterte mot regimet, og endte i fengsel. Der endte også rundt 30 andre kvinner og menn nylig av samme årsaker.
Da tar vi turen til Teheran. Her er den flotte kvinnen Shahparak Shahjarizadeh:
Hun protesterte nylig mot hijabtvangen i Iran, og må dermed ha hisset opp ayatollahene seksuelt. For nå er hun bak lås og slå, samme med flere titalls andre frihetshungrige iranske kvinner (og menn) som har protestert mot fasciststyret og hijabtvangen i Teheran.
Seksualiseringen knyttet til dette «uskyldige plagget» burde få enhver selverklært feminist, kvinne som mann, til å våkne en smule opp. Men identitetspolitikk er på vei til å bli den nye guden. I Vesten. Andre steder i verden kjempes helt andre grunnleggende kamper.
Økende protester
Den siste tiden har vi sett flere og flere modige kvinner hive hijaben og legge ut foto på Facebook.
Som denne fortryllende jenta (moren la naturlig nok ut fotoet, på My Stealthy Freedom):
Torturert og skal tiltales
Det meldes fra iranske aktivister at Shahparak Shahjarizadeh tortureres i fengsel nå, og at hun skal tiltales for å ildne opp til «korrupsjon og prostitusjon». Førstnevnte handler om å korrumpere den islamske samfunnsmoralen, sistnevnte vet vi hva er: en kvinne uten hijab sier egentlig velkommen til å ha sex med hvilken som helst mann.
Det er som imamen i Australia for mange år siden forklarte: En kjærlighet på pinne, uinnpakket, tiltrekker seg fluer. Det gjør ikke den som er pakket inn.
I april 2016, skal iranske myndigheter, ifølge dem selv, ha hatt 7.000 politi under cover for å ta umoralen som ligger i feil bruk av hijab. Teherans trafikkpoliti fortalte i 2015 at de hadde hatt 40.000 saker med feil bruk av hijab i bil. Kvinner hadde latt hijaben ligge ned på nakken. Straffen er bøter og midlertidig beslag av bilen.
Protestene i Iran mot hijab kan faktisk ende med ayatollahenes fall. Forstår man den enorme politiske kraften i hijab?
Er det noe iranske kvinner og menn i dag trenger, er at vi alle nekter å ikle oss dette plagget – uansett hva makten, i dette tilfellet Iran, måtte kreve.
For vet dere hva? Selv oljesmurte penger kan bety mer enn hijab. Akkurat det viser kanskje bildet under, der statssekretær i Olje- og energidepartementet, Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP), er i Emiratene – med sitt lyse flagrende hår. Hun ble ikke avvist – fordi kunnskapen telte mer.
Og så må vi kunne forvente at vi slipper flere pinlige opptrinn som dette, fra svensk og nederlandsk regjering.
