Befolkningseksplosjonen på det afrikanske kontinentet vil føre til en enorm innvandring til Europa, mener fransk-amerikanske Stephen Smith. Den tidligere journalisten Smith er professor i antropologi og Afrika-ekspert, og er aktuell med boken The rush to Europe (La ruée vers l’Europe: La jeune Afrique en route pour le Vieux Continent).
Fra 9 til 150-200 millioner?
Smiths prognoser ble nevnt i Frankrikes president Emmanuel Macrons TV-overførte tale til befolkningen i forrige uke. Europa står overfor en historisk masseinnvandring, sa Macron, og la til at Europas skjebne er bundet til Afrika.
Stephen Smith er ikke alene om advare om en kommende folkevandring til Europa. I januar 2015 advarte tre ledende europeiske demografer og professorer – britiske David Coleman, danske Poul Christian Matthiessen og nederlandske Dick van de Kaa – om at den da historisk høye tilstrømningen til Europa bare ville være et skvulp i forhold til hva som kunne komme fremover. De påpekte at Europa ikke kan fortsette å ta i mot befolkningsoverskuddet fra mislykkede stater i Midtøsten og på det afrikanske kontinentet. Deres råd var at EU måtte gå foran for å få endret den foreldede Flyktningkonvensjonen fra 1951, for øvrig samme råd som Fremskrittspartiets Bærekraftutvalg fremmet i sin rapport høsten 2013.
Professor Smith mener at dagens ni millioner afrikanske innvandrere i Europa vil øke til mellom 150 og 200 millioner i løpet av de neste 30 år. Masseinnvandringen vil i all hovedsak være finansiert av europeisk bistand. I likhet med professor i økonomi og offentlig politikk, direktør ved Centre for the Study of African Economies ved Oxford University og forfatter av boken «Exodus», Paul Collier, påpeker Smith at økonomisk vekst i hjemlandet fører til økt utvandring, rett og slett fordi flere får råd til det.
Eurostat: 77 millioner
Smiths prognoser er således langt høyere enn EUs egne. I 2016 anslo Eurostat at nettoinnvandringen til Europa vil øke kontinuerlig fra dagens nivå og ikke begynne å avta før i 2036. Dersom den daværende trenden holdt seg, ville det innen 2069 – om 51 år – ha ankommet 77 millioner nye innvandrere til Europa.
Befolkningsveksten på det afrikanske kontinentet er nærmest ufattelig, og den skjer svært raskt. Ifølge FNs kontor for befolkningsprognoser vil Afrikas befolkning fordoble seg til 2,5 milliarder innen 2050, altså innen 32 år. Denne projeksjonen er attpåtil bygget på forventningen om at fertilitetsraten vil falle til 2,5 barn innen dette århundret, en forutsetning som ikke har slått til noe sted for Afrikas vedkommende.
Bare i 2015 alene økte befolkningen på det afrikanske kontinentet med 30 millioner. Innen 2050 vil den årlige veksten være på 42 millioner mennesker. Den totale fertilitetsraten på det afrikanske kontinentet er hele 88 prosent høyere enn i resten av verden. Ifølge FN vil den raskeste veksten vil finne sted i verdens 49 minst utviklede land. Befolkningene i Mali, Niger, Somalia, Tanzania og Zambia forventes å femdoble seg innen 2100. Nigerias befolkning alene forventes å overstige USAs i løpet av de neste 32 årene.
Nigeria er i dag sammen med Guinea, Bangladesh, Elfenbenskysten og Gambia de største enkeltgruppene som tar seg ulovlig inn i Europa over Middelhavet.
Nigerias befolkning vil for eksempel øke fra dagens 190 millioner til 400 millioner i 2050. Det skyldes skyhøye fødselsrater (5,5 barn per kvinne). Ifølge lektor ved Center for Afrika-studier, Stig Jensen, er landet allerede ute av stand til å brødfø sin egen befolkning. Hvordan vil det se ut i 2050?
For å få en viss peiling på hva vi er oppe mot og hva politikere forsøker å innbille oss at Europa skal klare å bøte på: alene i Nigeria er antallet arbeidsledige 26 millioner. Det er faktisk flere enn alle borgerne i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island til sammen.
Slutten for Europas velferdsstater
Den forespeilede masseinnvandringen vil i så fall gjøre slutt på Europas velferdsstater, mener Smith, som påpeker at masseinnvandring og generøse trygdeytelser ikke er kompatibelt.
Smiths mening deles av Jeffrey Sachs, som i 2015 advarte mot utviklingen. Sachs, som er en av verdens ledende utviklingsøkonomer, direktør ved FNs senter for bæredyktig utvikling og FNs nettverk for gjennomføring av verdensmålene, samt professor i bæredyktig utvikling ved Colombia universitet, mener at migrasjon er et av verdens absolutt største problemer, men at det står ikke på den internasjonale dagsorden fordi det er for vanskelig. – Ingen vet hva man skal gjøre med det, sa han og konstaterte at det har store omkostninger for de europeiske velferdssamfunnene å la migrantene komme.
Han advarte også om at det er umulig å ha åpne grenser og samtidig opprettholde en generøs velferdsstat. I tillegg advarte han om utviklingen av det Europa allerede har begynt å merke: de etniske og religiøse spenningene som følger med massiv innvandring. Sachs oppfatter Afrikas demografiske kurs som «voldsomt foruroligende».
Smith og Sachs støttes av professor i nasjonaløkonomi ved Harvard universitet George Borjas, som er en av verdens ledende autoriteter på arbeidsmarkedsøkonomi med særlig fokus på innvandring. Han advarer om at mens eliten og øvrige velbemidlede tjener på masseinnvandringen av lavkvalifisert arbeidskraft, sitter nær sagt alle andre grupper i samfunnet igjen med lavere lønn, fortrengning på arbeidsmarkedet, splittelse og sosiale samt kulturelle konflikter. Forskjellene og kløftene i samfunnet vil uvegerlig øke, spenninger mellom grupper likeså.
Hallo, er det noen hjemme?
Det er ikke godt å si hva Europas politiske ledelse vil gjøre med situasjonen; det er dessverre ikke fritt for at det sniker seg inn en følelse av at de kniper øynene hardt igjen og håper at den løser seg av seg selv. Men man skal være bra bortreist hvis man klarer å innbille seg at den økonomiske, politiske og sosiale utviklingen på det afrikanske kontinentet på noen måte skal klare å holde tritt med den rekordraske befolkningveksten. En storstilt utvandring er en naturlig følge – og svært mange har satt og vil sette kursen for et Europa med åpne, ubeskyttede grenser.
De ankommer et kontinent som allerede har 20 millioner arbeidsledige, et arbeidsmarked som i liten grad har bruk for dem og hvor majoriteten av vertsbefolkningen heller ikke ønsker dem velkommen.
Man trenger ikke være Snåsamannen for å se at mørke skyer samler seg i horisonten. Vi lever sannelig i spennende tider.